¹En pakt hadde jeg gjort med mine øine, at jeg ikke skulde se på en jomfru.

¹I made a covenant with mine eyes; and how should I fix my regard upon a maid?

²Hvad lodd vilde jeg ellers få av Gud i himmelen, eller hvad arv av den Allmektige i det høie?

²For what would have been [my] portion of +God from above, and what the heritage of the Almighty from on high?

³Rammer ikke fordervelse den urettferdige, og ulykke dem som gjør det onde?

³Is not calamity for the unrighteous? and misfortune for the workers of iniquity?

⁴Ser ikke han mine veier, og teller han ikke alle mine skritt?

⁴Doth not he see my ways, and number all my steps?

⁵Dersom jeg har faret frem med falskhet, og min fot har hastet til svik

⁵If I have walked with falsehood, and my foot hath hasted to deceit,

⁶- la Gud veie mig på rettferds vektskål, og han skal se at jeg er uten skyld -

⁶(Let me be weighed in an even balance, and +God will take knowledge of my blamelessness;)

⁷dersom mine skritt har bøid av fra veien, og mitt hjerte har fulgt mine øine, og dersom der er nogen flekk på mine hender,

⁷If my step have turned out of the way, and my heart followed mine eyes, and if any blot cleaveth to my hands;

⁸gid da en annen må ete det jeg har sådd, og gid det jeg har plantet, må rykkes op med rot!

⁸Let me sow, and another eat; and let mine offspring be rooted out.

⁹Dersom mitt hjerte har latt sig dåre for en kvinnes skyld, og jeg har luret ved min næstes dør,

⁹If my heart have been enticed unto a woman, so that I laid wait at my neighbour's door,

¹⁰gid da min hustru må male korn* for en annen, og andre menn bøie sig over henne! / {* 2MO 11, 5.}

¹⁰Let my wife grind for another, and let others bow down upon her.

¹¹For slikt er en skjenselsdåd, det er en misgjerning, hjemfalt til dom;

¹¹For this is an infamy; yea, it is an iniquity [to be judged by] the judges:

¹²det er en ild som fortærer like til avgrunnen; alt mitt gods skulde den gjøre ende på.

¹²For it is a fire that consumeth to destruction, and would root out all mine increase.

¹³Har jeg krenket min træls og min trælkvinnes rett, når de hadde nogen trette med mig?

¹³If I have despised the cause of my bondman or of my bondmaid, when they contended with me,

¹⁴Hvad skulde jeg da gjøre om Gud stod op, og hvad skulde jeg svare ham om han gransket saken?

¹⁴What then should I do when ùGod riseth up? and if he visited, what should I answer him?

¹⁵Har ikke han som skapte mig i mors liv, skapt også dem, og har ikke en og den samme dannet oss i mors liv?

¹⁵Did not he that made me in the womb make him? and did not One fashion us in the womb?

¹⁶Har jeg nektet fattigfolk det de ønsket, og latt enkens øine tæres bort?

¹⁶If I have withheld the poor from [their] desire, or caused the eyes of the widow to fail;

¹⁷Har jeg ett mitt brød alene, så den farløse ikke fikk ete av det?

¹⁷Or have eaten my morsel alone, so that the fatherless ate not thereof,

¹⁸Nei, fra min ungdom av vokste han op hos mig som hos en far, og fra min mors liv av førte jeg henne* ved hånden. / {* enken, JBS 31, 16.}

¹⁸(For from my youth he grew up with me as with a father, and I have guided the [widow] from my mother's womb;)

¹⁹Har jeg kunnet se en ulykkelig uten klær eller en fattig uten et plagg å ha på sig?

¹⁹If I have seen any perishing for want of clothing, or any needy without covering;

²⁰Måtte ikke hans lender velsigne mig, fordi han fikk varme sig med ull av mine får?

²⁰If his loins have not blessed me, and if he were not warmed with the fleece of my lambs;

²¹Har jeg løftet min hånd mot den farløse, fordi jeg var viss på å få medhold i retten?

²¹If I have lifted up my hand against an orphan, because I saw my help in the gate:

²²Gid da min skulder må falle fra sitt ledd, og min arm bli brutt løs fra sin skål!

²²[Then] let my shoulder fall from the shoulder-blade, and mine arm be broken from the bone!

²³For Guds straff fylte mig med redsel, og mot hans velde maktet jeg intet.

²³For calamity from ùGod was a terror to me, and by reason of his excellency I was powerless.

²⁴Har jeg satt mitt håp til gullet og sagt til gullklumpen: Du er min tillit?

²⁴If I have made gold my hope, or said to the fine gold, My confidence!

²⁵Har jeg gledet mig fordi min rikdom blev stor, og fordi min hånd vant mig meget gods?

²⁵If I rejoiced because my wealth was great, and because my hand had gotten much;

²⁶Når jeg så sollyset, hvorledes det strålte, og månen, hvor herlig den skred frem,

²⁶If I beheld the sun when it shone, or the moon walking in brightness,

²⁷blev da mitt hjerte dåret i lønndom, så jeg sendte dem håndkyss*? / {* så jeg gjorde mig skyldig i avgudsdyrkelse.}

²⁷And my heart have been secretly enticed, so that my mouth kissed my hand:

²⁸Nei, også det vilde være en misgjerning, hjemfalt til dom; for da hadde jeg fornektet Gud i det høie.

²⁸This also would be an iniquity for the judge, for I should have denied the ùGod who is above.

²⁹Har jeg gledet mig ved min fiendes uferd og jublet når ulykken rammet ham?

²⁹If I rejoiced at the destruction of him that hated me, and exulted when evil befell him;

³⁰Nei, jeg tillot ikke min munn å synde ved å forbanne ham og ønske ham døden.

³⁰(Neither have I suffered my mouth to sin by asking his life with a curse;)

³¹Må ikke mine husfolk vidne at enhver fikk mette sig ved mitt bord?

³¹If the men of my tent said not, Who shall find one that hath not been satisfied with his meat? --

³²Aldri måtte en fremmed ligge utenfor mitt hus om natten; jeg åpnet mine dører for den veifarende.

³²The stranger did not lodge without; I opened my doors to the pathway.

³³Har jeg, som mennesker pleier, skjult mine synder og dulgt min misgjerning i min barm,

³³If I covered my transgressions as Adam, by hiding mine iniquity in my bosom,

³⁴fordi jeg fryktet den store mengde og var redd for de fornemme slekters forakt, så jeg tidde stille og ikke gikk ut av min dør?

³⁴Because I feared the great multitude, and the contempt of families terrified me, so that I kept silence, and went not out of the door, ...

³⁵Å, om jeg hadde nogen som vilde høre på mig! Se, her er min underskrift*, la den Allmektige svare mig! Å, om jeg hadde det skrift min motpart har satt op! / {* mitt underskrevne innlegg i saken.}

³⁵Oh that I had one to hear me! Behold my signature: let the Almighty answer me! And let mine opponent write an accusation!

³⁶Sannelig, jeg skulde ta det på min skulder, jeg skulde feste det til mitt hode som en krone;

³⁶Would I not take it upon my shoulder? I would bind it on to me [as] a crown;

³⁷jeg skulde gjøre ham regnskap for alle mine skritt, som en fyrste skulde jeg møte ham.

³⁷I would declare unto him the number of my steps; as a prince would I come near to him.

³⁸Dersom min aker skriker over mig, og alle dens furer gråter,

³⁸If my land cry out against me, and its furrows weep together;

³⁹dersom jeg har fortæret dens grøde uten betaling og utslukket dens eiers liv,

³⁹If I have eaten the fruits thereof without money, and have tormented to death the souls of its owners:

⁴⁰gid det da må vokse torner på min aker istedenfor hvete og ugress istedenfor bygg! Her ender Jobs ord.

⁴⁰Let thistles grow instead of wheat, and tares instead of barley. The words of Job are ended.