¹Et menneske, født av en kvinne, lever en kort tid og mettes med uro.

¹Man, born of woman, is of few days, and full of trouble.

²Som en blomst skyter han op og visner, han farer bort som skyggen og holder ikke stand.

²He cometh forth like a flower, and is cut down; and he fleeth as a shadow, and continueth not.

³Endog over en sådan holder du dine øine åpne, og mig fører du frem for din domstol!

³Yet dost thou open thine eyes upon such a one, and bringest me into judgment with thee?

⁴Kunde det bare komme en ren av en uren! Ikke én!

⁴Who can bring a clean [man] out of the unclean? Not one!

⁵Når hans dager er fastsatt, hans måneders tall bestemt hos dig, når du har satt ham en grense som han ikke kan overskride,

⁵If his days are determined, if the number of his months is with thee, [and] thou hast appointed his bounds which he must not pass,

⁶så vend ditt øie bort fra ham, så han kan ha ro så vidt at han kan glede sig som en dagarbeider ved sin dag!

⁶Look away from him; and let him rest, till he accomplish, as a hireling, his day.

⁷For treet er det håp; om det hugges, så spirer det igjen, og på nye skudd mangler det ikke;

⁷For there is hope for a tree: if it be cut down, it will sprout again, and its tender branch will not cease;

⁸om dets rot eldes i jorden, og dets stubb dør ut i mulden,

⁸Though its root grow old in the earth, and its stock die in the ground,

⁹så setter det allikevel knopper ved eimen av vannet og skyter grener som et nyplantet tre.

⁹Yet through the scent of water it will bud, and put forth boughs like a young plant.

¹⁰Men når en mann dør, så ligger han der, når et menneske opgir ånden, hvor er han da?

¹⁰But a man dieth, and is prostrate; yea, man expireth, and where is he?

¹¹Som vannet minker bort i en sjø, og som en elv efterhånden blir grunnere og tørker ut,

¹¹The waters recede from the lake, and the river wasteth and drieth up:

¹²så legger et menneske sig ned og reiser sig ikke igjen; så lenge himmelen er til, våkner de ikke - de vekkes ikke op av sin søvn.

¹²So man lieth down, and riseth not again; till the heavens be no more, they do not awake, nor are raised out of their sleep.

¹³Å om du vilde gjemme mig i dødsriket og skjule mig der til din vrede var over - om du vilde sette mig et tidsmål og så komme mig i hu!

¹³Oh that thou wouldest hide me in Sheol, that thou wouldest keep me secret until thine anger be past, that thou wouldest appoint me a set time, and remember me, --

¹⁴Når en mann dør, lever han da op igjen? Alle min krigstjenestes dager skulde jeg da vente, til min avløsning kom;

¹⁴(If a man die, shall he live [again]?) all the days of my time of toil would I wait, till my change should come:

¹⁵du skulde da rope, og jeg skulde svare dig; efter dine henders verk skulde du lenges.

¹⁵Thou wouldest call, and I would answer thee; thou wouldest have a desire after the work of thy hands.

¹⁶Men nu teller du mine skritt og akter stadig på min synd.

¹⁶For now thou numberest my steps: dost thou not watch over my sin?

¹⁷Forseglet i en pung ligger min brøde, og du syr til over min misgjerning.

¹⁷My transgression is sealed up in a bag, and thou heapest up mine iniquity.

¹⁸Men som et fjell faller og smuldres bort, og en klippe flyttes fra sitt sted,

¹⁸And indeed a mountain falling cometh to nought, and the rock is removed out of its place;

¹⁹som vannet huler ut stener og flommen skyller bort mulden, således gjør du menneskets håp til intet;

¹⁹The waters wear the stones, the floods thereof wash away the dust of the earth; and thou destroyest the hope of man.

²⁰du overvelder ham for alltid, og han farer bort; du forvender hans åsyn og lar ham fare.

²⁰Thou prevailest for ever against him, and he passeth away; thou changest his countenance, and dismissest him.

²¹Kommer hans barn til ære, da vet han det ikke, og blir de ringeaktet, da blir han det ikke var.

²¹His sons come to honour, and he knoweth it not; and they are brought low, and he perceiveth it not.

²²Bare over ham selv kjenner hans legeme smerte, og bare over ham selv sørger hans sjel.

²²But his flesh hath pain for himself alone, and his soul mourneth for himself.