1Cheqßuehak xlokßal li nimajcual Dios. Yehomak resil lix nimal xcuanquilal. Yehomak resil reheb li tenamit li cßaßru quilajxbânu.
1Pris Herren, påkall hans navn, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!
2Chebichâk li bich re xqßuebal xlokßal li Kâcuaß. Ut yehomak resil li sachba chßôlej li naxbânu riqßuin lix cuanquil.
2Syng for ham, lovsyng ham, grund på alle hans undergjerninger!
3Cheqßue xlokßal lix santil cßabaß li Kâcuaß. Chisahokß taxak saß êchßôl lâex li nequecßoxla li Dios.
3Ros eder av hans hellige navn! Deres hjerte glede sig som søker Herren!
4Chetzßâmâk êtenkßanquil riqßuin li Kâcuaß. Junelic riqßuin aßan têtzßâma êtenkßanquil.
4Spør efter Herren og hans makt, søk hans åsyn all tid!
5Chijulticokß êre li sachba chßôlej li quixbânu riqßuin lix cuanquil. Chijulticokß êre chanru nak quirakoc âtin.
5Kom i hu hans undergjerninger som han har gjort, hans undere og hans munns dommer,
6Lâex li ralal xcßajolex laj Abraham chijulticokß êre li sachba chßôlej li quixbânu li Kâcuaß. Lâex li ralal xcßajolex laj Jacob li sicßbil ru xban li Dios, chijulticokß êre li cßaßru quixbânu li Kâcuaß.
6I, hans tjener Abrahams avkom, Jakobs barn, hans utvalgte!
7Aßan li Kâcuaß li nimajcual Dios. Aßan li nim xcuanquil saß xbêneb chixjunileb li cuanqueb saß ruchichßochß.
7Han er Herren vår Gud, hans dommer er over all jorden.
8Junelic jultic re li contrato li quixbânu riqßuineb laj Israel. Usta tânumekß qßuila chihab, abanan mâ jokße tâsachk saß xchßôl.
8Han kommer evindelig sin pakt i hu, det ord han fastsatte for tusen slekter,
9Junelic jultic re nak quixbânu li contrato riqßuin laj Abraham. Ut jultic ajcuiß re nak quixbânu li contrato aßan riqßuin laj Isaac.
9den pakt han gjorde med Abraham, og sin ed til Isak;
10Li Kâcuaß quixbânu ajcuiß li contrato aßan riqßuin laj Jacob. Ut quixxakab xcuanquil li contrato chokß reheb laj Israel chi junelic.
10og han stadfestet den som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel,
11Quixye reheb chi joßcaßin: —Lâin tinqßue êre li naßajej Canaán. Ut lâex tex-êchanînk re chi junaj cua, chan li Dios.
11idet han sa: Dig vil jeg gi Kana'ans land til arvelodd.
12Moco nabaleb ta laj Israel nak quiyechißîc lix naßajeb xban li Dios. Ut yal aj numeleb saß li naßajej li cuanqueb cuiß.
12Da de var en liten flokk, få og fremmede der,
13Queßxbeni ribeb yalak bar. Jalan jalânk li tenamit li quilajeßnumeß cuiß.
13og vandret fra folk til folk, fra et rike til et annet folk,
14Li Dios qui-iloc reheb re nak mâ ani târahobtesînk reheb. Ut quixkßuseb li rey li cuanqueb saß xcuanquil re nak mâcßaß teßxbânu reheb laj Israel.
14tillot han ikke noget menneske å gjøre vold imot dem, og han straffet konger for deres skyld:
15Quixye reheb: —Mâcßaß têbânu reheb laj Israel li sicßbileb ru inban. Chi moco têbânu raylal reheb li nequeßcßanjelac chicuu chokß profeta, chan.
15Rør ikke ved mine salvede, og gjør ikke mine profeter noget ondt!
16Li Kâcuaß quixqßue jun li cueßej saß lix tenamiteb laj Israel ut queßcana chi mâcßaß chic xcuaheb.
16Og han kalte hunger inn over landet, han brøt sønder hver støtte av brød*. / {* JES 3, 1.}
17Abanan ac xtakla Egipto laj José, li sâj al li quicßayîc chi cßanjelac joß môs.
17Han sendte en mann foran dem, til træl blev Josef solgt.
18Queßxrahobtesi nak queßxqßue saß tzßalam. Queßxbacß li rok riqßuin cadena ut queßxbacß jun li chßîchß saß xcux.
18De plaget hans føtter med lenker, hans sjel kom i jern*, / {* d.e. hans lenker voldte hans sjel bitter smerte.}
19Li Dios quixyal rix laj José riqßuin li raylal li quixcßul toj quicuulac xkßehil nak quicßulman chixjunil li cßaßru quixye laj José.
19inntil den tid da hans ord slo til, da Herrens ord viste hans uskyld.
20Li rey li nataklan saß xbêneb li tenamit quixye nak tâachßabâk ut laj José qui-achßabâc.
20Da sendte kongen bud og lot ham løs, herskeren over folkeslag gav ham fri.
21Ut li rey quixqßue xcuanquil laj José re nak aßan chic tâtaklânk saß li rochoch joß ajcuiß saß xbên chixjunil li cßaßru cuan re.
21Han satte ham til herre over sitt hus og til hersker over alt sitt gods,
22Eb li nequeßcßanjelac chiru li rey queßcanabâc rubel xcuanquil laj José. Ut eb laj qßuehol xnaßleb li rey queßqßueheß xnaßlebeb xban laj José.
22forat han skulde binde hans fyrster efter sin vilje og lære hans eldste visdom.
23Eb laj Israel, li ralal xcßajol laj Jacob, queßcôeb Egipto ut queßqßueheß chi cuânc saß lix naßaj laj Cam.
23Så kom Israel til Egypten, og Jakob bodde som fremmed i Kams land.
24Li Dios quixqßueheb chi tâmc li ralal xcßajol laj Jacob. Ut kßaxal cauheb rib chiruheb laj Egipto.
24Og han* gjorde sitt folk såre fruktbart og gjorde det sterkere enn dets motstandere. / {* Gud.}
25Joßcan nak xicß chic queßileß xbaneb laj Egipto ut li Dios quixcanabeb laj Israel chi rahobtesîc xbaneb.
25Han vendte deres hjerte til å hate hans folk, til å gå frem med svik mot hans tjenere.
26Li Dios quixtakla aran Egipto laj Moisés aj cßanjel chiru. Ut quixtakla ajcuiß laj Aarón li quixsicß ru.
26Han sendte Moses, sin tjener, Aron som han hadde utvalgt.
27Saß xcßabaß li Dios queßxbânu li sachba chßôlej ut li milagros chiruheb laj Egipto.
27De gjorde hans tegn iblandt dem og undere i Kams land.
28Li Dios quixtakla li kßojyîn saß chixjunil li naßajej Egipto. Abanan eb laj Egipto incßaß queßxbânu li cßaßru quixye li Dios.
28Han sendte mørke og gjorde det mørkt, og de var ikke gjenstridige mot hans ord.
29Li Dios quixsukßisi quicß li nimaß ut quilajeßcam chixjunil li car.
29Han gjorde deres vann til blod, og han drepte deres fisker.
30Quinujac chi amoch chixjunil li tenamit toj retal queßoc saß li naßajej li nacuar cuiß lix reyeb.
30Deres land vrimlet av frosk, endog i deres kongers saler.
31Yal riqßuin li râtin, li Dios quixtakla nabal li nînki raxyât ut li suk ut quinujac li tenamit xbaneb li xul.
31Han talte, og det kom fluesvermer, mygg innen hele deres landemerke.
32Li Dios quixtakla li sakbach ut li câk saß xbêneb li tenamit.
32Han gav dem hagl for regn, luende ild i deres land,
33Quixsacheb lix uvas ut lix cheßel li higo. Quilajxtoki li cheß saß li naßajej aßan.
33og han slo ned deres vintrær og deres fikentrær, og brøt sønder trærne innen deres landemerke.
34Yal riqßuin râtin, li Dios quixtaklaheb laj sâcß. Incßaß quiru rajlanquileb xban xqßuialeb.
34Han talte, og det kom gresshopper og gnagere* uten tall, / {* d.e. gresshopper.}
35Quilajeßxcuaß chixjunil li acuîmk saß lix naßajeb. Ut queßxchoy chixjunil li pim saß cßalebâl. Mâcßaß chic quicana.
35og de åt op hver urt i deres land, og de åt op frukten på deres mark.
36Ut li Dios quixqßueheb chi câmc li xbên ralaleb laj Egipto. Quixqßueheb chi câmc li kßaxal raro xbaneb.
36Og han slo alt førstefødt i deres land, førstegrøden av all deres kraft.
37Li Dios quirisiheb laj Israel saß li tenamit Egipto. Queßxcßam li plata ut li oro nak côeb. Ut chixjunileb laj Israel cauheb. Mâ jun yaj nak queßel aran Egipto.
37Og han førte dem ut med sølv og gull, og det fantes ingen i hans stammer som snublet.
38Eb laj Egipto queßsahoß saß xchßôleb nak queßel xban nak queßoc xxiu riqßuin li cßaßru queßxcßul.
38Egypten gledet sig da de drog ut; for frykt for dem var falt på dem.
39Li Dios quixqßue jun li chok re xmuheb laj Israel chi cutan ut quixqßue li xam re xcutanobresinquil lix beheb chiru kßojyîn.
39Han bredte ut en sky til dekke og ild til å lyse om natten.
40Nak queßxtzßâma xcuaheb, li Dios quixtaklaheb laj tônkß re tâcuânk xtibeb ut quixtakla ajcuiß li choxahil cua re teßcuaßak.
40De krevde, og han lot vaktler komme og mettet dem med himmelbrød.
41Li Dios quixjor li sakônac ut quißel chak li haß re teßrucß. Ut li haß quibêc rok saß li chaki chßochß joß jun nimaß.
41Han åpnet klippen, og det fløt vann; det løp gjennem det tørre land som en strøm.
42Li Dios quixbânu chi joßcan riqßuineb laj Israel xban nak jultic re li contrato li quixbânu riqßuin laj Abraham laj cßanjel chiru.
42For han kom i hu sitt hellige ord, Abraham, sin tjener,
43Quirisiheb laj Israel saß li tenamit Egipto chi sa saß xchßôleb. Japjôqueb re xban xsahil xchßôleb nak queßel.
43og han førte sitt folk ut med glede, sine utvalgte med fryderop,
44Quixqßue reheb laj Israel lix chßochßeb li jalaneb xtenamit ut quicana ajcuiß chokß reheb li acuîmk.Li Dios quixbânu chi joßcan re nak eb laj Israel teßxqßue xcuanquil lix chakßrab ut teßxbânu li cßaßru naxye. Lokßoninbil taxak ru li nimajcual Dios.
44og han gav dem hedningefolks land, og hvad folkeslag med møie hadde vunnet, tok de til eie,
45Li Dios quixbânu chi joßcan re nak eb laj Israel teßxqßue xcuanquil lix chakßrab ut teßxbânu li cßaßru naxye. Lokßoninbil taxak ru li nimajcual Dios.
45forat de skulde holde hans forskrifter og ta vare på hans lover. Halleluja!