1Og Elihu tok atter til orde og sa:
1Elihu nastavi svoju besjedu i reče:
2Holder du det for rett, du som har sagt: Jeg er rettferdigere enn Gud,
2"Zar ti misliš da pravo svoje braniš, da pravednost pred Bogom dokazuješ,
3at du sier: Hvad nytter det mig, hvad gagn har jeg av at jeg ikke synder?
3kada mu kažeš: 'Što ti je to važno, i ako griješim, što ti činim time?'
4Jeg vil gi dig svar, og dine venner med dig.
4Na sve to ja ću odgovorit' tebi i prijateljima tvojim ujedno.
5Vend ditt øie mot himmelen og se, gi akt på skyene høit over dig!
5Po nebu se obazri i promatraj! Gledaj oblake: od tebe su viši!
6Om du synder, hvad gjør du ham med det? Og er dine overtredelser mange, hvad skade volder du ham?
6Ako griješiš, što si mu uradio, prijestupom svojim što si mu zadao?
7Er du rettferdig, hvad kan du gi ham, hvad mottar han av din hånd?
7Ako si prav, što si dodao njemu i što iz ruke tvoje on dobiva?
8Bare for et menneske, din likemann, kan din ugudelighet ha noget å si, og bare for et menneskebarn din rettferdighet.
8Opakost tvoja tebi slične pogađa i pravda tvoja čovjeku koristi.
9Over de mange undertrykkelser klager de; de skriker om hjelp mot de mektiges arm.
9Ali kad ispod teškog stenju jarma, kad vapiju na nasilje moćnika,
10Men ingen sier: Hvor er Gud, min skaper, han som lar lovsanger lyde om natten*, / {* d.e. i ulykkens natt.}
10nitko ne kaže: 'Gdje je Bog, moj tvorac, koji noć pjesmom veselom ispunja,
11han som gir oss forstand fremfor jordens dyr og gjør oss vise fremfor himmelens fugler?
11umnijim nas od zvijeri zemskih čini i mudrijima od ptica nebeskih?'
12Da roper de, uten at han svarer, om hjelp mot de ondes overmot.
12Tad vapiju, al' on ne odgovara poradi oholosti zlikovaca.
13Ja visselig, Gud hører ikke på tomme ord, den Allmektige akter ikke på slikt.
13Ali kako je isprazno tvrditi da Bog njihove ne čuje vapaje, da pogled na njih ne svraća Svesilni!
14Også når du sier at du ikke ser ham, så ser han nok din sak, og du må bie på ham.
14A kamoli tek kada ti govoriš: 'On ne vidi mene, parnica moja pred njime stoji, a ja na nj još čekam.'
15Men nu, fordi du ikke gjør det, hjemsøker han dig i sin vrede, og han akter ikke stort på overmodige ord.
15Ili: 'Njegova srdžba ne kažnjava, nimalo on za prijestupe ne mari.'
16Og Job oplater sin munn med tom tale; han bruker mange ord i sin uforstand.
16Isprazno tada otvara Job usta i besjede gomila nerazumne."