1Saß eb li cutan nak cuanqueb laj rakol âtin chi taklânc saß xbêneb li tenamit Israel, quicuan jun li cueßej saß chixjunil li naßajej aßan. Ut cuan jun li cuînk aj Belén xcuênt Judá cô chi cuânc saß li tenamit Moab rochben li rixakil. Ut xcaßbichaleb li ralal quixcßam chirix.
1I de dager da dommerne styrte, blev det engang hungersnød i landet. Da drog en mann med sin hustru og sine to sønner avsted fra Betlehem i Juda for å opholde sig nogen tid i Moabs land.
2Li cuînk aßan aj Elimelec xcßabaß ut li rixakil, aßan lix Noemí. Jun li ralal aj Mahlón xcßabaß ut li jun chic aj Quelión. Aßaneb laj efrateo li cuanqueb aran Belén xcuênt Judá. Queßcuulac saß li naßajej Moab ut aran queßcana.
2Mannen hette Elimelek, hans hustru No'omi og hans to sønner Mahlon og Kiljon; de var efratitter* - fra Betlehem i Juda. De kom nu til Moabs land og blev der. / {* fra Efrata, d.e. Betlehem, 1MO 35, 19.}
3Ac cuanqueb chic aran, nak quicam laj Elimelec xbêlom lix Noemí. Ut lix Noemí quicana xjunes rochbeneb li cocßal cuib.
3Så døde Elimelek, No'omis mann, og hun blev tilbake med sine to sønner.
4Mokon chic queßsumla li cuib chi al. Ut li cuib chi ixk li queßsumla cuiß, aßaneb aj Moab. Li jun xOrfa xcßabaß ut li jun chic xRut xcßabaß. Lajêb chihab na queßcuan aran.
4De tok sig moabittiske hustruer, den ene hette Orpa og den andre Rut; og de bodde der omkring en ti års tid.
5Ut queßcam ajcuiß laj Mahlón ut laj Quelión. Ut lix Noemí quicana xjunes chi mâcßaß chic xbêlom ut chi mâcßaß chic lix yum cuib.
5Da døde også begge sønnene, Mahlon og Kiljon; og kvinnen var tilbake efter sine to sønner og efter sin mann.
6Saß jun li cutan lix Noemí quirabi resil aran Moab nak li Kâcuaß quirosobtesi cuißchic lix tenamit ut cuanqueb chic xcua aran Judá. Joßcan nak lix Noemí quixcauresi rib chi êlc saß li naßajej cuan cuiß re tâsukßîk saß lix tenamit.
6Da brøt hun op med sine sønnekoner og vendte tilbake fra Moabs land; for hun hadde hørt i Moabs land at Herren hadde sett til sitt folk og gitt dem brød.
7Queßel Moab lix Noemí rochbeneb li ralib ut yôqueb chi xic saß li tenamit Judá.
7Hun drog bort fra det sted hvor hun hadde vært, og begge hennes sønnekoner var med henne. Mens de nu gikk frem efter veien for å vende tilbake til Juda land,
8Ut lix Noemí quixye reheb li ralib: —Ayukex chêcabichalex. Sukßinkex saß rochoch lê naß. Ut aß taxak li Kâcuaß chi-ilok xtokßobâl êru lâex joß xebânu nak quexcuan riqßuineb lin yum ut joß ajcuiß xebânu cuiqßuin lâin.
8sa No'omi til sine to sønnekoner: Vend om og gå hjem igjen, hver til sin mors hus. Herren vise godhet mot eder, som I har gjort mot de døde og mot mig!
9Ut aß taxak li Dios chiqßuehok êre nak texsumlâk cuißchic ut chexcuânk taxak chi sa saß êchßôl saß lê rochoch, chan lix Noemí reheb. Ut quixchakßrabiheb ut quirutzß ruheb. Ut eb li alibej queßoc chi yâbac.
9Herren gi eder at I må finne et hjem, hver i sin manns hus! Og hun kysset dem; men de brast i gråt
10Ut eb aßan queßxye: —Lâo incßaß tosukßîk. Toxic ban châcuix saß lâ tenamit, chanqueb.
10og sa til henne: Nei, vi vil følge dig tilbake til ditt folk.
11Abanan lix Noemí quixpuersi ruheb ut quixye reheb: —Ex incoß, sukßinkex. ¿Cßaßut nak têraj xic chicuix? ¿Ma toj teßcuânk ta biß chic incocßal lâin re texsumlâk cuißchic riqßuineb?
11Da sa No'omi: Vend om, mine døtre! Hvorfor vil I gå med mig? Har jeg da ennu sønner i mitt liv som kunde bli eders menn?
12Sukßinkex, ex incoß. Lâin ac tîxin chic re tâcuânk inbêlom. Ut usta toj naru ninsumla chiru li cutan aßin, ut cui ta teßcuânk incocßal,
12Vend om, mine døtre, og gå hjem! For jeg er for gammel til å bli en manns hustru. Om jeg så tenkte: Jeg har ennu håp, ja, om jeg så ennu inatt fikk en mann og så fødte sønner,
13¿ma târûk ta biß toj têroybeni nak teßcuînkilokß? ¿Ma toj texcanâk chi joßcan chi incßaß texsumlâk roybeninquil eb aßan? Incßaß, ex incoß. Mâ jokße târûk. Kßaxal nim li raylal xqßue saß inbên li Kâcuaß. Ut kßaxal cuißchic târahokß saß inchßôl chirilbal nak yôkex chixcßulbal li raylal lâex inban lâin, chan.
13skulde I derfor vente til de blev store? Skulde I derfor stenge eder inne og ikke få eder menn? Nei, mine døtre! For det er meget bitrere for mig enn for eder, eftersom Herrens hånd har rammet mig så hårdt.
14Ut eb li ralib queßoc cuißchic chi yâbac chi cau. Ut lix Orfa quirutzß ru lix Noemí ut quixchakßrabi ut quisukßi. Abanan lix Rut quicana rochben.
14Da brast de atter i gråt. Og Orpa kysset sin svigermor og sa henne farvel, men Rut vilde ikke skilles fra henne.
15Ut lix Noemí quixye re lix Rut: —Lâ cuech alibejil xsukßi saß lix tenamit. Xsukßi riqßuineb lix dios. Ayu chirix aßan, chan lix Noemí.
15Da sa hun: Du ser din svigerinne er vendt tilbake til sitt folk og til sin gud; vend nu du og tilbake og følg din svigerinne!
16Abanan lix Rut quichakßoc ut quixye re: —Mâye cue chi joßcan. Lâin incßaß tatincanab. Bar tatxic lâat, aran ajcuiß tinxic lâin. Bar tatcuânk lâat, aran ajcuiß tincuânk lâin. Lâ tenamit, aßanak ajcuiß lin tenamit lâin. Ut lâ Dios, aßanak ajcuiß lin Dios lâin.
16Men Rut sa: Søk ikke å overtale mig til å forlate dig og vende tilbake! For dit du går, vil jeg gå, og hvor du blir, vil jeg bli; ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud;
17Bar tatcâmk lâat, aran ajcuiß tincâmk lâin ut aran ajcuiß tinmukekß. Joßcan taxak chixbânu cue li Kâcuaß ut joßcan taxak chixqßue cue nak caßaj cuiß li câmc tâjachok ke nak takacanab kib, chan lix Rut.
17hvor du dør, vil jeg dø, og der vil jeg begraves. Herren la det gå mig ille både nu og siden om noget annet enn døden skal skille mig fra dig.
18Ut nak quixqßue retal lix Noemí nak kßaxal târaj xic chirix, mâcßaß chic quixye.
18Da No'omi så at hun var fast i sitt forsett om å gå med henne, holdt hun op med å tale til henne om det.
19Queßcôeb chixcabichaleb toj queßcuulac Belén. Nak queßoc saß li tenamit, chixjunileb queßsach xchßôl chi rilbal ut queßoc chi âtinac chi ribileb rib ut queßxye: —¿Ma aßan ta cuiß lix Noemí? chanqueb.
19Så gikk de begge videre til de kom til Betlehem. Og da de kom til Betlehem, kom hele byen i bevegelse for deres skyld, og kvinnene sa: Er dette No'omi?
20Ut lix Noemí quixye reheb: —Mêye chic xNoemí cue; xMara chic têye cue xban nak li nimajcual Dios xqßue jun nimla raylal saß inbên.
20Da sa hun til dem: Kall mig ikke No'omi*, kall mig Mara**! For den Allmektige har gjort det meget bittert for mig; / {* ynde.} / {** bitterhet.}
21Nak xin-el arin, numtajenak xsaylal saß inchßôl. Aßut nak xinsukßi chak, mâcßaß chic cuan cue xban nak joßcan quiraj li Dios. ¿Cßaßut nak têye Noemí cue? Li Kâcuaß xqßue jun raylal saß inbên. Li nimajcual Dios xinixrahobtesi, chan.Quisukßi ut lix Noemí saß lix tenamit rochben li ralib li quixcßam chak aran Moab. Queßel saß li tenamit Moab ut queßcuulac aran Belén saß xkßehil xtiquibanquil xsicßbal li cebada.
21med fulle hender drog jeg bort, men med tomme hender har Herren latt mig vende tilbake. Hvorfor kaller I mig No'omi, når Herren har vidnet imot mig, og den Allmektige har latt det gå mig ille?
22Quisukßi ut lix Noemí saß lix tenamit rochben li ralib li quixcßam chak aran Moab. Queßel saß li tenamit Moab ut queßcuulac aran Belén saß xkßehil xtiquibanquil xsicßbal li cebada.
22Så kom da No'omi tilbake med sin sønnekone, moabittinnen Rut - hun var vendt tilbake fra Moabs land; og de kom til Betlehem i begynnelsen av bygghøsten.