1Nak yô xlaje chihab roquic chokß xreyeb laj Judá laj Sedequías, li Kâcuaß quiâtinac cuißchic riqßuin laj Jeremías. Aßin quicßulman nak yô cuakxaklaju chihab roquic chokß rey laj Nabucodonosor aran Babilonia.
1Dette er det ord som kom til Jeremias fra Herren i Judas konge Sedekias' tiende år, det er Nebukadnesars attende år.
2Lix soldado laj Nabucodonosor yôqueb chi pletic riqßuineb laj Jerusalén. Ut laj Jeremías cuan chi prêxil saß li nebâl re li cab li nequeßcuan cuiß eb li nequeßcßacßalen re lix palacio lix reyeb laj Judá.
2Dengang holdt Babels konges hær Jerusalem kringsatt, og profeten Jeremias var innestengt i vaktgården i Judas konges hus;
3Laj Sedequías lix reyeb laj Judá quixqßue chi prêxil laj Jeremías xban li cßaßru quixye. Laj Sedequías quixye re: —¿Cßaßut nak yôcat chixyebal nak li Kâcuaß tixkßaxtesi li tenamit aßin saß rukß lix reyeb laj Babilonia ut târêchani?
3der hadde Judas konge Sedekias stengt ham inne med de ord: Hvorfor profeterer du og sier: Så sier Herren: Se, jeg gir denne by i Babels konges hånd, og han skal innta den,
4Lâat yôcat chixyebal nak lâin lix reyeb laj Judá incßaß tincolekß saß rukßeb laj Babilonia. Tinkßaxtesîk ban saß rukß lix reyeb laj Babilonia ut toâtinak chi kibil kib ut takacaßya kib.
4og Judas konge Sedekias skal ikke undkomme av kaldeernes hånd, men han skal overgis i Babels konges hånd, og han skal tale med ham munn til munn og se ham øie til øie,
5Tinixcßam toj Babilonia ut aran tincanâk toj nak li Kâcuaß tixbânu li cßaßru târaj riqßuineb. Cui topletik riqßuineb laj Babilonia, incßaß tonumtâk saß xbêneb, chancat.—
5og han skal føre Sedekias til Babel, og der skal han være til jeg tar mig av ham, sier Herren; når I strider mot kaldeerne, skal I ikke ha lykken med eder.
6Quixye laj Jeremías: —Li Kâcuaß quixye cue:
6Og Jeremias sa: Herrens ord er kommet til mig, og det lød så:
7Laj Hanameel li ralal laj Salum lâ cuican tâchâlk âcuiqßuin chixyebal âcue nak tâlokß chokß âcue lix chßochß li cuan Anatot xban nak lâat li rechßalal ut naru tâlokß, chan cue.
7Se, Hanamel, sønn av din farbror Sallum, kommer til dig og sier: Kjøp min mark i Anatot! For du har innløsningsrett, så du kan kjøpe den.
8Ut joßcan quicßulman. Laj Hanameel, li ralal li cuican quichal cuiqßuin nak cuanquin chi prêxil saß li nebâl re li cab li nequeßcuan cuiß eb li nequeßcßacßalen ut quixye cue: —Lokß chokß âcue li chßochß li cuan Anatot li cuan saß xcuênt lix naßajeb li ralal xcßajol laj Benjamín. Naru tâlokß xban nak lâat cuechßalal, chan. Ut lâin xinqßue retal nak li Dios târaj nak tinlokß.
8Og Hanamel, min farbrors sønn, kom til mig i vaktgården efter Herrens ord og sa: Kjøp min mark i Anatot, i Benjamins land! For du har odelsretten, og du har plikten til å løse den inn. Kjøp den! Da forstod jeg at det var Herrens ord.
9Joßcan nak lâin quinlokß riqßuin laj Hanameel li chßochß li cuan Anatot. Caßchßin mâ mero libra li plata li quintoj cuiß.
9Og jeg kjøpte marken av Hanamel, min farbrors sønn, i Anatot, og jeg veide ut sølvet til ham, sytten sekel sølv.
10Xinbis li plata saß li bisleb. Xintzßîba li hu ut xinqßue sello chiru ut xincßut chiruheb li testigo.
10Og jeg skrev det i et brev og forseglet det og tok vidner, og jeg veide sølvet i vektskåler.
11Chirix aßan xincßam li cuib chi hu, li cuan sello chiru, joß ajcuiß li mâcßaß sello chiru.
11Så tok jeg kjøpebrevet, både det forseglede med avtalen og vilkårene, og det åpne,
12Ut xinqßue li hu aßin re laj Baruc, li ralal laj Nerías, li ri laj Maasías, chiru laj Hanameel li ralal li cuican, ut chiruheb li testigo li queßxtzßîba xcßabaßeb saß lix huhul li chßochß ut chiruheb ajcuiß chixjunileb laj judío li cuanqueb saß li nebâl re li cab li cuanquin cuiß chi prêxil.
12og jeg overgav kjøpebrevet til Baruk, sønn av Nerija, sønn av Mahseja, i nærvær av min frende Hanamel og de vidner som hadde skrevet sine navn i kjøpebrevet, og alle de jøder som satt i vaktgården.
13Xinqßue li hu re laj Baruc ut xinchakßrabi ut xinye re:
13Og i deres nærvær gav jeg Baruk dette pålegg:
14—Joßcaßin quixye li Kâcuaß lix Dioseb laj Israel. Cßam li hu aßin, lix huhul li chßochß li xinlokß, li cuan sello chiru, joß ajcuiß li mâcßaß sello chiru, ut tâxoc saß junak li chßochß cuc re nak mâcßaß teßxcßul.
14Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ta disse brev, dette forseglede kjøpebrev og dette åpne brev, og legg dem i et lerkar, så de kan holde sig lang tid!
15Bânu chi joßcan xban nak li Kâcuaß li nimajcual Dios, lix Dioseb laj Israel naxye chi joßcaßin: Tâcuulak xkßehil nak tâlokßmânk cuißchic li ochoch, li cßalebâl ut lix naßaj li acuîmk uvas saß li naßajej aßin, chan.
15For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ennu en gang skal det kjøpes hus og marker og vingårder i dette land.
16Nak ac quinqßue li hu re laj Baruc li ralal laj Nerías, quintijoc chiru li Dios ut quinye re:
16Og da jeg hadde overgitt kjøpebrevet til Baruk, Nerijas sønn, bad jeg til Herren og sa:
17—At Kâcuaß, at nimajcual Dios, kßaxal nim lâ cuanquil. Lâat catyîban re li choxa ut li ruchichßochß riqßuin xnimal âcuanquil. Mâcßaß chßaßaj châcuu lâat.
17Akk, Herre, Herre! Se, du er den som har gjort himmelen og jorden ved din store kraft og ved din utrakte arm; ingen ting er for vanskelig for dig,
18Lâat nacacuuxtânaheb ru li qßuila okßob chi cristian, abanan nacatakla li raylal saß xbên li tenamit re nak teßxtoj rix xmâqueb lix naß xyucuaßeb. At Kâcuaß, “Nimajcual Dios” âcßabaß ut kßaxal nim lâ cuanquil.
18du som gjør miskunnhet imot tusen ledd og gjengjelder fedrenes misgjerning på deres barn efter dem, du store, du veldige Gud, hvis navn er Herren, hærskarenes Gud,
19Kßaxal lokß li nacacßûb ru ut sachba chßôlej li nacabânu riqßuin xnimal lâ cuanquil. Lâat nacacuil chixjunil li nequeßxbânu li cristian. Ut nacaqßue xkßajcâmunquil li junjûnk aß yâl chanru lix yehom xbânuhom.
19du som er stor i råd og mektig i gjerning, du hvis øine er oplatt over alle menneskebarns veier for å gi enhver efter hans ferd og efter hans gjerningers frukt,
20Cabânu li sachba chßôlej ut li milagros aran Egipto. Ut chalen toj anakcuan yôcat chixbânunquil li sachba chßôlej arin Israel ut saß chixjunil li ruchichßochß. Joßcan nak naqßueheß âlokßal toj chalen anakcuan.
20du som gjorde tegn og under i Egyptens land og helt til denne dag, både med Israel og med andre mennesker, og gjorde dig et navn, således som det sees på denne dag,
21Riqßuin sachba chßôlej ut milagro cacuisiheb chak lâ tenamit Israel aran Egipto. Riqßuin lâ cuanquil cacßut lâ joskßil chiruheb li xicß nequeßiloc âcue ut caqßue xxiuheb.
21og førte ditt folk Israel ut av Egyptens land ved tegn og under og med sterk hånd og utrakt arm og med stor forferdelse
22Caqßue li naßajej aßin reheb joß caye reheb lix xeßtônil yucuaß nak tâbânu. Caqßue li naßajej reheb li na-el cuiß chi us li sahil echej.
22og gav dem dette land som du hadde svoret deres fedre at du vilde gi dem, et land som flyter med melk og honning.
23Queßrêchani li naßajej ut queßxyal xsahil. Abanan incßaß queßxbânu li cßaßru caye reheb, chi moco queßxbânu li naxye saß lâ chakßrab. Incßaß queßxbânu li cßaßru cataklaheb cuiß. Joßcan nak lâat caqßue chixjunil li raylal aßin saß xbêneb.
23Og de kom og tok det i eie, men de hørte ikke på din røst og levde ikke efter dine lover; alt det du hadde pålagt dem å gjøre, gjorde de ikke. Så har du da latt all denne ulykke komme over dem.
24Qßue retal chanru nak yîbanbil li taklebâl re teßxchap cuiß li tenamit. Xban li plêt ut xban li cueßej ut li caki yajel li tixcßul li tenamit aßin tâkßaxtesîk saß rukßeb laj Babilonia. Li cßaßru caye yô chi cßulmânc anakcuan joß yôcat chirilbal.
24Se, fiendenes voller er nådd helt frem til byen, så de kan innta den, og ved sverd, hunger og pest er byen gitt i hendene på kaldeerne, som strider mot den, og det som du har talt, er skjedd; du ser det selv.
25Usta li tenamit tâkßaxtesîk saß rukßeb laj Babilonia, abanan lâat, at Kâcuaß, xaye cue: Lokß li chßochß ut tâbokeb li testigos re nak teßril nak tâtoj, chancat.—
25Og allikevel, enda byen er gitt i kaldeernes hånd, har du, Herre, Herre, sagt til mig: Kjøp marken for penger og ta vidner på det!
26Li Kâcuaß quiâtinac cuißchic riqßuin laj Jeremías ut quixye re:
26Da kom Herrens ord til Jeremias, og det lød så:
27—Abi li cßaßru tinye âcue. Lâin li Kâcuaß lix Dioseb chixjunileb li cuanqueb saß ruchichßochß. Ut chicuu lâin mâcßaß chßaßaj xbânunquil.
27Se, jeg er Herren, alt kjøds Gud; skulde nogen ting være for vanskelig for mig?
28Joßcan nak li Kâcuaß xye chi joßcaßin: Lâin tinkßaxtesi li tenamit aßin saß rukßeb laj Babilonia ut saß rukß lix reyeb toj retal teßrêchani.
28Derfor sier Herren så: Se, jeg gir denne by i kaldeernes hånd og i Babels konge Nebukadnesars hånd, og han skal innta den.
29Eb laj Babilonia teßchâlk chi pletic saß li tenamit aßin ut teßrêchani. Teßxcßat li tenamit ut teßxcßat ajcuiß eb li cab li queßxlokßoni cuiß lix dios Baal nak queßxcßat lix pomeb chiru. Ut queßxhoy li vino chiruheb li jalanil dios. Joßcan nak queßxchikß injoskßil.
29Og kaldeerne, som strider mot denne by, skal komme og tende ild på den og opbrenne den og de hus på hvis tak det har vært brent røkelse for Ba'al og utøst drikkoffer for andre guder for å vekke min harme.
30Eb laj Israel ut eb laj Judá junes mâusilal nequeßxbânu chicuu chalen chak saß xsâjilaleb. Ut nequeßxchikß injoskßil riqßuin li jalanil dios li nequeßxyîb.
30For helt fra sin ungdom av har Israels barn og Judas barn bare gjort det som er ondt i mine øine; Israels barn har ikke gjort annet enn å vekke min harme ved sine henders verk, sier Herren.
31Chalen nak quiticla chak xyîbanquil li tenamit aßin ut toj chalen anakcuan junes xqßuebal injoskßil nequeßxbânu. Xban aßan tinsach ru li tenamit aßin.
31For til vrede og harme har denne by vært mig like fra den dag da de bygget den, og til denne dag, så jeg må ta den bort fra mitt åsyn
32Xban chixjunil li mâusilal li xeßxbânu eb laj Israel ut eb laj Judá, xeßxchikß injoskßil. Xeßxchikß ajcuiß injoskßil lix reyeb ut eb li nequeßtenkßan reheb, joß eb ajcuiß laj tij ut eb li profetas ut eb li cuanqueb Judá ut eb li cuanqueb Jerusalén.
32for all den ondskap som Israels barn og Judas barn har gjort for å vekke min harme, de, deres konger, deres høvdinger, deres prester og deres profeter, Judas menn og Jerusalems innbyggere.
33Xineßxtzßektâna xban nak incßaß queßraj rabinquil lix kßusbaleb. Lâin rajlal xincßut lix yâlal chiruheb, abanan incßaß queßabin chicuu.
33De vendte ryggen og ikke ansiktet til mig; og jeg lærte dem tidlig og sent, men de hørte ikke på mig og tok ikke imot tukt.
34Queßxmux ban ru lin templo li ninlokßonîc cuiß nak queßxqßue lix yîbanbil dios li kßaxal yibru chi saß.
34Men de satte sine vederstyggelige ting i det hus som er kalt med mitt navn, og gjorde det urent.
35Queßxyîb li naßajej li najt xteram re teßxlokßoni cuiß li yîbanbil dios Baal saß li ru takßa re Ben-hinom ut re ajcuiß nak teßxcßat chokß xmayejeb eb li ralal xcßajol chiru lix dios Moloc. Lâin incßaß quinye reheb nak teßxbânu aßan, chi moco quincßoxla nak teßxbânu li mâusilal aßan li kßaxal yibru nak queßxcßam xbeheb laj Judá chi mâcobc.
35Og de bygget offerhaugene for Ba'al i Hinnoms sønns dal for å la sine sønner og døtre gå gjennem ilden for Molok, enda jeg ikke hadde pålagt dem det, og det ikke var opkommet i mitt hjerte at de skulde gjøre denne vederstyggelighet; og således fikk de Juda til å synde.
36At Jeremías, lâat yôcat chixyebal nak li tenamit aßin tâkßaxtesîk saß rukßeb laj Babilonia xban li plêt, li cueßej ut li caki yajel. Abanan, aßan aßin li ninye lâin li Kâcuaß lix Dioseb laj Israel.
36Men derfor* sier Herren, Israels Gud, nu så om denne by om hvilken I sier: Den er gitt i Babels konges hånd ved sverd og hunger og pest: / {* JER 32, 27.}
37Relic chi yâl lâin tinchßutubeb lin tenamit saß chixjunil li naßajej li xinjeqßuiheb cuiß nak yô injoskßil saß xbêneb. Quinjeqßuiheb xban nak kßaxal quinumta lin joskßil saß xbêneb. Lâin tincßameb cuißchic saß li naßajej aßin ut tinqßueheb chi cuânc saß tuktûquil usilal.
37Se, jeg samler dem fra alle de land som jeg drev dem bort til i min vrede og harme og min store fortørnelse, og jeg vil føre dem tilbake til dette sted og la dem bo trygt.
38Aßanakeb lin tenamit ut lâinak lix Dioseb.
38Og de skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.
39Lâin tinqßue saß xchßôleb nak caßaj cuiß lâin tineßxlokßoni chi junaj xchßôleb. Ut junelic teßxxucua cuu re nak us teßêlk joß eb ajcuiß li ralal xcßajol li teßcuânk mokon.
39Og jeg vil gi dem ett hjerte og lære dem en vei til å frykte mig alle dager, så det må gå dem vel, dem og deres barn efter dem.
40Lâin tinbânu jun li contrato riqßuineb ut xakxôk xcuanquil chi junelic. Incßaß tincanab xbânunquil li usilal reheb ut tinqßue saß xchßôleb nak teßxxucua cuu re nak incßaß chic tineßxtzßektâna.
40Og jeg vil oprette en evig pakt med dem at jeg ikke vil dra mig tilbake fra dem, men gjøre vel imot dem, og frykt for mig vil jeg legge i deres hjerte, så de ikke skal gå bort fra mig.
41Tâsahokß saß inchßôl chixbânunquil usilal reheb. Ut tinqßueheb chi cuânc saß li naßajej aßin. Relic chi yâl tinbânu aßin chi anchal inchßôl ut chi anchal inmetzßêu.
41Og jeg vil glede mig over dem og gjøre vel imot dem, og jeg vil plante dem i dette land i trofasthet, av hele mitt hjerte og av hele min sjel.
42Aßan aßin li naxye li Kâcuaß: Joß nak quinqßue li nimla raylal aßin saß xbêneb li tenamit, joßcan ajcuiß nak lâin tinbânu chixjunil li usilal aßin reheb joß xinyechißi reheb.
42For så sier Herren: Likesom jeg har latt all denne store ulykke komme over dette folk, således vil jeg også la alt det gode komme over dem som jeg har lovt dem.
43Teßxlokß cuißchic xchßochßeb saß li naßajej aßin, li xaye nak mâcßaß cuan chiru. Mâcßaß cuan chi saß, chi moco li cristian, chi moco li xul xban nak li chßochß quikßaxtesîc reheb laj Babilonia.Eb li chßochß teßlokßmânk riqßuin tumin ut tâyîbâk xhuhileb. Ut teßxqßue li sello chiru li hu. Ut cuânkeb li testigos. Aßin tâcßulmânk saß lix naßajeb li ralal xcßajol laj Benjamín li cuanqueb chi xjun sutam Jerusalén, joß ajcuiß saß eb li tenamit Judá ut saß eb li tenamit li cuanqueb saß eb li naßajej li tzûl ru ut saß eb li tenamit li cuanqueb Sefela ut saß eb li tenamit li cuanqueb Neguev. Tâuxmânk chi joßcan xban nak lâin tinsukßisiheb cuißchic saß xnaßajeb li queßcßameß chi prêxil, chan li Kâcuaß.
43Og det skal kjøpes marker i dette land om hvilket I sier: Det er en ørken, uten mennesker og dyr, det er gitt i kaldeernes hånd.
44Eb li chßochß teßlokßmânk riqßuin tumin ut tâyîbâk xhuhileb. Ut teßxqßue li sello chiru li hu. Ut cuânkeb li testigos. Aßin tâcßulmânk saß lix naßajeb li ralal xcßajol laj Benjamín li cuanqueb chi xjun sutam Jerusalén, joß ajcuiß saß eb li tenamit Judá ut saß eb li tenamit li cuanqueb saß eb li naßajej li tzûl ru ut saß eb li tenamit li cuanqueb Sefela ut saß eb li tenamit li cuanqueb Neguev. Tâuxmânk chi joßcan xban nak lâin tinsukßisiheb cuißchic saß xnaßajeb li queßcßameß chi prêxil, chan li Kâcuaß.
44De skal kjøpe marker for penger og skrive kjøpebrev og forsegle dem og ta vidner, i Benjamins land og i landet omkring Jerusalem og i Judas byer, både byene i fjellbygdene og byene i lavlandet og byene i sydlandet; for jeg vil gjøre ende på deres fangenskap, sier Herren.