1Li rey Adonisedec li cuan Jerusalén quirabi resil nak laj Josué quinumta saß xbên li tenamit Hai ut quisach ru ut quixcamsi lix reyeb. Ut quirabi ajcuiß resil nak quixsach ru li tenamit Jericó ut quixcamsi li rey. Ut quirabi ajcuiß resil nak eb li cuanqueb aran Gabaón queßxbânu jun li contrato re nak teßxcßam ribeb saß usilal riqßuineb laj Israel ut cuanqueb chic saß xyânkeb.
1Da Adoni-Sedek, kongen i Jerusalem, fikk høre at Josva hadde inntatt Ai og slått det med bann og gjort likedan med Ai og kongen der som han hadde gjort med Jeriko og dets konge, og at innbyggerne av Gibeon hadde gjort fred med Israel og bodde midt iblandt dem,
2Cßajoß nak quixucuac li rey nak quirabi aßan xban nak li tenamit Gabaón, aßan nimla tenamit ut kßaxal nim xcuanquil chiru li tenamit Hai. Ut chixjunileb li cuînk aßan cauheb rib.
2blev de meget redde; for Gibeon var en stor by, som en av kongebyene, og større enn Ai, og alle mennene der var djerve stridsmenn.
3Joßcan nak laj Adonisedec lix rey eb laj Jerusalén quixtakla xbokbaleb laj Hoham li rey re li tenamit Hebrón, ut laj Piream li rey re li tenamit Jarmut, ut laj Jafía li rey re li tenamit Laquis joß ajcuiß laj Debir li rey re li tenamit Eglón.
3Så sendte Adoni-Sedek, kongen i Jerusalem, bud til Hoham, kongen i Hebron, og til Piream, kongen i Jarmut, og til Jafia, kongen i Lakis, og til Debir, kongen i Eglon, og lot si:
4Quixye reheb: —Châlkex arin ut kachßutubak kib chi pletic riqßuin li tenamit Gabaón xban nak eb aßan xeßxcßam rib saß usilal riqßuin laj Josué ut riqßuineb laj Israel, chan.
4Kom op til mig og hjelp mig, sa vi kan slå Gibeon! For de har gjort fred med Josva og Israels barn.
5Joßcan nak queßxchßutub ribeb li ôb chi rey reheb laj amorreo li cuanqueb saß eb li tenamit Jerusalén, Hebrón, Jarmut, Laquis ut Eglón. Queßxchßutubeb lix soldado ut queßcôeb chi pletic riqßuineb laj Gabaón. Aran queßxqßue lix muhebâleb nachß riqßuin li tenamit Gabaón re teßoc chi pletic riqßuineb.
5Og de fem amorittiske konger, kongen i Jerusalem, kongen i Hebron, kongen i Jarmut, kongen i Lakis, kongen i Eglon, slo sig sammen og drog op med alle sine hærer; og de kringsatte Gibeon og stred mot det.
6Ut eb li cuanqueb saß li tenamit Gabaón queßxtakla xyebal re laj Josué toj aran Gilgal bar cuan cuiß lix muhebâl: —Takaj nak tatchâlk chikatenkßanquil lâo aj cßanjel châcuu. Moâcanab kajunes. Tatchâlk chi junpât chikacolbal xban nak chixjunileb li rey reheb laj amorreo, li cuanqueb saß li tzûl ru, xeßchal chi pletic kiqßuin.—
6Da sendte innbyggerne i Gibeon bud til Josva i leiren ved Gilgal og lot si: Slå ikke hånden av dine tjenere, kom op til oss så fort du kan, og berg oss og hjelp oss! For alle amoritter-kongene som bor i fjellbygdene, har slått sig sammen mot oss.
7Laj Josué qui-el chak Gilgal rochbeneb chixjunileb li soldado li cauheb rib chi pletic.
7Så drog Josva op fra Gilgal med alt sitt krigsfolk og alle sine djerve stridsmenn.
8Ut li Kâcuaß quixye re laj Josué: —Matxucuac chiruheb aßan xban nak lâin tinkßaxtesiheb saß âcuukß ut mâ jun reheb aßan teßnumtâk saß âbên, chan li Kâcuaß.
8Og Herren sa til Josva: Vær ikke redd dem! Jeg har gitt dem i dine hender; ikke én av dem skal kunne stå sig mot dig.
9Laj Josué qui-el Gilgal rochbeneb lix soldado. Chiru kßojyîn queßbêc toj retal queßcuulac nachß riqßuin li tenamit Gabaón. Mâcßaß saß xchßôleb laj amorreo nak queßcuulac chi pletic riqßuineb.
9Så kom Josva brått over dem; han brøt op fra Gilgal og marsjerte hele natten.
10Li Kâcuaß Dios quirocsi xxiuheb laj amorreo nak queßril eb laj Israel. Ut nabaleb li cuanqueb Gabaón queßcamsîc. Ut li incßaß queßcam, queßâlinac ut eb laj Israel queßxtâkeheb toj saß li naßajej Bet-horón. Ut cuanqueb cuißchic li queßcamsîc nak yôqueb chi numecß saß eb li naßajej Azeca ut Maceda.
10Og Herren slo dem med redsel for Israel, og Josva påførte dem et stort mannefall ved Gibeon, og han forfulgte dem på veien op til Bet-Horon og hugg dem ned, helt til Aseka og Makkeda.
11Nak eb laj amorreo yôqueb chi êlelic chiruheb laj Israel, li Kâcuaß nabal li sakbach quixtakla chak saß xbêneb nak yôqueb chi cubec saß li tzûl Bet-horón. Chanchan li nînki pec. Ut kßaxal cuißchic nabal li queßcam xban li sakbach chiru li queßcamsîc chi chßîchß xbaneb laj Israel.
11Som de nu flyktet for Israel og var på veien ned fra Bet-Horon, da lot Herren store stener falle ned over dem fra himmelen helt til Aseka, så de døde; det omkom flere ved haglstenene enn Israels barn slo ihjel med sverdet.
12Saß li cutan nak li Kâcuaß quixkßaxtesiheb laj amorreo saß rukßeb laj Israel, laj Josué quiâtinac riqßuin li Kâcuaß chiruheb li tenamit ut quixye: —Chixaklîk li sakße saß xbên li naßajej Gabaón. Ut chixaklîk li po saß xbên li ru takßa Ajalón, chan.
12Og Josva talte til Herren på den dag Herren gav amorittene i Israels barns vold, og han sa så hele Israel hørte det: Stå stille, sol, i Gibeon, og du måne, i Ajalons dal!
13Li sakße ut li po queßxakli. Incßaß chic queßbêc toj retal nak queßnumta laj Israel saß xbêneb li xicß nequeßiloc reheb. ¿Ma incßaß ta biß tzßîbanbil retalil aßin saß li hu li quixtzßîba laj Jaser nak li sakße quixakli saß xyi li choxa caßchßin chic mâ jun cutan ut incßaß quixsêba rib chi oc?
13Og solen stod stille, og månen blev stående inntil folket hadde fått hevn over sine fiender. Således står det jo skrevet i Den rettskafnes bok * - Solen blev stående midt på himmelen og drygde næsten en hel dag, før den gikk ned. {* 2SA 1, 18.}
14Mâ jun sut quicßulman chi joßcan joß li quicßulman saß li cutan aßan, chi moco junxil chi moco mokon. Li Dios quixsume lix tij laj Josué, usta yal cuînk, ut quixtenkßaheb laj Israel chi numtâc saß xbêneb li xicß nequeßiloc reheb.
14Og aldri har det vært nogen dag som denne, hverken før eller siden, da Herren hørte på en manns røst; for Herren stred for Israel.
15Nak ac xcßulman aßin, laj Josué rochbeneb lix soldado queßsukßi cuißchic Gilgal saß lix muhebâleb.
15Sa vendte Josva med hele Israel tilbake til leiren ved Gilgal.
16Ut eb li ôb chi rey queßêlelic ut queßxmuk ribeb saß jun li ochoch pec aran Maceda.
16Men de fem konger flyktet og skjulte sig i hulen ved Makkeda.
17Abanan cuan jun qui-iloc reheb ut quixye re laj Josué nak li ôb chi rey mukmûqueb saß jun li ochoch pec aran Maceda.
17Da blev det meldt Josva: De fem konger er funnet; de hadde skjult sig i hulen ved Makkeda.
18Laj Josué quixye reheb li soldado: —Têtolcßosi nînki pec re têtzßap li oquebâl re li ochoch pec ut têqßue aj cßacßalehom re li ochoch pec.
18Josva sa: Velt store stener for inngangen til hulen og sett folk der til å passe på dem!
19Abanan lâex mêbay êrib. Mêcanab râlinanquileb li xicß nequeßiloc ke. Texxic chirixeb ut têcamsiheb. Incßaß têcanabeb chi xic saß lix tenamiteb xban nak li Kâcuaß Dios ac xkßaxtesiheb saß êrukß, chan laj Josué.
19Men selv må I ikke stanse; forfølg eders fiender og hugg ned deres baktropp, la dem ikke komme inn i sine byer! For Herren eders Gud har gitt dem i eders hånd.
20Nak laj Josué ut eb laj Israel queßxsach ru chi junaj cua eb laj amorreo, nabaleb li queßcamsîc. Abanan cuanqueb ajcuiß junjûnk queßêlelic. Eb aßan queßcôeb chixcolbaleb rib saß eb li tenamit li sutsûqueb saß tzßac.
20Da nu Josva og Israels barn hadde voldt et meget stort mannefall blandt dem og rent gjort ende på dem, så bare nogen få av dem kom sig unda og slapp inn i de faste byer,
21Ut chixjunileb lix soldado queßsukßi riqßuin laj Josué saß li naßajej Maceda bar queßxqßue cuiß lix muhebâleb. Mâ jun quicamsîc saß xyânkeb laj Israel. Ut mâ jun saß li naßajej aßan quiraj xcuechßinquileb laj Israel.
21da vendte hele folket i fred tilbake til Josva i leiren ved Makkeda, og ingen vågde mere å kny mot nogen av Israels barn.
22Laj Josué quixye reheb li soldados: —Tehomak li oquebâl re li ochoch pec ut teßrisiheb li ôb chi rey, chan.
22Da sa Josva: Åpne inngangen til hulen og før de fem konger ut til mig!
23Joßcan nak queßxte li ochoch pec ut queßrisiheb lix reyeb li tenamit Jerusalén, Hebrón, Jarmut, Laquis, ut Eglón. Ut queßxcßameb riqßuin laj Josué.
23De gjorde således og førte de fem konger ut til ham fra hulen, kongen i Jerusalem, kongen i Hebron, kongen i Jarmut, kongen i Lakis, kongen i Eglon.
24Nak ac cuanqueb li rey riqßuin laj Josué, quixtakla xbokbaleb chixjunileb li cuînk aj Israel. Quixye reheb li nequeßcßamoc be saß xyânkeb nak teßxxakab li rokeb saß xbên lix cuxeb li rey. Ut joßcan queßxbânu.
24Og da de hadde ført disse konger ut til Josva, kalte Josva alle Israels menn til sig og sa til førerne for de stridsmenn som hadde draget med ham: Kom hit og sett foten på nakken av disse konger! Og de trådte frem og satte foten på deres nakke.
25Ut laj Josué quixye reheb li nequeßcßamoc be saß xyânkeb laj Israel: —Mexxucuac chi moco chichßinânk êchßôl. Cauhak ban êchßôl xban nak joßcaßin nak tixkßaxtesiheb saß kukß li Kâcuaß chixjunileb li xicß nequeßiloc ke, chan.
25Og Josva sa til dem: Frykt ikke og reddes ikke, vær frimodige og sterke! For således skal Herren gjøre med alle fiender som I kommer i strid med.
26Chirix chic aßan laj Josué quixcamsiheb li ôb chi rey ut quixtakla xtßuyubanquileb saß rußuj ôb li cheß. Ut aran queßxnumsi li cutan chi tßuytßu toj retal qui-ecuu.
26Derefter hugg Josva dem ned og drepte dem og hengte dem op på fem trær; og de blev hengende på trærne helt til aftenen.
27Nak ac x-ecuu, laj Josué quixtakla xcubsinquileb li camenak. Ut quixye ajcuiß nak teßcutekß chak saß li ochoch pec bar queßxmuk cuiß chak ribeb. Ut queßxqßue ajcuiß nînki pec saß li oquebâl re li ochoch pec. Ut toj cuanqueb ajcuiß li pec aßan chalen anakcuan.
27Men på den tid solen gikk ned, bød Josva sine folk å ta dem ned av trærne og kaste dem i den hule de hadde skjult sig i; og for inngangen til hulen la de store stener, som ligger der den dag idag.
28Saß eb li cutan aßan laj Josué ut eb lix soldado queßpletic riqßuineb li cuanqueb saß li tenamit Maceda. Queßnumta saß xbêneb ut queßxcamsiheb. Mâ jun chic queßcana chi yoßyo saß li tenamit aßan. Joß nak quixcamsi lix reyeb laj Jericó, joßcan cuißchic quixbânu re lix reyeb laj Maceda.
28Samme dag inntok Josva Makkeda og slo byen med sverdets egg, og kongen der slo han med bann og hver sjel som var der; han lot ikke nogen bli i live eller slippe unda; han gjorde med kongen i Makkeda som han hadde gjort med kongen i Jeriko.
29Nak ac xsacheb ru li cuanqueb Maceda, laj Josué cô aran Libna rochbeneb lix soldado ut queßpletic riqßuineb li cuanqueb Libna.
29Fra Makkeda drog Josva med hele Israel til Libna og stred mot Libna.
30Li Kâcuaß Dios quixkßaxtesi ajcuiß li tenamit aßan saß rukßeb laj Israel. Queßxcamsi chi chßîchß chixjunileb li cuanqueb saß li naßajej aßan. Mâ jun chic queßcana chi yoßyo. Ut queßxcamsi ajcuiß lix reyeb joß nak queßxcamsi li rey re Jericó.
30Og Herren gav også denne by med dens konge i Israels hånd, og han slo den med sverdets egg og hugg ned hver sjel som var der; han lot ikke nogen bli i live eller slippe unda; han gjorde med kongen der som han hadde gjort med kongen i Jeriko.
31Nak laj Josué qui-el Libna rochbeneb lix soldados queßcôeb Laquis chi pletic riqßuineb li cuanqueb saß li naßajej aßan. Ut queßxyîb lix muhebâleb saß xcaßyabâl li tenamit.
31Så drog Josva med hele Israel fra Libna til Lakis; og han leiret sig mot byen og stred mot den.
32Ut saß xcab li cutan li Kâcuaß quixkßaxtesi li tenamit saß rukßeb laj Israel. Joß nak quilajeßxcamsi chixjunileb saß li naßajej Libna, joßcan cuißchic queßxbânu aran Laquis. Mâ jun chic queßcana chi yoßyo saß li tenamit aßan.
32Og Herren gav Lakis i Israels hånd; den annen dag inntok han byen og slo den med sverdets egg og hugg ned hver sjel som var der, aldeles som han hadde gjort med Libna.
33Laj Horam li rey li cuan saß li tenamit Gezer cô rochbeneb lix soldados chixtenkßanquil li tenamit Laquis. Abanan laj Josué rochbeneb lix soldados queßnumta saß xbêneb li tenamit aßan toj retal quixsacheb ru chixjunileb. Mâ jun chic quixcanabeb chi yoßyo.
33Da drog Horam, kongen i Geser, op for å hjelpe Lakis; men Josva slo ham og hans folk og lot ikke nogen av dem bli i live eller slippe unda.
34Chirix chic aßan laj Josué qui-el Laquis rochbeneb lix soldados ut queßcôeb Eglón chi pletic. Ut queßxyîb lix muhebâleb nachß riqßuin li tenamit.
34Fra Lakis drog Josva med hele Israel til Eglon; og de leiret sig mot byen og stred mot den.
35Saß li cutan aßan, queßnumta saß xbêneb laj Eglón ut quilajeßxcamsiheb chi chßîchß chixjunileb li cuanqueb aran. Mâ jun chic queßxcanabeb chi yoßyo joß queßxbânu aran Laquis.
35Og de inntok byen samme dag og slo den med sverdets egg, og hver sjel som var der, slo han med bann samme dag, aldeles som han hadde gjort med Lakis.
36Nak queßel Eglón, laj Josué rochbeneb lix soldados queßcôeb Hebrón ut queßoc chi pletic riqßuineb.
36Så drog Josva med hele Israel fra Eglon op til Hebron; og de stred mot byen
37Queßoc saß li tenamit Hebrón ut queßnumta saß xbên li rey joßqueb ajcuiß chixjunileb li cuanqueb aran. Ut queßnumta ajcuiß saß xbêneb li cocß tenamit li cuanqueb saß li naßajej aßan. Quilajeßxcamsi chi chßîchß chixjunileb li cuanqueb aran joß queßxbânu aran Eglón. Mâ jun chic queßxcanabeb chi yoßyo.
37og inntok den og slo den med sverdets egg, både den og dens konge og alle småbyer som lå under den, og hugg ned hver sjel som var der; han lot ikke nogen bli i live eller slippe unda, aldeles som han hadde gjort med Eglon; han slo byen og hver sjel som var der, med bann.
38Chirix chic aßan laj Josué rochbeneb lix soldados queßcôeb saß li tenamit Debir ut queßpletic riqßuineb aßan.
38Derefter vendte Josva sig med hele Israel mot Debir og stred mot byen.
39Queßoc saß li tenamit ut queßxcamsi li rey chi chßîchß joß ajcuiß chixjunileb li cuanqueb aran. Ut queßxsach ruheb chixjunileb li cocß tenamit li cuanqueb chi nachß. Queßxcamsiheb chixjunileb li cuanqueb saß eb li tenamit aßan joß queßxbânu re li tenamit Hebrón ut Libna. Mâ jun chic queßxcanab chi yoßyo. Joßcaßin nak queßxsach ru li tenamit Debir ut queßxsach ru lix reyeb.
39Og han tok den og dens konge og alle småbyer som lå under den, og de slo dem med sverdets egg, og hver sjel som var der, slo de med bann; han lot ikke nogen bli i live eller slippe unda; som han hadde gjort med Hebron, og som han hadde gjort med Libna og kongen der, således gjorde han med Debir og kongen der.
40Joßcaßin nak laj Josué quinumta saß xbêneb li rey li cuanqueb saß eb li naßajej aßan. Queßrêchani chixjunileb li naßajej li tzûl ru, li naßajej Neguev, joß ajcuiß eb li ru takßa. Ut queßxcamsiheb chixjunileb li cuanqueb aran, joß quiyeheß reheb xban li Kâcuaß lix Dioseb laj Israel.
40Således tok Josva hele landet, både fjellbygdene og sydlandet og lavlandet og liene, og slo alle kongene der; han lot ikke nogen bli i live eller slippe unda, og alt som drog ånde, slo han med bann, således som Herren, Israels Gud, hadde befalt.
41Laj Josué ut eb lix soldados queßxcamsiheb chixjunileb ut queßrêchani chixjunil li naßajej Cades-barnea toj saß li naßajej Gaza. Ut queßrêchani ajcuiß li naßajej Gosén. Quicuulac toj saß li tenamit Gabaón.
41Alt som fantes mellem Kades-Barnea og Gasa, og hele Gosenlandet like til Gibeon slo han under sig.
42Saß li plêt aßan laj Josué quinumta saß xbêneb chixjunileb li rey ut queßrêchani lix naßajeb xban nak li Kâcuaß yô chi tenkßânc reheb laj Israel.Ut laj Josué rochbeneb lix soldados queßsukßi cuißchic aran Gilgal saß li naßajej li yôqueb cuiß chi hilânc.
42Og alle disse konger og deres land tok Josva på én gang; for Herren, Israels Gud, stred for Israel.
43Ut laj Josué rochbeneb lix soldados queßsukßi cuißchic aran Gilgal saß li naßajej li yôqueb cuiß chi hilânc.
43Derefter vendte Josva med hele Israel tilbake til leiren ved Gilgal.