¹Og nogen dager derefter gikk han atter inn i Kapernaum, og det spurtes at han var hjemme.

¹And he entered again into Capernaum after [several] days, and it was reported that he was at [the] house;

²Og mange samlet sig, så de ikke lenger fikk rum, ikke engang ved døren, og han talte ordet til dem.

²and straightway many were gathered together, so that there was no longer any room, not even at the door; and he spoke the word to them.

³Og de kom til ham med en verkbrudden, som blev båret av fire mann;

³And there come to him [men] bringing a paralytic, borne by four;

⁴og da de ikke kunde komme frem til ham for folketrengselen, tok de taket av der hvor han var, og brøt hull og firte ned sengen som den verkbrudne lå på.

⁴and, not being able to get near to him on account of the crowd, they uncovered the roof where he was, and having dug [it] up they let down the couch on which the paralytic lay.

⁵Og da Jesus så deres tro, sa han til den verkbrudne: Sønn! dine synder er dig forlatt.

⁵But Jesus, seeing their faith, says to the paralytic, Child, thy sins are forgiven [thee].

⁶Men nogen skriftlærde satt der og tenkte i sine hjerter:

⁶But certain of the scribes were there sitting, and reasoning in their hearts,

⁷Hvorfor taler denne mann så? Han spotter Gud; hvem kan forlate synder uten en, det er Gud?

⁷Why does this [man] thus speak? he blasphemes. Who is able to forgive sins except God alone?

⁸Og Jesus kjente straks i sin ånd at de tenkte så ved sig selv, og han sa til dem: Hvorfor tenker I slikt i eders hjerter?

⁸And straightway Jesus, knowing in his spirit that they are reasoning thus within themselves, said to them, Why reason ye these things in your hearts?

⁹Hvad er lettest, enten å si til den verkbrudne: Dine synder er dig forlatt, eller å si: Stå op og ta din seng og gå?

⁹Which is easier, to say to the paralytic, [Thy] sins are forgiven [thee]; or to say, Arise, and take up thy couch and walk?

¹⁰Men forat I skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder - så sier han til den verkbrudne:

¹⁰But that ye may know that the Son of man has power on earth to forgive sins, he says to the paralytic,

¹¹Jeg sier dig: Stå op og ta din seng og gå hjem til ditt hus!

¹¹To thee I say, Arise, take up thy couch and go to thine house.

¹²Og han stod op og tok straks sin seng og gikk ut for alles øine, så alle blev ute av sig selv av forundring og priste Gud og sa: Slikt har vi aldri sett.

¹²And he rose up straightway, and, having taken up his couch, went out before [them] all, so that all were amazed, and glorified God, saying, We never saw it thus.

¹³Og han gikk atter ut til sjøen, og alt folket kom til ham, og han lærte dem.

¹³And he went out again by the sea, and all the crowd came to him, and he taught them.

¹⁴Og da han gikk videre, så han Levi, Alfeus' sønn, sitte på tollboden, og han sa til ham: Følg mig! Og han stod op og fulgte ham.

¹⁴And passing by, he saw Levi the [son] of Alphaeus sitting at the tax-office, and says to him, Follow me. And he rose up and followed him.

¹⁵Og det skjedde at han satt til bords i hans hus; og mange toldere og syndere satt til bords med Jesus og hans disipler; for det var mange av dem, og de fulgte ham.

¹⁵And it came to pass as he lay at table in his house, that many tax-gatherers and sinners lay at table with Jesus and his disciples; for they were many, and they followed him.

¹⁶Og da de skriftlærde og fariseerne så at han åt sammen med toldere og syndere, sa de til hans disipler: Han eter og drikker med toldere og syndere!

¹⁶And the scribes and the Pharisees, seeing him eating with sinners and tax-gatherers, said to his disciples, Why [is it] that he eats and drinks with tax-gatherers and sinners?

¹⁷Og da Jesus hørte det, sa han til dem: De friske trenger ikke til læge, men de som har ondt; jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men for å kalle syndere.

¹⁷And Jesus having heard [it] says to them, They that are strong have not need of a physician, but those who are ill. I have not come to call righteous [men], but sinners.

¹⁸Og Johannes' og fariseernes disipler holdt faste, og de kom og sa til ham: Hvorfor faster Johannes' disipler og fariseernes disipler, men dine disipler faster ikke?

¹⁸And the disciples of John and the Pharisees were fasting; and they come and say to him, Why do the disciples of John and [the disciples] of the Pharisees fast, but thy disciples fast not?

¹⁹Og Jesus sa til dem: Kan vel brudesvennene faste så lenge brudgommen er hos dem? Så lenge de har brudgommen hos sig, kan de ikke faste.

¹⁹And Jesus said to them, Can the sons of the bride-chamber fast while the bridegroom is with them? As long as they have the bridegroom with them they cannot fast.

²⁰Men de dager skal komme da brudgommen blir tatt fra dem, og da skal de faste, på den dag.

²⁰But days will come when the bridegroom shall have been taken away from them, and then shall they fast in that day.

²¹Ingen syr en lapp av ukrympet tøi på et gammelt klædebon, ellers river den nye lapp et stykke med sig av det gamle, og riften blir verre.

²¹No one sews a patch of new cloth on an old garment: otherwise its new filling-up takes from the old [stuff], and there is a worse rent.

²²Og ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker; ellers vil vinen sprenge sekkene og vinen spilles og sekkene ødelegges; men ny vin i nye skinnsekker!

²²And no one puts new wine into old skins; otherwise the wine bursts the skins, and the wine is poured out, and the skins will be destroyed; but new wine is to be put into new skins.

²³Og det skjedde at han gikk igjennem en aker på sabbaten, og hans disipler begynte å plukke aks mens de gikk der.

²³And it came to pass that he went on the sabbath through the cornfields; and his disciples began to walk on, plucking the ears.

²⁴Og fariseerne sa til ham: Se, hvorfor gjør de på sabbaten det som ikke er tillatt?

²⁴And the Pharisees said to him, Behold, why do they on the sabbath what is not lawful?

²⁵Og han sa til dem: Har I aldri lest hvad David gjorde da han var i nød og sultet, han selv og de som var med ham,

²⁵And *he* said to them, Have ye never read what David did when he had need and hungered, *he* and those with him,

²⁶hvorledes han gikk inn i Guds hus, da Abjatar var yppersteprest, og åt skuebrødene, som ingen har lov til å ete uten prestene, og gav også dem som var med ham?

²⁶how he entered into the house of God, in [the section of] Abiathar [the] high priest, and ate the shew-bread, which it is not lawful unless for the priests to eat, and gave even to those that were with him?

²⁷Og han sa til dem: Sabbaten blev til for menneskets skyld, og ikke mennesket for sabbatens skyld.

²⁷And he said to them, The sabbath was made on account of man, not man on account of the sabbath;

²⁸Så er da Menneskesønnen herre også over sabbaten.

²⁸so that the Son of man is lord of the sabbath also.