¹Da tok Job til orde og sa:

¹Job progovori i reče:

²Ja sannelig, I er de rette folk, og med eder dør visdommen ut.

²"Uistinu, vi ste cvijet naroda, sa vama će izumrijeti mudrost.

³Også jeg har forstand, likesom I, jeg står ikke tilbake for eder, og hvem vet ikke dette?

³Al' i ja znam k'o i vi misliti, ni u čemu od vas gori nisam: tko za stvari takve ne bi znao?

⁴Til spott for mine venner er jeg, jeg som ropte til Gud og fikk svar; til spott er jeg, den rettskafne og ulastelige.

⁴Prijateljima sam svojim ja na podsmijeh što zazivam Boga da mi odgovori! Na podsmijeh ja sam - pravednik neporočan!

⁵Ulykken fortjener bare forakt efter de trygges mening; forakt venter dem hvis fot vakler.

⁵Prezirat' je nesretnika - sretni misle, udariti treba onog što posrće!

⁶Ødeleggeres telt blir i ro, og trygge er de som egger Gud til vrede, de som fører sin gud i sin hånd*. / {* HAB 1, 11.}

⁶Dotle su na miru šatori pljačkaša, izazivači Boga žive bezbrižno kao da Boga u šaci svojoj drže!

⁷Men spør du dyrene, de skal lære dig, og himmelens fugler, de skal si dig det,

⁷Ali pitaj zvijeri, i poučit će te; ptice nebeske pitaj, i razjasnit će ti.

⁸eller tal til jorden, og den skal lære dig, og havets fisker skal fortelle dig det.

⁸Gušteri zemlje to će ti protumačit', ribe u moru ispripovjedit će ti.

⁹Hvem skjønner ikke av alt dette at det er Herrens hånd som har skapt det,

⁹Od stvorenja sviju, koje ne bi znalo da je sve to Božja ruka učinila?!

¹⁰han som har i sin hånd hver levende sjel og hvert menneskelegemes ånd?

¹⁰U ruci mu leži život svakog bića i dah životvorni svakog ljudskog tijela.

¹¹Mon ikke øret prøver ord, likesom ganen smaker mat?

¹¹Zar uhom mi ne sudimo besjedu k'o što kušamo nepcem okus jela?

¹²Hos gråhårede er visdom, og langt liv gir forstand.

¹²Sjedine mudrost donose čovjeku, a s vijekom dugim umnost mu dolazi.

¹³Hos ham er visdom og velde, ham hører råd og forstand til.

¹³Ali u Njemu mudrost je i snaga, u Njemu savjet je i sva razumnost.

¹⁴Se, han river ned, og det bygges ikke op igjen; han stenger for en mann, og det lukkes ikke op.

¹⁴Što razgradi, sagradit neće nitko, kog zatvori, nitko ne oslobađa.

¹⁵Han demmer for vannene, og de tørker bort, og han slipper dem løs, og de velter om jorden.

¹⁵Ustavi li vodu, suša nastaje; pusti li je, svu zemlju ispremetne.

¹⁶Hos ham er styrke og visdom; i hans makt er både den som farer vill, og den som fører vill.

¹⁶Jer u njemu je snaga i sva mudrost, njegov je prevareni i varalica.

¹⁷Han fører rådsherrer bort som fanger, og dommere gjør han til dårer.

¹⁷On savjetnike lišava razbora, suce pametne udara bezumljem.

¹⁸Kongers tvangsbånd løser han og binder rep om deres lender.

¹⁸On otpasuje pojas kraljevima i užetom im vezuje bokove.

¹⁹Han fører prester bort som fanger, og mektige menn støter han ned.

¹⁹On bosonoge tjera svećenike i mogućnike sa vlasti obara.

²⁰Han fratar prøvede menn mælet og oldinger deres innsikt.

²⁰On diže riječ iz usta rječitima i starcima pravo rasuđivanje.

²¹Han utøser forakt over fyrster, og de sterkes belte løser han.

²¹On sasiplje prezir po plemićima i junacima bedra raspasuje.

²²Han drar det skjulte frem av mørket og fører dødsskygge frem i lyset.

²²On dubinama razotkriva tmine i sjenu smrtnu na svjetlo izvodi.

²³Han lar folkene bli store, og han lar dem gå til grunne; han gir folkene vidt rum, og han fører dem bort.

²³On diže narod pa ga uništava, umnoži ga a potom iskorijeni.

²⁴Høvdingene i landet fratar han forstanden og lar dem fare vill i et uveisomt øde;

²⁴On zaluđuje vladare naroda te po bespuću lutaju pustinjskom

²⁵de famler i mørke uten lys, og han lar dem rave likesom drukne.

²⁵i pipaju u tmini bez svjetlosti glavinjajući poput pijanaca.