1Jeg formaner eder altså, jeg, den fangne i Herren, at I vandrer så som verdig er for det kall som I er kalt med,
1Zaklinjem vas dakle ja, sužanj u Gospodinu: sa svom poniznošću i blagošću, sa strpljivošću živite dostojno poziva kojim ste pozvani!
2med all ydmykhet og saktmodighet, med langmodighet, så I tåler hverandre i kjærlighet,
2Podnosite jedni druge u ljubavi;
3idet I legger vinn på å bevare Åndens enhet i fredens sambånd.
3trudite se sačuvati jedinstvo Duha svezom mira!
4Ett legeme og én Ånd, likesom I og er kalt med ett håp i eders kall;
4Jedno tijelo i jedan Duh - kao što ste i pozvani na jednu nadu svog poziva!
5én Herre, én tro, én dåp,
5Jedan Gospodin! Jedna vjera! Jedan krst!
6én Gud og alles Fader, han som er over alle og gjennem alle og i alle.
6Jedan Bog i Otac sviju, nad svima i po svima i u svima!
7Men hver og en av oss er nåden gitt efter det mål som Kristi gave tilmåles med.
7A svakomu je od nas dana milost po mjeri dara Kristova.
8Derfor sier Skriften: Han fór op i det høie og bortførte fanger, han gav menneskene gaver.
8Zato veli: Na visinu uzađe vodeći sužnje, dade dare ljudima.
9Men dette: Han fór op, hvad er det uten at han først fór ned til jordens lavere deler?
9Ono "uzađe" - što drugo znači doli to da i siđe u donje krajeve, na zemlju?
10Han som fór ned, er den samme som fór op over alle himler for å fylle alt.
10Koji siđe, isti je onaj koji i uzađe ponad svih nebesa da sve ispuni.
11Og det er han som gav oss nogen til apostler, nogen til profeter, nogen til evangelister, nogen til hyrder og lærere,
11On i "dade" jedne za apostole, druge za proroke, jedne opet za evanđeliste, a druge za pastire i učitelje
12forat de hellige kunde bli fullkommengjort til tjenestegjerning, til Kristi legemes opbyggelse,
12da opremi svete za djelo služenja, za izgrađivanje Tijela Kristova
13inntil vi alle når frem til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde,
13dok svi ne prispijemo do jedinstva vjere i spoznaje Sina Božjega, do čovjeka savršena, do mjere uzrasta punine Kristove:
14forat vi ikke lenger skal være umyndige og la oss kaste og drive om av ethvert lærdoms vær ved menneskenes spill, ved kløkt i villfarelsens kunster,
14da više ne budemo nejačad kojom se valovi poigravaju i koje goni svaki vjetar nauka u ovom kockanju ljudskom, u lukavosti što put krči zabludi.
15men at vi, sannheten tro i kjærlighet, i alle måter skal vokse op til ham som er hovedet, Kristus,
15Nego, istinujući u ljubavi da poradimo te sve uzraste u Njega, koji je Glava, Krist,
16av hvem hele legemet sammenføies og sammenknyttes ved hvert bånd som han gir, og vokser sin vekst som legeme til sin opbyggelse i kjærlighet, alt efter den virksomhet som er tilmålt hver del især.
16od kojega sve Tijelo, usklađeno i povezano svakovrsnim zglobom zbrinjavanja po djelotvornosti primjerenoj svakomu pojedinom dijelu, promiče svoj rast na saziđivanje u ljubavi.
17Dette sier jeg da og vidner i Herren at I ikke lenger skal vandre som hedningene vandrer i sitt sinns tomhet,
17Ovo govorim i zaklinjem u Gospodinu: ne živite više kao što pogani žive - u ispraznosti pameti njihove:
18formørket i sin tanke, fremmedgjort for Guds liv ved den vankundighet som er i dem på grunn av deres hjertes forherdelse,
18zamračena uma, udaljeni od života Božjega, sve zbog neznanja koje je u njima, zbog okorjelosti srca njihova.
19de som følelsesløse har overgitt sig til skamløshet, så de driver all urenhet tillikemed havesyke.
19Sami su sebe otupili i podali se razvratnosti da bi u pohlepi počinjali svaku nečistoću.
20Men I har ikke lært Kristus således å kjenne,
20Vi pak ne naučiste tako Krista,
21om I ellers har hørt om ham og er blitt oplært i ham, således som sannhet er i Jesus,
21ako ste ga doista čuli i u njemu bili poučeni kako je istina u Isusu:
22at I efter eders forrige ferd skal avlegge det gamle menneske, som forderves ved de dårende lyster,
22da vam je odložiti prijašnje ponašanje, starog čovjeka, koga varave požude vode u propast,
23men fornyes i eders sinns ånd
23a obnavljati se duhom svoje pameti
24og iklæ eder det nye menneske, som er skapt efter Gud i sannhetens rettferdighet og hellighet.
24i obući novog čovjeka, po Bogu stvorena u pravednosti i svetosti istine.
25Derfor, avlegg løgnen og tal sannhet, enhver med sin næste, fordi vi er hverandres lemmer!
25Zato odložite laž i govorite istinu jedan drugomu jer udovi smo jedni drugima.
26Om I vredes, da synd ikke; la ikke solen gå ned over eders vrede,
26Srdite se, ali ne griješite! Sunce nek ne zađe nad vašom srdžbom
27og gi ikke djevelen rum!
27i ne dajite mjesta đavlu.
28Den som stjal, stjele ikke lenger, men arbeide heller, idet han gjør noget godt med sine hender, forat han kan ha noget å gi til den som trenger.
28Tko je krao, neka više ne krade, nego neka se radije trudi svojim rukama priskrbljivati da ima što podijeliti s potrebnim.
29Ingen råtten tale gå ut av eders munn, men sådan tale som er god til nødvendig opbyggelse, så den kan være til gagn for dem som hører på;
29Nikakva nevaljala riječ neka ne izlazi iz vaših usta, nego samo dobra, da prema potrebi saziđuje i milost iskaže slušateljima.
30og gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, han som I har fått til innsegl til forløsningens dag!
30I ne žalostite Duha Svetoga, Božjega, kojim ste opečaćeni za Dan otkupljenja!
31Allslags bitterhet og hissighet og vrede og skrik og spott være langt borte fra eder, likesom all ondskap;
31Daleko od vas svaka gorčina, i srdžba, i gnjev, i vika, i hula sa svom opakošću!
32men vær gode mot hverandre, barmhjertige, så I tilgir hverandre, likesom Gud har tilgitt eder i Kristus!
32Naprotiv! Budite jedni drugima dobrostivi, milosrdni; praštajte jedni drugima kao što i Bog u Kristu nama oprosti.