1Og da sabbaten var til ende, kjøpte Maria Magdalena og Maria, Jakobs mor, og Salome velluktende urter for å gå og salve ham.
1Kad prođe subota, Marija Magdalena i Marija Jakovljeva i Saloma kupiše miomirisa da odu pomazati Isusa.
2Og meget tidlig på den første dag i uken kom de til graven, da solen gikk op.
2I prvoga dana u tjednu, veoma rano, o izlasku sunčevu, dođu na grob.
3Og de sa til hverandre: Hvem skal velte bort stenen fra døren til graven for oss?
3I razgovarahu među sobom: "Tko će nam otkotrljati kamen s vrata grobnih?"
4Og da de så op, blev de var at stenen var veltet bort; for den var meget stor.
4Pogledaju, a ono kamen otkotrljan. Bijaše doista veoma velik.
5Og da de kom inn i graven, så de en ung mann sitte på høire side, klædd i en hvit, sid kjortel; og de blev forferdet.
5I ušavši u grob, ugledaju mladića zaogrnuta bijelom haljinom gdje sjedi zdesna. I preplaše se.
6Men han sier til dem: Forferdes ikke! I søker Jesus fra Nasaret, den korsfestede; han er opstanden, han er ikke her; se, der er stedet hvor de la ham.
6A on će im: "Ne plašite se! Isusa tražite, Nazarećanina, Raspetoga? Uskrsnu! Nije ovdje! Evo mjesta kamo ga položiše.
7Men gå bort og si til hans disipler og til Peter at han går i forveien for eder til Galilea; der skal I se ham, som han har sagt eder.
7Nego idite, recite njegovim učenicima i Petru: Ide pred vama u Galileju! Ondje ćete ga vidjeti, kamo vam reče!"
8Og de gikk ut og flydde bort fra graven; for beven og forferdelse var kommet over dem; og de talte ikke et ord til nogen; for de fryktet.
8One iziđu i stanu bježati od groba: spopade ih strah i trepet. I nikomu ništa ne rekoše jer se bojahu.
9Men efterat han var opstanden tidlig den første dag i uken, åpenbarte han sig først for Maria Magdalena, som han hadde utdrevet syv onde ånder av.
9Uskrsnuvši dakle rano prvog dana u tjednu, ukaza se najprije Mariji Magdaleni iz koje bijaše istjerao sedam zloduha.
10Hun gikk bort og fortalte det til dem som hadde vært med ham og nu sørget og gråt;
10Ona ode i dojavi njegovima, tužnima i zaplakanima.
11og da disse hørte at han levde og var blitt sett av henne, trodde de det ikke.
11Kad su oni čuli da je živ i da ga je ona vidjela, ne povjerovaše.
12Derefter åpenbarte han sig i en annen skikkelse for to av dem, mens de gikk ut på landet.
12Nakon toga ukazao se u drugome obličju dvojici od njih na putu dok su išli u selo.
13Også disse gikk bort og fortalte det til de andre; heller ikke dem trodde de.
13I oni odu i dojave drugima. Ni njima ne povjerovaše.
14Men til sist åpenbarte han sig for de elleve selv, mens de satt til bords, og han refset dem for deres vantro og hårde hjerte, fordi de ikke hadde trodd dem som hadde sett ham opstanden.
14Napokon se ukaza jedanaestorici dok bijahu za stolom. Prekori njihovu nevjeru i okorjelost srca što ne povjerovaše onima koji ga vidješe uskrsla od mrtvih.
15Og han sa til dem: Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen!
15I reče im: "Pođite po svem svijetu, propovijedajte evanđelje svemu stvorenju.
16Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror, skal bli fordømt.
16Tko uzvjeruje i pokrsti se, spasit će se, a tko ne uzvjeruje, osudit će se.
17Og disse tegn skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder, de skal tale med tunger,
17A ovi će znakovi pratiti one koji uzvjeruju: u ime će moje izganjati zloduhe, novim će jezicima zboriti,
18de skal ta slanger i hendene, og om de drikker noget giftig, skal det ikke skade dem; på syke skal de legge sine hender, og de skal bli helbredet.
18zmije uzimati; i popiju li što smrtonosno, ne, neće im nauditi; na nemoćnike će ruke polagati, i bit će im dobro."
19Så blev den Herre Jesus, efterat han hadde talt til dem, optatt til himmelen, og satte sig ved Guds høire hånd.
19I Gospodin Isus, pošto im to reče, bude uzet na nebo i sjede zdesna Bogu.
20Men de gikk ut og forkynte ordet allesteds, og Herren virket med og stadfestet ordet ved de tegn som fulgte med.
20Oni pak odoše i propovijedahu posvuda, a Gospodin surađivaše i utvrđivaše Riječ popratnim znakovima.