¹Rop du bare! Er det vel nogen som svarer dig? Og til hvem av de hellige vil du vende dig?

¹Call, I pray thee! Is there any that answereth thee? and to which of the holy ones wilt thou turn?

²For harme slår dåren ihjel, og vrede dreper den tåpelige.

²For vexation killeth the foolish man, and envy slayeth the simple.

³Jeg så en dåre skyte røtter; men med ett måtte jeg rope ve over hans bolig.

³I myself saw the foolish taking root, but suddenly I cursed his habitation.

⁴Hans barn var uten hjelp; de blev trådt ned i porten, og det var ingen som frelste dem.

⁴His children are far from safety, and they are crushed in the gate, and there is no deliverer:

⁵De hungrige åt op hans avling, ja, midt ut av torner hentet de den, og snaren lurte på hans gods.

⁵Whose harvest the hungry eateth up, and taketh even out of the thorns; and the snare gapeth for his substance.

⁶For ikke skyter ulykke op av støvet, og møie spirer ikke frem av jorden;

⁶For evil cometh not forth from the dust, neither doth trouble spring out of the ground;

⁷men mennesket fødes til møie, likesom ildens gnister flyver høit i været.

⁷For man is born to trouble, as the sparks fly upwards.

⁸Men jeg vilde* vende mig til Gud og overlate min sak til ham, / {* om jeg var i ditt sted.}

⁸But as for me I will seek unto ùGod, and unto God commit my cause;

⁹han som gjør store, uransakelige ting, under uten tall,

⁹Who doeth great things and unsearchable, marvellous things without number;

¹⁰som sender regn utover jorden og lar vann strømme utover markene,

¹⁰Who giveth rain on the face of the earth, and sendeth waters on the face of the fields;

¹¹som ophøier de ringe og lar de sørgende nå frem til frelse,

¹¹Setting up on high those that are low; and mourners are exalted to prosperity.

¹²som gjør de kløktiges råd til intet, så deres hender ikke får utrettet noget som varer,

¹²He disappointeth the devices of the crafty, and their hands carry not out the enterprise.

¹³han som fanger de vise i deres kløkt og lar de listiges råd bli forhastet;

¹³He taketh the wise in their own craftiness; and the counsel of the wily is carried headlong:

¹⁴om dagen støter de på mørke, og om middagen famler de som om natten.

¹⁴They meet with darkness in a the daytime, and grope at midday as in the night.

¹⁵Og således frelser han den fattige fra sverdet, fra deres munn og fra den sterkes hånd,

¹⁵And he saveth the needy from the sword, from their mouth, and from the hand of the mighty.

¹⁶og det blir håp for den ringe, og ondskapen må lukke sin munn.

¹⁶So the poor hath what he hopeth for, and unrighteousness stoppeth her mouth.

¹⁷Ja, salig er det menneske Gud refser, og den Allmektiges tukt må du ikke akte ringe!

¹⁷Behold, happy is the man whom +God correcteth; therefore despise not the chastening of the Almighty.

¹⁸For han sårer, og han forbinder; han slår, og hans hender læger.

¹⁸For he maketh sore, and bindeth up; he woundeth, and his hands make whole.

¹⁹I seks trengsler skal han berge dig, og i den syvende skal intet ondt røre dig.

¹⁹He will deliver thee in six troubles, and in seven there shall no evil touch thee.

²⁰I hungersnød frir han dig fra døden og i krig fra sverdets vold.

²⁰In famine he will redeem thee from death, and in war from the power of the sword.

²¹For tungens svepe skal du være skjult, og du skal ikke frykte når ødeleggelsen kommer.

²¹Thou shalt be hidden from the scourge of the tongue; and thou shalt not be afraid of destruction when it cometh.

²²Ødeleggelse og hunger skal du le av, og for jordens ville dyr skal du ikke frykte;

²²At destruction and famine thou shalt laugh, and of the beasts of the earth thou shalt not be afraid.

²³for med markens stener står du i pakt, og markens ville dyr holder fred med dig.

²³For thou shalt be in league with the stones of the field, and the beasts of the field shall be at peace with thee.

²⁴Og du skal få se at ditt telt er trygt, og ser du over din eiendom, skal du intet savne.

²⁴And thou shalt know that thy tent is in peace; and thou wilt survey thy fold, and miss nothing.

²⁵Og du skal få se at din ætt blir tallrik, og dine efterkommere som jordens urter.

²⁵And thou shalt know that thy seed is numerous, and thine offspring as the herb of the earth.

²⁶Du skal i fullmoden alder gå i graven, likesom kornbånd føres inn sin tid.

²⁶Thou shalt come to the grave in a ripe age, as a shock of corn is brought in in its season.

²⁷Se, dette er det vi har utgransket, og således er det. Hør det og merk dig det!

²⁷Behold this, we have searched it out, so it is; hear it, and know thou it for thyself.