1Eb li rey li cuanqueb jun pacßal li nimaß Jordán saß li oeste queßrabi resil li cßaßru queßxbânu laj Israel. Eb li rey aßan cuanqueb saß eb li naßajej li tzûl ru ut li ru takßa ut cuanqueb ajcuiß chire li Palau Mediterráneo chiru li naßajej Líbano. Aßaneb laj heteo, eb laj amorreo, eb laj cananeo, eb laj ferezeo, eb laj heveo ut eb laj jebuseo.
1Da de nu fikk høre dette alle kongene som bodde vestenfor Jordan, i fjellbygdene og i lavlandet og på hele kysten av det store hav til midt for Libanon - hetittene og amorittene, kana'anittene, ferisittene, hevittene og jebusittene -
2Chixjunileb aßan queßxcßûb rib re nak teßoc chi pletic saß comonil riqßuin laj Josué ut eb lix soldado.
2da samlet de sig alle som én for å stride mot Josva og Israel.
3Eb laj heveo li cuanqueb Gabaón queßrabi resil chixjunil li quixbânu laj Josué riqßuineb li tenamit Jericó ut Hai.
3Men da innbyggerne i Gibeon hørte hvad Josva hadde gjort med Jeriko og Ai,
4Queßxcßûb ru chanru nak teßxbalakßiheb laj Israel. Teßxbânu rib nak aßaneb li yôqueb chi xic chi âtinac saß xcßabaß lix tenamiteb. Queßxsicß xtzacaêmkeb ut queßxqßue saß eb li kßel coxtal ut queßxtaksi chirix lix bûreb. Ut queßxcßam ajcuiß li bôls tzßûm re li vino pejel ut xitinbileb.
4da gikk de på sin side frem med list: De tok avsted og gav sig ut for sendebud; de la utslitte sekker på sine asener og utslitte, sprukne og bøtede vinsekker;
5Queßxqßue kßel xâb chi rokeb xitinbileb ut queßxqßue ajcuiß rakßeb kßel chirixeb. Ut lix tzacaêmkeb li queßxcßam re teßxcuaß saß be moß ru.
5de tok utslitte og lappede sko på sine føtter og hadde utslitte klær på sig, og alt brødet de hadde til reisekost, var tørt og smuldret.
6Queßcuulac Gilgal saß li naßajej li yôqueb cuiß chi hilânc laj Israel. Ut queßxye re laj Josué: —Lâo xochal saß najtil tenamit ut takaj nak tâbânu junak contrato kiqßuin, chanqueb.
6Således drog de til Josva i leiren ved Gilgal og sa til ham og Israels menn: Vi kommer fra et land langt borte; gjør nu en pakt med oss!
7Ut eb laj Israel queßxchakßbe laj heveo ut queßxye: —Mâre anchal nachß cuanquex kiqßuin. ¿Chanru nak takabânu junak contrato êriqßuin lâex?—
7Da sa Israels menn til hevittene: Kanskje bor I her midt iblandt oss; hvorledes kan vi da gjøre nogen pakt med eder?
8Eb laj Gabaón queßxye re laj Josué: —Lâo tocßanjelak chêru, chanqueb re. Ut laj Josué quixye reheb: —¿Anihex tzßakal lâex? Ut, ¿bar xexchal chak?—
8Da sa de til Josva: Vi vil være dine tjenere. Og Josva sa til dem: Hvem er I, og hvor kommer I fra?
9Ut eb aßan queßchakßoc ut queßxye: —Lâo xochal chak saß najtil tenamit xban nak xkabi chixjunil li yô chixbânunquil li Kâcuaß lê Dios. Xkabi resil chixjunil li quilajxbânu chak aran Egipto.
9De svarte: Dine tjenere kommer fra et land langt, langt borte, for Herrens, din Guds navns skyld; for vi har hørt ryktet om ham og alt det han har gjort i Egypten,
10Ut xkabi ajcuiß resil li quixbânu reheb li cuib chi rey li queßcuan chokß xreyeb laj amorreo li cuanqueb jun pacßal li nimaß Jordán. Xkabi resil nak queßsach ruheb li rey Sehón aran Hesbón ut laj Og, lix rey eb laj Basán, li quicuan Astarot.
10og alt det han har gjort med begge amoritter-kongene østenfor Jordan, Sihon, kongen i Hesbon, og Og, kongen i Basan, som bodde i Astarot.
11Joßcan nak eb li nequeßcßamoc be saß kayânk ut eb li kech tenamitil xeßxye ke: “Cßamomak lê tzacaêmk ut ayukex riqßuineb laj Israel. Ut têye reheb nak lâo tocßanjelak chiruheb. Ut têye ajcuiß reheb nak lâo takaj xbânunquil junak contrato riqßuineb.”
11Derfor sa våre eldste og alle vårt lands innbyggere til oss: Ta reisekost med eder og gå dem i møte og si til dem: Vi vil være eders tjenere; gjør nu en pakt med oss!
12Saß li cutan nak co-el chak saß li kochoch tik chi us li kacaxlan cua li kacßam chak re takacuaß saß li be. Ut anakcuan ac xchakic ut moß chic ru.
12Her ser I vårt brød; det var varmt da vi tok det med oss hjemmefra til reisekost den dag vi drog avsted til eder, men se nu hvor tørt og smuldret det er!
13Joßcan ajcuiß li bôls tzßûm toj acß nak kaqßue li vino chi saß ut anakcuan kßel chic chi us. Ut xeßkßeloß li kakß ut li kaxâb xban xnajtil xochal cuiß chak, chanqueb.
13Og her ser I våre vinsekker; de var nye da vi fylte dem, men nu er de sprukket! Og her ser I våre klær og våre sko; de er blitt utslitt på denne lange, lange reise.
14Eb laj Israel queßxchap lix cuaheb ut queßril. Abanan incßaß queßxtzßâma chiru li Dios cßaßru us teßxbânu.
14Da tok mennene og smakte på deres reisekost; men Herren spurte de ikke til råds.
15Joßcan nak laj Josué quixbânu li contrato re nak teßxcßam rib saß usilal riqßuineb laj Gabaón. Ut quixyechißi reheb nak incßaß tixcamsiheb. Ut joßcan ajcuiß queßxbânu eb laj cßamol be saß xyânkeb laj Israel.
15Og Josva tilsa dem fred og gjorde pakt med dem om at de skulde få leve; og menighetens høvdinger tilsvor dem det.
16Nak ac xnumeß chic oxib cutan xbânunquil li contrato riqßuineb laj Gabaón, eb laj Israel queßrabi resil nak eb aßan nachß cuan lix naßajeb riqßuineb.
16Men da tre dager var gått efterat de hadde gjort pakt med dem, fikk de vite at de hørte hjemme der i nærheten og bodde midt iblandt dem.
17Nak ac xnumeß oxib cutan chic queßcôeb laj Israel chixsicßbaleb saß lix tenamiteb. Eb li tenamit aßan, aßaneb Gabaón, Cafira, Beerot, ut Quiriat-jearim.
17For da Israels barn brøt op, kom de den tredje dag til deres byer; det var Gibeon og Hakkefira og Be'erot og Kirjat-Jearim.
18Abanan eb laj Israel incßaß queßxcamsiheb li tenamit aßan xban nak eb laj cßamol be saß xyânkeb laj Israel ac xeßxbânu li contrato riqßuineb saß xcßabaß li Kâcuaß lix Dioseb. Joßcan nak chixjunileb laj Israel yôqueb chixcuechßinquil rixeb laj cßamol be saß xyânkeb.
18Men Israels barn slo dem ikke ihjel, fordi menighetens høvdinger hadde tilsvoret dem fred ved Herren, Israels Gud. Da knurret hele menigheten mot høvdingene;
19Chixjunileb laj cßamol be saß xyânkeb queßxye re li tenamit: —Mâcßaß naru takabânu reheb xban nak ac xkabânu jun li contrato riqßuineb saß xcßabaß li Kâcuaß Dios.
19men alle høvdingene sa til hele menigheten: Vi har tilsvoret dem fred ved Herren, Israels Gud, og nu kan vi ikke legge hånd på dem.
20Incßaß takacamsiheb. Mâre tâchâlk xjoskßil li Dios saß kabên cui takakßet li contrato li xkabânu riqßuineb.
20Således vil vi gjøre med dem: Vi vil la dem få leve, forat det ikke skal komme vrede over oss for den eds skyld som vi har svoret dem.
21Incßaß takacamsiheb. Abanan teßcanâk chokß aj sicßol siß ut aj cßamol haß chokß ke lâo aj Israel, chanqueb laj cßamol be saß xyânkeb laj Israel. Joßcan queßxbânu re nak teßxbânu li cßaßru queßxyechißi reheb.
21Høvdingene sa altså til dem*: De skal få leve. Så blev de vedhuggere og vannbærere for hele menigheten, således som høvdingene hadde sagt til dem*. / {* Israels menighet.}
22Ut chirix aßan laj Josué quixbokeb laj Gabaón ut quixye reheb: —¿Cßaßut nak xoêbalakßi? ¿Cßaßut nak xeye ke nak najt êtenamit? Moco yâl ta nak najt cuanquex kiqßuin. Nachß ban cuanquex.
22Da kalte Josva dem for sig og sa til dem: Hvorfor narret I oss og sa: Vi bor langt, langt borte fra eder, og så bor I midt iblandt oss?
23Xban nak xoêbalakßi, anakcuan tenebanbil li raylal saß êbên. Lâex texcanâk joß môs junelic. Junes yocßoc siß têbânu ut belânc haß nak tâajmânk ru li haß ut li siß nak takalokßoni li Dios, chan laj Josué.
23Derfor skal I nu være forbannet; ingen av eder skal slippe for å være træl og hugge ved og bære vann til min Guds hus.
24Eb aßan queßxye re laj Josué: —Lâo xexkabalakßi xban kaxiu. Xkabi resil nak li Kâcuaß lê Dios quixye re laj Moisés laj cßanjel chiru nak tixkßaxtesi êre li naßajej aßin ut têsach ruheb chixjunileb li cuanqueb arin. Lâo xkacßoxla nak toêcamsi.
24De svarte Josva og sa: Dine tjenere hadde fått vite at Herren din Gud hadde sagt til Moses, sin tjener, at han vilde gi eder hele landet og utrydde alle landets innbyggere for eder; da blev vi så redde for at I skulde ta vårt liv; derfor gjorde vi dette.
25Anakcuan takacanab kib rubel âcuanquil. Bânu li cßaßru nacacßoxla nak us xbânunquil, chanqueb laj Gabaón.
25Men nu er vi i din hånd; gjør med oss som det er godt og rett i dine øine!
26Ut laj Josué incßaß quixcanabeb re nak teßcamsîk xbaneb laj Israel.Abanan quixqßueheb chi cßanjelac joß môs. Queßyocßoc siß ut queßbelan haß re tâcßanjelak chiruheb laj Israel ut re ajcuiß tâcßanjelak saß lix artal li Kâcuaß Dios saß li naßajej li quisiqßueß ru xban li Kâcuaß. Ut toj chalen anakcuan aßan ajcuiß li cßanjel li nequeßxbânu.
26Og han gjorde således* med dem; han reddet dem av Israels barns hånd, så de ikke slo dem ihjel; / {* JOS 9, 21.}
27Abanan quixqßueheb chi cßanjelac joß môs. Queßyocßoc siß ut queßbelan haß re tâcßanjelak chiruheb laj Israel ut re ajcuiß tâcßanjelak saß lix artal li Kâcuaß Dios saß li naßajej li quisiqßueß ru xban li Kâcuaß. Ut toj chalen anakcuan aßan ajcuiß li cßanjel li nequeßxbânu.
27men Josva gjorde dem på den samme dag til vedhuggere og vannbærere for menigheten og for Herrens alter, på det sted han vilde utvelge, og det har de vært til denne dag.