1Li Kâcuaß quixye re laj Jeremías:
1Dette er det ord som kom til Jeremias fra Herren:
2—Chacuabi chi us li cßaßru naxye saß li contrato ut tâye resil reheb li cuanqueb Judá ut reheb ajcuiß li cuanqueb Jerusalén.
2Hør denne pakts ord og tal til Judas menn og til Jerusalems innbyggere!
3Tâye reheb: Joßcaßin xye li Kâcuaß lix Dioseb laj Israel. Tzßektânanbil li ani incßaß naxbânu li cßaßru naxye saß li contrato aßin.
3Og du skal si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Forbannet være den mann som ikke hører denne pakts ord,
4Aßan li contrato li quinbânu riqßuineb lê xeßtônil yucuaß nak quicuisiheb aran Egipto saß li naßajej li chanchan horno li lochlo xamlel. Lâin quinye reheb, “Chex-abînk chicuu ut têbânu chixjunil li cßaßru ninye êre. Cui têbânu aßan, lâexak lin tenamit ut lâinak lê Dios.
4den som jeg bød eders fedre den dag jeg førte dem ut av Egyptens land, av jernovnen, da jeg sa: Hør på min røst og gjør disse ting i ett og alt således som jeg byder eder, så skal I være mitt folk, og jeg vil være eders Gud,
5Cui lâex têbânu li cßaßru tinye êre, lâin tinbânu li quinye reheb lê xeßtônil yucuaß riqßuin juramento. Quinye nak tinqßue reheb jun li châbil naßajej li na-el cuiß chi us li racuîmkeb. Aßan li naßajej li cuanquex cuiß anakcuan,” chan li Dios. Ut lâin quinye re li Dios: —Joßcan taxak, at Kâcuaß.—
5så jeg kan holde den ed jeg svor eders fedre, at jeg vilde gi dem et land som flyter med melk og honning, således som det kan sees på denne dag. Og jeg svarte: Amen, Herre!
6Ut li Kâcuaß quixye cue: —Tâye li âtin aßin saß eb li tenamit li cuanqueb Judá ut saß li tenamit Jerusalén. Tâye reheb chi joßcaßin: Abihomak li cßaßru naxye li contrato aßin ut têbânu li cßaßru naxye.
6Og Herren sa til mig: Rop ut alle disse ord i Judas byer og på Jerusalems gater og si: Hør denne pakts ord og gjør efter dem!
7Chalen nak queßcuisi chak lê xeßtônil yucuaß Egipto ut toj chalen anakcuan lâin nabal sut quebinkßus. Chalen junxil yôquin chak chixyebal reheb: Cherabihak li cßaßru ninye.
7For jeg vidnet for eders fedre den dag jeg førte dem op fra Egyptens land, og helt til denne dag, tidlig og sent, og sa: Hør på min røst!
8Abanan eb aßan incßaß queßrabi li cßaßru quinye. Queßxbânu ban li mâusilal li queßraj xbânunquil eb aßan. Joßcan nak tinqßue saß xbêneb li raylal li quinye chak saß li contrato.
8Men de hørte ikke og vendte ikke sitt øre til; de fulgte hver sitt onde, hårde hjerte; så lot jeg komme over dem alle denne pakts ord, som jeg hadde befalt dem å holde, men som de ikke hadde holdt.
9Li Kâcuaß quixye: —Eb li cuanqueb Judá ut eb li cuanqueb Jerusalén yôqueb chixcßûbanquil chanru nak tineßxtzßektâna.
9Og Herren sa til mig: Det er funnet en sammensvergelse blandt Judas menn og blandt Jerusalems innbyggere.
10Queßxbânu li mâusilal joß queßxbânu lix xeßtônil yucuaßeb. Eb lix xeßtônil yucuaßeb incßaß queßraj abînc chicuu. Queßxlokßoniheb li jalanil dios. Joßcan ajcuiß yôqueb chixbânunquil eb laj Judá ut eb laj Israel. Nequeßxlokßoniheb li jalanil dios ut yôqueb chi cßanjelac chiruheb. Queßxkßet li contrato li quinbânu riqßuineb lix xeßtônil yucuaß.
10De har vendt tilbake til sine forfedres misgjerninger, de som ikke vilde høre mine ord, og de har fulgt andre guder og dyrket dem; Israels hus og Judas hus har brutt den pakt som jeg gjorde med deres fedre.
11Joßcan nak lâin tinqßue li raylal saß xbêneb ut incßaß chic târûk teßxcol ribeb chiru. Usta nequeßyâbac chixtzßâmanquil xtenkßanquileb, abanan lâin incßaß tincuabi lix tijeb.
11Derfor sier Herren så: Se, jeg fører en ulykke over dem, som de ikke kan komme unda, og når de roper til mig, vil jeg ikke høre på dem.
12Eb li tenamit li cuanqueb Judá ut eb li cuanqueb Jerusalén teßxic riqßuineb li yîbanbil dios li nequeßxcßat pom chiru. Teßxtzßâma xtenkßanquil chiruheb, abanan incßaß teßtenkßâk xbaneb lix dioseb nak cuanqueb saß raylal.
12Og Judas byer og Jerusalems innbyggere skal gå avsted og rope til de guder som de brenner røkelse for; men de skal ikke frelse dem i deres ulykkes tid.
13Lâex aj Judá, kßaxal nabaleb lê jalanil dios joß xqßuialeb lê tenamit. Ut lâex aj Jerusalén, kßaxal nabal li artal xeyîb joß xqßuial li be saß lê tenamit. Xeyîbeb li artal re xcßatbal li pom chiru li dios Baal, li kßaxal yibru.
13For så mange som dine byer er, så mange er dine guder, Juda, og så mange som Jerusalems gater er, så mange alter har I reist for den skammelige avgud, alter til å brenne røkelse på for Ba'al.
14Mattijoc chirixeb li tenamit aßin chi moco tâtzßâma usilal saß xbêneb. Lâin incßaß tincuabi nak teßxyâba incßabaß nak cuanqueb saß raylal.
14Og du skal ikke bede for dette folk og ikke opløfte klagerop og bønn for dem; for jeg hører ikke når de roper til mig for sin ulykkes skyld.
15Li Kâcuaß quixye ajcuiß: —¡Eb li tenamit li ninra yôqueb chixbânunquil li mâusilal! ¿Ma xcßulubeb ta biß aßan nak teßchâlk saß lin templo? ¿Ma târûk ta biß teßxcol ribeb chiru li tojba mâc xban li tib li nequeßxmayeja? ¿Ma naru ta biß teßxcßojob xchßôleb riqßuin aßan?
15Hvad har min elskede å gjøre i mitt hus? Vil de mange gjøre skammelige gjerninger og mene at det hellige offerkjøtt skal ta det bort fra dig? Når du gjør ondt, da jubler du.
16Junxil lâin xebinjuntakßêta riqßuin jun li cheß olivo li naûchin chi nabal. Abanan xban nak incßaß useb xnaßleb lâin tinsach ruheb. Chanchan nak natokeß rukß li cheß xban li câk-sut-ikß ut nacßateß.
16Et grønt oljetre prydet med fager frukt kalte Herren dig; under stort og veldig bulder tender han ild på det, og dets grener brytes itu.
17Lâin li nimajcual Dios. Lâin quinsicßoc ruheb ut lâin ajcuiß xinyehoc reheb nak teßxcßul li raylal aßin xban nak eb laj Judá ut eb laj Israel xeßxchikß injoskßil riqßuin xcßatbal li pom chiru li yîbanbil dios Baal, chan li Dios.
17Og Herren, hærskarenes Gud, som plantet dig, har talt ondt over dig for den ondskaps skyld som Israels hus og Judas hus har gjort, så de har vakt min harme ved å brenne røkelse for Ba'al.
18Laj Jeremías quixye: —Li Kâcuaß quixcßut chicuu nak eb li xicß nequeßiloc cue yôqueb chixcßûbanquil chanru nak teßxbânu raylal cue.
18Herren lot mig få vite det*, og jeg vet det; da lot du mig se deres gjerninger. / {* mine fienders onde råd imot mig; JER 11, 19.}
19Lâin chanchanin jun li carner li yô chi cßamecß chi camsîc. Mâcßaß saß inchßôl nak yôqueb chixcßûbanquil chanru nak tineßxcamsi. Yôqueb chixyebal, “Kacamsihak li cuînk aßin joß nak nayoqßueß li cheß li cuan ru. Kisihak chi jun aj cua saß ruchichßochß re nak mâ ani chic tâjulticânk re,” chanqueb.
19Og jeg var som et spakferdig lam som føres bort for å slaktes, og jeg visste ikke at de hadde uttenkt onde råd mot mig og sagt: La oss ødelegge treet med dets frukt og utrydde ham av de levendes land, så ingen mere kommer hans navn i hu!
20Abanan lâat, at Kâcuaß at nimajcual Dios, lâat nacatrakoc âtin saß tîquilal. Lâat nacanau chanru xnaßleb li junjûnk ut cßaßru cuan saß xcßaßuxeb. Nacuaj nacuil nak tâqßue rêkaj reheb li mâusilal nequeßxbânu. Lâin nincanab cuib saß âcuukß lâat.
20Men Herren, hærskarenes Gud, er en rettferdig dommer, han prøver nyrer og hjerte; jeg skal se din hevn over dem; for jeg har lagt min sak frem for dig.
21Aßut eb li cuânk li cuanqueb Anatot li queßraj incamsinquil, queßxye cue nak incßaß chic tinâtinak saß xcßabaß li Kâcuaß re nak incßaß tineßxcamsi, chan laj Jeremías.
21Derfor sier Herren så om Anatots menn, som står dig efter livet og sier: Du skal ikke profetere i Herrens navn, forat du ikke skal dø for vår hånd,
22Joßcan nak li Dios quixye: —Lâin tinqßueheb chixtojbal lix mâqueb. Eb li sâj cuînk teßcamsîk chi chßîchß saß li plêt ut eb li ralal xcßajoleb li toj sâjeb teßcâmk xban xtzßocajiqueb.Lâin xinxakab li cutan nak tâchâlk li raylal saß xbêneb laj Anatot. Nak tâcuulak xkßehil mâ jun chic tâcolekß, chan li Kâcuaß.
22- derfor sier Herren, hærskarenes Gud, så: Se, jeg vil hjemsøke dem; deres unge menn skal dø ved sverd, deres sønner og døtre skal dø av sult,
23Lâin xinxakab li cutan nak tâchâlk li raylal saß xbêneb laj Anatot. Nak tâcuulak xkßehil mâ jun chic tâcolekß, chan li Kâcuaß.
23og de skal ikke ha noget tilbake; for jeg fører ulykke over Anatots menn i det år de blir hjemsøkt.