1Da tok Job til orde og sa:
1A Job progovori i reče:
2Gid min gremmelse blev veid, og min ulykke samtidig lagt på vekten!
2"O, kad bi se jad moj izmjeriti mog'o, a nevolje moje stavit' na tezulju!
3For nu er den tyngre enn havets sand; derfor var mine ord tankeløse.
3Teže one jesu od sveg pijeska morskog, i stoga mi riječi zastraniti znaju.
4For den Allmektiges piler sitter i mig, og min ånd drikker deres gift; Guds redsler stiller sig op imot mig.
4Strijele Svesilnoga u mojem su mesu, ljuti otrov njihov ispija mi dušu, Božje se strahote oborile na me.
5Skriker vel et villesel midt i det grønne gress? Eller brøler en okse foran sitt fôr?
5TÓa, kraj svježe trave njače li magarac, muče li goveče kraj punih jasala?
6Hvem vil ete det som det ingen smak er i, uten salt? Eller er det smak i eggehvite?
6Zar hranu bljutavu jedemo bez soli? Zar kakove slasti ima u bjelancu?
7Det byr mig imot å røre ved det*; det er for mig som utskjemt mat. / {* d.e. ved mine lidelser.}
7Al' ono što mi se gadilo dotaći, to mi je sada sva hrana u bolesti.
8Gid min bønn måtte bli hørt, og Gud vilde opfylle mitt håp!
8O, da bi se molba moja uslišala, da mi Bog ispuni ono čem se nadam!
9Og måtte det behage Gud å knuse mig, å slippe løs sin hånd og avskjære min livstråd!
9O, kada bi me Bog uništiti htio, kada bi mahnuo rukom da me satre!
10Da hadde jeg ennu en trøst, og jeg skulde springe av glede midt i den skånselløse smerte; for jeg har ikke fornektet den Helliges ord.
10Za mene bi prava utjeha to bila, klicati bih mog'o u mukama teškim što se ne protivljah odluci Svetoga.
11Hvad kraft har jeg, så jeg kunde holde ut, og hvad blir enden med mig, så jeg kunde være tålmodig?
11Zar snage imam da mogu čekati? Radi kakve svrhe da ja duže živim?
12Er da min kraft som stenens kraft? Eller er mitt kjøtt av kobber?
12Zar je snaga moja k'o snaga kamena, zar je tijelo moje od mjedi liveno?
13Er jeg da ikke aldeles hjelpeløs? Er ikke all utsikt til frelse fratatt mig?
13Na što se u sebi osloniti mogu? Zar mi svaka pomoć nije uskraćena?
14Den ulykkelige burde møte kjærlighet hos sin venn, selv om han opgir frykten for den Allmektige.
14Tko odbija milost bližnjemu svojemu, prezreo je strah od Boga Svesilnoga.
15Men mine brødre har sviktet som en bekk, som strømmer hvis vann skyller over,
15Kao potok me iznevjeriše braća, kao bujice zimske svoje korito.
16som er grumset av is, og som det skjuler sig sne i;
16Od leda mutne vode im se nadimlju, 'bujaju od snijega što se topit' stao;
17men på den tid de treffes av solens glød, tørkes de ut; når det blir hett, svinner de bort.
17al u doba sušno naskoro presahnu, od žege ishlape tada iz korita.
18Karavaner som er på veien til dem, bøier av; de drar op i ørkenen og omkommer.
18Karavane zbog njih skreću sa putova, u pustinju zađu i u njoj se gube.
19Temas karavaner speidet efter dem, Sjebas reisefølger satte sitt håp til dem;
19Karavane temske očima ih traže, putnici iz Šebe nadaju se njima.
20de blev til skamme, fordi de stolte på dem; de kom dit og blev skuffet.
20A kad do njih dođu, nađu se u čudu, jer su se u nadi svojoj prevarili.
21Således er I nu blitt til intet; I ser ulykken og blir redde.
21U ovom ste času i vi meni takvi: vidjeste strahotu pa se preplašiste.
22Har jeg vel bedt eder at I skulde gi mig noget eller bruke noget av eders gods til beste for mig,
22Rekoh li vam možda: 'Darujte mi štogod, poklonite nešto od svojega blaga;
23at I skulde frelse mig av fiendens hånd og løskjøpe mig fra voldsmenn?
23iz šake dušmanske izbavite mene, oslobodite me silnikova jarma?'
24Lær mig, så skal jeg tie, og vis mig hvori jeg har faret vill!
24Vi me poučite, pa ću ušutjeti, u čem je moj prijestup, pokažite meni.
25Hvor kraftige er ikke rettsindige ord! Men hvad gagn er det i en refselse fra eder?
25O, kako su snažne besjede iskrene! Al' kamo to vaši smjeraju prijekori?
26Tenker I på å refse ord? Ord av en fortvilet mann hører jo vinden til.
26Mislite li možda prekoriti riječi? TÓa u vjetar ide govor očajnikov!
27Endog om en farløs kunde I kaste lodd og kjøpslå om eders venn.
27Nad sirotom kocku zar biste bacali i sa prijateljem trgovali svojim?
28Men gjør nu så vel å se på mig! Skulde jeg vel ville lyve eder midt op i ansiktet?
28U oči me sada dobro pogledajte, paz'te neću li vam slagati u lice.
29Vend om, la det ikke skje urett! Vend om, jeg har ennu rett i dette.
29Povucite riječ! Kakve li nepravde! Povucite riječ, neporočan ja sam!
30Er det urett på min tunge, eller skulde min gane ikke merke hvad som er ondt?
30Zar pakosti ima na usnama mojim? Zar nesreću svaku okusio nisam?