¹Og Herren svarte Job ut av et stormvær og sa:

¹Nato Jahve odgovori Jobu iz oluje i reče:

²Hvem er han som formørker mitt råd med ord uten forstand?

²"Tko je taj koji riječima bezumnim zamračuje božanski promisao?

³Nuvel, omgjord dine lender som en mann! Så vil jeg spørre dig, og du skal lære mig.

³Bokove svoje opaši k'o junak: ja ću te pitat', a ti me pouči.

⁴Hvor var du da jeg grunnfestet jorden? Si frem hvis du vet det!

⁴Gdje si bio kad zemlju utemeljih? Kazuj, ako ti je znanje sigurno.

⁵Hvem fastsatte vel dens mål? Vet du det? Eller hvem spente målesnor ut over den?

⁵Znaš li tko joj je mjere odredio i nad njom uže mjerničko napeo?

⁶Hvor blev dens støtter rammet ned, eller hvem la dens hjørnesten,

⁶Na čemu joj počivaju temelji? Tko joj postavi kamen ugaoni

⁷mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd?

⁷dok su klicale zvijezde jutarnje i Božji uzvikivali dvorjani?

⁸Og hvem lukket for havet med dører, da det brøt frem og gikk ut av mors liv,

⁸Tko li zatvori more vratnicama kad je navrlo iz krila majčina;

⁹da jeg gjorde skyer til dets klædebon og skodde til dets svøp

⁹kad ga oblakom k'o haljom odjenuh i k'o pelenam' ovih maglom gustom;

¹⁰og merket av en grense for det og satte bom og dører

¹⁰kad sam njegovu odredio među, vrata stavio sa prijevornicama?

¹¹og sa: Hit skal du komme og ikke lenger, her skal dine stolte bølger legge sig?

¹¹Dotle, ne dalje, rekao sam njemu, tu nek' se lomi ponos tvog valovlja!

¹²Har du i dine dager befalt morgenen å bryte frem, har du vist morgenrøden dens sted,

¹²Zar si ikad zapovjedio jutru, zar si kazao zori mjesto njeno,

¹³forat den skulde gripe fatt i jordens ender, og de ugudelige rystes bort fra den?

¹³da poduhvati zemlju za rubove i da iz nje sve bezbožnike strese;

¹⁴Jorden tar da form likesom ler under seglet, og tingene treder frem som et klædebon,

¹⁴da je pretvori u glinu pečatnu i oboji je k'o kakvu haljinu.

¹⁵og de ugudelige unddras sitt lys*, og den løftede arm knuses. / {* d.e. mørket; JBS 24, 17.}

¹⁵Ona uzima svjetlost zlikovcima i pesnicu im lomi uzdignutu.

¹⁶Er du kommet til havets kilder, og har du vandret på dypets bunn?

¹⁶Zar si ti prodro do izvora morskih, po dnu bezdana zar si kad hodio?

¹⁷Har dødens porter vist sig for dig, og har du sett dødsskyggens porter?

¹⁷Zar su ti vrata smrti pokazali; vidje li dveri kraja mrtvih sjena?

¹⁸Har du sett ut over jordens vidder? Si frem dersom du kjenner alt dette!

¹⁸Zar si prostranstvo zemlje uočio? Govori, ako ti je znano sve to.

¹⁹Hvor er veien dit hvor lyset bor? Og mørket - hvor er dets sted,

¹⁹Koji putovi u dom svjetla vode, na kojem mjestu prebivaju tmine,

²⁰så du kunde hente det frem til dets område, så du kjente stiene til dets hus?

²⁰da ih odvedeš u njine krajeve, da im put k stanu njihovu pokažeš?

²¹Du vet det vel; dengang blev du jo født, og dine dagers tall er stort.

²¹Ti znadeš to, tÓa davno ti se rodi, tvojih dana broj veoma je velik!

²²Er du kommet til forrådskammerne for sneen, og har du sett forrådshusene for haglet,

²²Zar si stigao do riznica snijega i zar si tuče spremišta vidio

²³som jeg har opspart til trengselens tid, til kampens og krigens dag?

²³što ih pričuvah za dane nevolje, za vrijeme boja krvava i rata?

²⁴Hvad vei følger lyset når det deler sig, og østenvinden når den spreder sig over jorden?

²⁴Kojim li se putem dijeli munja kada iskre po svoj zemlji prosipa?

²⁵Hvem har åpnet renner for regnskyllet og vei for lynstrålen

²⁵Tko li je jaz iskopao povodnju, tko prokrčio pute grmljavini

²⁶for å la det regne over et øde land, over en ørken hvor intet menneske bor,

²⁶da bi daždjelo na kraj nenastanjen, na pustinju gdje žive duše nema,

²⁷for å mette ørk og øde og få gressbunnen til å gro?

²⁷da bi neplodnu napojio pustoš, da bi u stepi trava izniknula?

²⁸Har regnet nogen far? Eller hvem har avlet duggens dråper?

²⁸Ima li kiša svoga roditelja? Tko je taj koji kapi rose rađa?

²⁹Av hvis liv er vel isen gått frem, og himmelens rim - hvem fødte det?

²⁹Iz čijeg li mraz izlazi krila, tko slanu stvara što s nebesa pada?

³⁰Vannet blir hårdt som sten, og havets overflate stivner.

³⁰Kako čvrsnu vode poput kamena i led se hvata površja bezdana?

³¹Kan du knytte Syvstjernens bånd, eller kan du løse Orions lenker?

³¹Možeš li lancem vezati Vlašiće i razdriješiti spone Orionu,

³²Kan du føre Dyrekretsens stjernebilleder frem i rette tid, og Bjørnen med dens unger* - kan du styre deres gang? / {* JBS 9, 9.}

³²u pravo vrijeme izvesti Danicu, vodit' Medvjeda s njegovim mladima?

³³Kjenner du himmelens lover? Fastsetter du dens herredømme over jorden?

³³Zar poznaješ ti zakone nebeske pa da njima moć na zemlji dodijeliš?

³⁴Kan din røst nå op til skyen, så en flom av vann dekker dig?

³⁴Zar doviknuti možeš oblacima pa da pljuskovi tebe poslušaju?

³⁵Kan du sende ut lynene, så de farer avsted, så de sier til dig: Se, her er vi?

³⁵Zar na zapovijed tvoju munje lijeću i tebi zar se odazivlju: 'Evo nas'?

³⁶Hvem har lagt visdom i de mørke skyer, eller hvem har lagt forstand i luftsynet?

³⁶Tko je mudrost darovao ibisu, tko li je pamet ulio u pijetla?

³⁷Hvem teller skyene med visdom, og himmelens vannsekker - hvem heller vannet ut av dem,

³⁷Tko to mudro prebrojava oblake i tko nebeske izlijeva mjehove

³⁸når støvet flyter sammen til en fast masse, og jordklumpene henger fast ved hverandre?

³⁸dok se zemlja u tijesto ne zgusne i dok se grude njezine ne slijepe?

³⁹Zar ćeš ti plijen uloviti lavici ili ćeš glad utažit' lavićima

⁴⁰na leglu svojem dok gladni čekaju i vrebaju na žrtvu iz zaklona?

⁴¹Tko hranu gavranovima pribavlja kad Bogu ptići njegovi cijuču i naokolo oblijeću bez hrane?