¹Li Kâcuaß quixye reheb: —Lâex aj Israel, cui têraj sukßîc cuiqßuin tento têcanab xlokßoninquil li yîbanbil dios li cßajoß xyîbal ru. Ut incßaß chic têcßoxla incanabanquil.—

¹Dersom du vender om, Israel, sier Herren, skal du få komme tilbake til mig, og dersom du tar dine vederstyggeligheter bort fra mitt åsyn, skal du ikke vanke hjemløs om,

²Cui têtzßektânaheb li yîbanbil dios naru têbânu li juramento saß incßabaß lâin li yoßyôquil Dios. Têbânu saß xyâlal ut saß tîquilal. Ut saß incßabaß lâin chixjunileb li tenamit teßosobtesîk ut tineßxlokßoni, chan li Dios.

²og sverger du: Så sant Herren lever! i sannhet, med rett og rettferdighet, da skal hedningefolk velsigne sig i ham og rose sig av ham.

³Li Kâcuaß quixye reheb laj Judá ut eb laj Jerusalén: —Checanabak chi oc li cuâtin saß lê cßaßux ut mêcacuubresi lê chßôl. Chanchan nak nayamtesîc li chßochß re nak li iyaj incßaß tâauhekß saß xyânk li qßuix.

³For så sier Herren til Judas menn og til Jerusalem: Bryt eder nytt land og så ikke blandt torner!

⁴Lâex aj Judá ut lâex aj Jerusalén, isihomak li yibru naßleb li cuan saß lê chßôl ut kßaxtesihomak êrib chi tzßakal saß cuukß lâin li Kâcuaß lê Dios. Chanchan nak na-uxman li circuncisión. Cui incßaß têbânu li cßaßru ninye, lâin tinjoskßokß êriqßuin xban li mâusilal li nequebânu. Ut incßaß tânumekß lin joskßil saß êbên. Chanchanak li xam li incßaß nachup, chan li Kâcuaß.

⁴Omskjær eder for Herren og ta bort eders hjertes forhud, I Judas menn og Jerusalems innbyggere, forat ikke min harme skal fare ut som ild og brenne, uten at nogen slukker, for eders onde gjerningers skyld!

⁵Laj Jeremías quixye: —Yâbasihomak li trompeta yalak bar saß li naßajej aßin. Japomak êre chi cau ut têye reheb li tenamit Judá ut Jerusalén nak teßxic saß eb li tenamit li ac cauresinbileb re teßxcol cuiß ribeb.

⁵Forkynn det i Juda og kunngjør det i Jerusalem og si: Støt i basun i landet! Rop ut med full røst og si: Samle eder og la oss gå inn i de faste byer!

⁶Cßutumakeb li be li naxic Sión. Tex-êlelik chi junpât re têcol êrib xban nak saß li norte tâchâlk chak li raylal li tixqßue li Kâcuaß saß êbên. Tâsachekß ru chixjunil.

⁶Løft op banner bortimot Sion, flytt bort, stans ikke! Jeg lar ulykke komme fra nord og stor ødeleggelse.

⁷Yô chi châlc li tâsachok re lê tenamit. Chanchan jun li cakcoj ac x-el saß xnaßaj. Laj sachonel tâchâlk chixsachbal li naßajej Judá. Eb li tenamit teßsachekß ruheb ut mâcßaß chic cristian tâcanâk chi saß.

⁷En løve er steget op fra sitt kratt, og folkenes ødelegger har brutt op, har draget ut fra sitt hjem for å gjøre ditt land til en ørken; dine byer skal ødelegges, så ingen bor der.

⁸Qßuehomak kßes ru tßicr chêrix ut texyâbak chi cau xban nak yô xjoskßil li Dios saß xbêneb laj Judá.

⁸Derfor omgjord eder med sekk, klag og skrik! For Herrens brennende vrede har ikke vendt sig fra oss.

⁹Li Kâcuaß quixye: —Saß eb li cutan aßan eb li rey ut eb li nequeßtenkßan re chi taklânc sicsotkeb xbaneb xxiu. Eb laj tij ut eb li profeta tâsachk xchßôleb, chan.

⁹Og på den dag, sier Herren, skal kongens forstand og høvdingenes forstand svikte, og prestene skal forferdes og profetene bli fylt av redsel.

¹⁰Laj Jeremías quixye: —At Kâcuaß, at nimajcual Dios, relic chi yâl lâat xabalakßiheb li tenamit. Xaye nak tâcuânk li tuktûquil usilal, abanan câmc yô chi châlc saß kabên.

¹⁰Da sa jeg: Akk, Herre, Herre! Sannelig, ille har du sveket dette folk og Jerusalem, da du sa: Fred skal bli eder til del. Og nu er sverdet trengt inn i sjelen.

¹¹Tâcuulak xkßehil nak tâyehekß reheb li tenamit aßin ut reheb laj Jerusalén chi joßcaßin: Chanchan jun li tikcual ikß li tâchâlk saß li chaki chßochß. Mâcuaß li kßunil ikß li narisi rix li trigo.

¹¹På den tid skal det sies til dette folk og til Jerusalem: En brennende vind fra de bare hauger i ørkenen blåser mot mitt folks datter, ikke til å kaste eller rense korn med.

¹²Chanchanak jun li cacuil ikß li nasachoc. Joßcan tixbânu li Kâcuaß nak târakok âtin saß xbêneb li tenamit.

¹²Nei, en sterkere vind skal jeg la komme; nu vil også jeg avsi dom over dem.

¹³Qßuehomak retal. Eb li xicß nequeßiloc re li tenamit chanchanakeb li chok nak teßchâlk. Eb li carruaje teßchâlk joß li câk-sut-ikß. Eb li cacuây kßaxal cau teßâlinak chiru li tßiu li narupupic chi junpât. Tokßob xak ku xban nak osocß ke.

¹³Se, som skyer drar han* op, og som stormvind er hans vogner, hans hester er lettere enn ørner; ve oss, vi er ødelagt. / {* fienden. JES 5, 28. HAB 1, 8.}

¹⁴Lâex aj Jerusalén, canabomak xbânunquil li mâusilal re nak naru texcolekß. ¿Joß najtil chic toj yôkex xcßoxlanquil xbânunquil li mâusilal?

¹⁴Tvett ondskapen av ditt hjerte, Jerusalem, så du kan bli frelst! Hvor lenge skal dine syndige tanker bo i ditt indre?

¹⁵Yô chi cuulac resil li raylal li tâcßulmânk toj saß lix naßajeb li ralal xcßajol laj Dan ut toj saß lix naßajeb li ralal xcßajol laj Efraín, li naßajej li tzûl ru.

¹⁵For en røst kommer med tidende fra Dan og varsler ondt fra Efra'ims fjell.

¹⁶Yehomak resil reheb li xnînkal ru tenamit ut reheb laj Jerusalén nak yôqueb chak chi châlc saß najtil tenamit eb li xicß nequeßiloc reheb. Teßxjap reheb nak teßoc chi pletic saß eb li tenamit li cuanqueb Judá.

¹⁶Forkynn det for folkene, kunngjør det for Jerusalem: Voktere kommer fra det fjerne land, og de lar sin røst høre mot Judas byer.

¹⁷Ut teßxsut rix li tenamit Jerusalén. Chanchanakeb li cuînk li nequeßcßacßalen re lix naßajeb li racuîmk. Jerusalén tâsutekß xban nak queßxkßetkßeti ribeb chiru li Kâcuaß.

¹⁷Som markvoktere leirer de sig mot det rundt omkring; for mot mig har det vært gjenstridig, sier Herren.

¹⁸Lâex aj Judá, yôquex chixcßulbal li raylal aßin xban li mâusilal xebânu. Xban lê mâc nak yôquex chixcßulbal li raylal aßin ut nayotßeß êchßôl xban.

¹⁸Din ferd og dine gjerninger har voldt dig dette; dette er frukten av din ondskap, at det er bittert, at det når like til ditt hjerte.

¹⁹Kßaxal ra cuanquin. Incßaß chic nincuy. Cau na-ecßan li cuâm. Chanchan êlc re saß xnaßaj. Incßaß naru tincanâk chi incßaß tinâtinak xban nak yôquin chirabinquil xyâb li trompetas retalil nak ticlâc re li plêt.

¹⁹Mine innvoller, mine innvoller! Jeg pines! Å mitt hjertes vegger! Mitt hjerte bruser i mig, jeg kan ikke tie! For basunlyd, krigsskrik har du hørt, min sjel!

²⁰Tojeß ajcuiß xkacßul jun li raylal ut xchal jun chic saß kabên. Xsacheß ru chixjunil li kanaßaj. Saß junpât xeßsacheß ruheb li kamuhebâl. Ut eb li tßicr xeßpejeß.

²⁰Ødeleggelse på ødeleggelse roper de om; for hele landet er ødelagt; brått er mine telt ødelagt, i et øieblikk mine telttepper.

²¹¿Joß najtil chic tento nak tincuileb nak yôkeb chi pletic? ¿Joß najtil chic tincuabi li xyâbeb li trompeta?

²¹Hvor lenge skal jeg se banneret, skal jeg høre basunlyd?

²²Li Kâcuaß quixye: —Mâcßaßeb xnaßleb lin tenamit. Incßaß nequeßxnau cuu. Chanchaneb li cocßal li mâcßaßeb xnaßleb. Chanchaneb li cocßal li incßaß nequeßxtau xyâlal. Cuanqueb xnaßleb chixbânunquil li mâusilal, abanan incßaß nequeßraj xbânunquil li us, chan.

²²For uklokt er mitt folk, mig kjenner de ikke; de er uvettige barn, og uforstandige er de; de er vise til å gjøre det onde, men å gjøre det gode skjønner de ikke.

²³Laj Jeremías quixye: —Nak quicuil li ruchichßochß, mâcßaß chic cuan chiru. Quicuil li choxa ut mâcßaß chic lix cutan saken.

²³Jeg så jorden, og se, den var øde og tom; jeg så til himmelen, og dens lys var borte.

²⁴Quin-iloc saß eb li tzûl ut quinqßue retal nak yôqueb chi ecßânc saß xnaßajeb. Eb li cocß bol yôqueb chi tßanecß.

²⁴Jeg så fjellene, og se, de bevet, og alle haugene skalv.

²⁵Ut quicuil ajcuiß nak mâcßaß chic cristian saß ruchichßochß ut chixjunileb li xul li nequeßrupupic ac xelajeßcôeb.

²⁵Jeg så, og se, det var intet menneske mere, og alle himmelens fugler var fløiet bort.

²⁶Ut li châbil chßochß quisukßi chaki chßochß. Poßbileb chic li tenamit xban xjoskßil li Kâcuaß.

²⁶Jeg så, og se, den fruktbare mark var en ørken, og alle dens byer var brutt ned av Herren, av hans brennende vrede.

²⁷Li Kâcuaß quixye nak tixsach ru lix chßochßeb. Abanan incßaß tixsach ruheb chi junaj cua.

²⁷For så sier Herren: En ørken skal hele landet bli; men jeg vil ikke gjøre aldeles ende på det.

²⁸Târahokß xchßôl li ruchichßochß ut tâkßojyînokß ru li choxa. Li Kâcuaß quixye nak tâcßulmânk chi joßcan ut aßan incßaß tixjal xcßaßux.

²⁸Derfor skal jorden sørge, og himmelen der oppe sortne, fordi jeg har talt det og villet det så, og jeg angrer det ikke og tar det ikke tilbake.

²⁹Chixjunileb li cuanqueb saß eb li tenamit teßêlelik nak teßrabi xyâb rokeb li cacuây ut eb li soldado li nequeßcutuc riqßuin tzimaj. Cuanqueb li teßxic saß qßuicheß ut cuanqueb li teßtakekß saß xyânkeb li pec. Mâcßaßak chic cristian saß eb li tenamit. Mâ ani teßcanâk aran.

²⁹For larmen av ryttere og bueskyttere er alle byer på flukt; de går inn i skogene og stiger op på fjellene; alle byene er forlatt, det er ingen som bor i dem.

³⁰Lâex aj Jerusalén, raylal tâchâlk saß êbên. ¿Cßaßut nak nequetikib êrib riqßuin li caki akß? ¿Cßaßut nak nequerocsi li oro chokß xsahob êru? ¿Cßaßut nak nequebon li xnakß êru? Mâcßaß rajbal nak nequeyîb êrib chi chßinaßus. Eb li queßrahoc êre xextzßektâna ut teßraj êcamsinquil.Lâin xcuabi nak yôqueb chi yâbac laj Jerusalén. Chanchan nak naxjap re li ixk nak oc re chi qßuirâc riqßuin li xbên xcßulaßal. Incßaß chic nequeßxcuy musikßac. Nequeßxyeß li rukßeb nak yôqueb chixtzßâmanquil xtenkßanquileb. “Tokßob ku. Incßaß nakacuy saß rukßeb li nequeßraj kacamsinquil,” chanqueb.

³⁰Og du, når du blir ødelagt, hvad vil du da gjøre? Om du klær dig i purpur, om du pryder dig med gullstas, om du gjør dine øine store med sminke, så er det fåfengt at du gjør dig yndig; dine elskere forsmår dig, de vil ta ditt liv.

³¹Lâin xcuabi nak yôqueb chi yâbac laj Jerusalén. Chanchan nak naxjap re li ixk nak oc re chi qßuirâc riqßuin li xbên xcßulaßal. Incßaß chic nequeßxcuy musikßac. Nequeßxyeß li rukßeb nak yôqueb chixtzßâmanquil xtenkßanquileb. “Tokßob ku. Incßaß nakacuy saß rukßeb li nequeßraj kacamsinquil,” chanqueb.

³¹For jeg hører et rop som av en kvinne i barnsnød, et angstskrik som av en kvinne når hun føder sitt første barn; det er Sions datter som roper; hun stønner, hun strekker ut sine hender og sier: Ve mig! Maktløs synker min sjel i morderes vold.