¹Og Elihu tok atter til orde og sa:

¹Elihu nastavi svoju besjedu i reče:

²Hør mine ord, I vise, og lån mig øre, I forstandige!

²"I vi, mudraci, čujte što ću reći, vi, ljudi umni, poslušajte mene,

³Øret prøver jo ord, likesom ganen smaker mat.

³jer uši nam prosuđuju besjede isto kao što nepce hranu kuša.

⁴La oss velge det som er rett; la oss sammen søke å finne ut hvad der er godt!

⁴Zajedno ispitajmo što je pravo i razmislimo skupa što je dobro.

⁵Job har jo sagt: Jeg er rettferdig, og Gud har tatt min rett fra mig;

⁵Job je utvrdio: 'Ja sam pravedan, ali Bog meni pravdu uskraćuje.

⁶tross min rett skal jeg være en løgner; en drepende pil har rammet mig, enda der ingen brøde er hos mig.

⁶U pravu sam, a lašcem prave mene, nasmrt prostrijeljen, a bez krivnje svoje!'

⁷Hvem er en mann som Job, han som drikker bespottelse som vann* / {* JBS 15, 16.}

⁷Zar gdje čovjeka ima poput Joba koji porugu pije kao vodu,

⁸og gir sig i lag med dem som gjør ondt, og søker omgang med ugudelige menn?

⁸sa zlikovcima koji skupa hodi i s opakima isti dijeli put?

⁹For han har sagt: En mann har intet gagn av at han holder vennskap med Gud.

⁹On tvrdi: 'Kakva korist je čovjeku od tog što Bogu ugoditi želi?'

¹⁰Derfor, I forstandige, hør på mig! Det være langt fra Gud å gjøre noget syndig og fra den Allmektige å være urettferdig!

¹⁰Stoga me čujte, vi ljudi pametni! Od Boga zlo je veoma daleko i nepravednost od Svemogućega,

¹¹Han lønner mennesket efter dets gjerninger og gjengjelder mannen efter hans ferd.

¹¹te on čovjeku plaća po djelima, daje svakom po njegovu vladanju.

¹²Ja sannelig, Gud gjør ikke noget syndig, og den Allmektige forvender ikke retten.

¹²Odista, Bog zla nikada ne čini, niti Svesilni kad izvrće pravo.

¹³Hvem har overgitt jorden til hans varetekt, og hvem har overlatt hele jorderike til ham?

¹³TÓa tko je njemu povjerio zemlju i vasioni svijet tko je stvorio?

¹⁴Dersom han bare vilde tenke på sig selv og dra sin Ånd og sin ånde til sig igjen,

¹⁴Kad bi on dah svoj u se povukao, kad bi čitav svoj duh k sebi vratio,

¹⁵da skulde alt kjød opgi ånden på én gang, og mennesket bli til støv igjen.

¹⁵sva bića bi odjednom izdahnula i u prah bi se pretvorio čovjek.

¹⁶Men gi nu akt og hør på dette, lytt nøye til mine ord!

¹⁶Ako razuma imaš, slušaj ovo, prikloni uho glasu riječi mojih.

¹⁷Kan vel en som hater retten, være hersker? Eller tør du fordømme den Rettferdige, den Mektige?

¹⁷Može li vladat' koji mrzi pravo? Najpravednijeg hoćeš li osudit'? -

¹⁸Sier vel nogen til en konge: Din niding, eller til en fyrste: Du ugudelige?

¹⁸Onog koji kaže kralju: 'Nitkove!' a odličniku govori: 'Zlikovče!'

¹⁹Gud tar jo ikke parti for fyrster og akter ikke en rik høiere enn en fattig? De er jo alle hans henders verk.

¹⁹Koji nije spram knezovima pristran i jednak mu je ubog i mogućnik, jer oni su djelo ruku njegovih?

²⁰I et øieblikk dør de, midt om natten; folket raver og forgår, og den mektige rykkes bort, ikke ved menneskehånd.

²⁰Zaglave za tren, usred gluhe noći: komešaju se narodi, prolaze; ni od čije ruke moćni padaju.

²¹For hans øine vokter på hver manns veier, og han ser alle hans skritt;

²¹Jer, on nadzire pute čovjekove, pazi nad svakim njegovim korakom.

²²det finnes intet mørke og ingen dødsskygge hvor de som gjør ondt kan skjule sig;

²²Nema toga mraka niti crne tmine gdje bi se mogli zlikovci sakriti.

²³Gud har ikke nødig å gi lenge akt på en mann før han må møte for Guds dom.

²³Bog nikome unaprijed ne kaže kada će na sud pred njega stupiti.

²⁴Han knuser de mektige uten å granske deres sak og setter så andre i deres sted.

²⁴Bez saslušanja on satire jake i stavlja druge na njihovo mjesto.

²⁵Ja, han kjenner deres gjerninger, og han slår dem ned om natten så de går til grunne.

²⁵TÓa odveć dobro poznaje im djela! Sred noći on ih obara i gazi.

²⁶Han tukter dem som ugjerningsmenn, på et sted hvor alle kan se det;

²⁶Ćuškom ih bije zbog zloće njihove na mjestu gdje ih svi vidjeti mogu.

²⁷for derfor vek de bort fra ham og aktet ikke på nogen av hans veier,

²⁷Jer prestadoše za njime hoditi, zanemariše putove njegove

²⁸forat de skulde la de fattiges skrik komme for ham, forat han skulde høre de undertryktes rop.

²⁸goneć uboge da vape do njega i potlačene da k njemu leleču.

²⁹Lar han være å skride inn, hvem tør da fordømme ham? Skjuler han sitt åsyn, hvem får da se ham? Både med et folk og med et enkelt menneske gjør han jo således,

²⁹Al' miruje li, tko da njega gane? Zastre li lice, tko ga vidjet' može?

³⁰forat et gudløst menneske ikke skal herske, forat det ikke skal være snarer for folket.

³⁰Nad pucima bdi k'o i nad čovjekom da ne zavlada tko narod zavodi.

³¹For har vel et slikt menneske nogensinne sagt til Gud: Jeg har vært overmodig, jeg vil herefter ikke gjøre det som ondt er;

³¹Kada bezbožnik Bogu svome kaže: 'Zavedoše me, više griješit neću.

³²det jeg ikke ser, det må du lære mig; har jeg gjort urett, så vil jeg ikke gjøre det mere?

³²Ne uviđam li, ti me sad pouči, i ako sam kad nepravdu činio, ubuduće ja činiti je neću!'

³³Skulde han vel gjengjelde efter ditt tykke? Du har jo klandret ham*. Så må du velge og ikke jeg, og hvad du vet, får du si. / {* nemlig for hans gjengjeldelse.}

³³Misliš da Bog mora njega kazniti, dok ti zamisli njegove prezireš? Al' kada ti odlučuješ, a ne ja, mudrost nam svoju istresi dÓe sada!

³⁴Forstandige menn vil si til mig, ja hver vismann som hører på mig:

³⁴Svi ljudi umni sa mnom će se složit' i svatko razuman koji čuje mene:

³⁵Job taler uten skjønnsomhet, og hans ord er ikke forstandige.

³⁵Nepromišljeno Job je govorio, u riječima mu neima mudrosti.

³⁶Gid Job måtte bli prøvd uavlatelig, fordi han har svart på onde menneskers vis!

³⁶Stoga, nek' se Job dokraja iskuša, jer odgovara poput zlikovaca;

³⁷For til sin synd legger han brøde; her iblandt oss klapper han i hendene* og bruker mange ord om Gud. / {* d.e. han håner; JBS 27, 23.}

³⁷a svom grijehu još pobunu domeće, među nama on plješće dlanovima i hule svoje na Boga gomila."