¹Og han gikk atter inn i en synagoge, og der var en mann som hadde en vissen hånd.

¹And he entered again into the synagogue; and there was there a man having his hand dried up.

²Og de lurte på ham, om han vilde helbrede ham på sabbaten, forat de kunde føre klagemål imot ham.

²And they watched him if he would heal him on the sabbath, that they might accuse him.

³Og han sa til mannen som hadde den visne hånd: Stå op og kom frem!

³And he says to the man who had his hand dried up, Rise up [and come] into the midst.

⁴Og han sa til dem: Er det tillatt på sabbaten å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å slå ihjel? Men de tidde.

⁴And he says to them, Is it lawful on the sabbath to do good or to do evil, to save life or to kill? But they were silent.

⁵Og han så omkring på dem med harme, full av sorg over deres hjertes forherdelse, og sa til mannen: Rekk din hånd ut! Og han rakte den ut, og hans hånd blev frisk igjen.

⁵And looking round upon them with anger, distressed at the hardening of their heart, he says to the man, Stretch out thy hand. And he stretched [it] out, and his hand was restored.

⁶Og fariseerne gikk ut og holdt straks råd imot ham sammen med herodianerne, hvorledes de skulde få ryddet ham av veien.

⁶And the Pharisees going out straightway with the Herodians took counsel against him, how they might destroy him.

⁷Og Jesus drog bort med sine disipler til sjøen, og en stor mengde fra Galilea og fra Judea fulgte ham,

⁷And Jesus withdrew with his disciples to the sea; and a great multitude from Galilee followed him, and from Judaea,

⁸og fra Jerusalem og fra Idumea og fra landet på hin side Jordan og omkring Tyrus og Sidon kom de til ham, en stor mengde, da de hørte hvor store gjerninger han gjorde.

⁸and from Jerusalem, and from Idumaea and beyond the Jordan; and they of around Tyre and Sidon, a great multitude, having heard what things he did, came to him.

⁹Og han bød sine disipler at en båt skulde ligge ferdig til ham for folkets skyld, forat de ikke skulde trenge ham;

⁹And he spoke to his disciples, in order that a little ship should wait upon him on account of the crowd, that they might not press upon him.

¹⁰for han helbredet mange, så at alle de som hadde plager, trengte sig inn på ham for å få røre ved ham.

¹⁰For he healed many, so that they beset him that they might touch him, as many as had plagues.

¹¹Og når de urene ånder så ham, falt de ned for ham og ropte: Du er Guds Sønn!

¹¹And the unclean spirits, when they beheld him, fell down before him, and cried saying, *Thou* art the Son of God.

¹²Og han bød dem med mange strenge ord at de ikke skulde gjøre ham kjent.

¹²And he rebuked them much, that they might not make him manifest.

¹³Og han gikk op i fjellet og kalte til sig dem han selv vilde, og de gikk til ham.

¹³And he goes up into the mountain, and calls whom he himself would, and they went to him.

¹⁴Og han utvalgte tolv, som skulde være med ham, og som han kunde sende ut for å forkynne ordet

¹⁴And he appointed twelve that they might be with him, and that he might send them to preach,

¹⁵og ha makt til å drive ut de onde ånder,

¹⁵and to have power [to heal diseases, and] to cast out demons.

¹⁶og han gav Simon navnet Peter,

¹⁶And he gave to Simon the surname of Peter;

¹⁷og Jakob, Sebedeus' sønn, og Johannes, Jakobs bror, og han gav dem navnet Boanerges, det er tordensønner,

¹⁷and James the [son] of Zebedee, and John the brother of James, and he gave them the surname of Boanerges, that is, Sons of thunder;

¹⁸og Andreas og Filip og Bartolomeus og Matteus og Tomas og Jakob, Alfeus' sønn, og Taddeus og Simon Kananeus

¹⁸and Andrew, and Philip, and Bartholomew, and Matthew, and Thomas, and James the [son] of Alphaeus, and Thaddaeus, and Simon the Cananaean,

¹⁹og Judas Iskariot, han som forrådte ham.

¹⁹and Judas Iscariote, who also delivered him up. And they come to [the] house.

²⁰Og de kom hjem, og folket kom atter sammen, så de ikke engang kunde få sig mat.

²⁰And again a crowd comes together, so that they cannot even eat bread.

²¹Og da hans nærmeste fikk høre om det, gikk de hjemmefra for å få fatt på ham; for de sa: Han er fra sig selv.

²¹And his relatives having heard [of it] went out to lay hold on him, for they said, He is out of his mind.

²²Og de skriftlærde, som var kommet ned fra Jerusalem, sa: Han er besatt av Be'elsebul, og: Det er ved de onde ånders fyrste han driver de onde ånder ut.

²²And the scribes who had come down from Jerusalem said, He has Beelzebub, and, By the prince of the demons he casts out demons.

²³Og han kalte dem til sig og sa til dem i lignelser: Hvorledes kan Satan drive Satan ut?

²³And having called them to [him], he said to them in parables, How can Satan cast out Satan?

²⁴Om et rike kommer i strid med sig selv, kan dette rike ikke bli stående,

²⁴And if a kingdom has become divided against itself, that kingdom cannot subsist.

²⁵og om et hus kommer i strid med sig selv, kan dette hus ikke bli stående.

²⁵And if a house has become divided against itself, that house cannot subsist.

²⁶Og dersom Satan setter sig op mot sig selv og kommer i strid med sig selv, kan han ikke bli stående, men det er ute med ham.

²⁶And if Satan rise up against himself, and is divided, he cannot subsist, but has an end.

²⁷Men ingen kan gå inn i den sterkes hus og røve hans gods uten at han først har bundet den sterke; da kan han plyndre hans hus.

²⁷But no one can, having entered into his house, plunder the goods of the strong [man] unless he first bind the strong [man], and then he will plunder his house.

²⁸Sannelig sier jeg eder: Alle synder skal bli menneskenes barn forlatt, og alle bespottelser som de taler;

²⁸Verily I say unto you, that all sins shall be forgiven to the sons of men, and all the injurious speeches [with] which they may speak injuriously;

²⁹men den som taler bespottelig mot den Hellige Ånd, han får i all evighet ikke forlatelse, men er skyldig i en evig synd -

²⁹but whosoever shall speak injuriously against the Holy Spirit, to eternity has no forgiveness; but lies under the guilt of an everlasting sin;

³⁰det var fordi de sa: Han er besatt av en uren ånd.

³⁰-- because they said, He has an unclean spirit.

³¹Så kom hans mor og hans brødre, og de stod utenfor og sendte bud til ham og bad ham komme ut.

³¹And his brethren and his mother come, and standing without sent to him calling him.

³²Og folket satt omkring ham, og de sa til ham: Se, din mor og dine brødre er utenfor og spør efter dig.

³²And a crowd sat around him. And they said to him, Behold, thy mother and thy brethren seek thee without.

³³Og han svarte dem og sa: Hvem er min mor og mine brødre?

³³And he answered them, saying, Who is my mother or my brethren?

³⁴Og han så på dem som satt omkring ham, og sa: Se, det er min mor og mine brødre!

³⁴And looking around in a circuit at those that were sitting around him, he says, Behold my mother and my brethren:

³⁵Den som gjør Guds vilje, han er min bror og søster og mor.

³⁵for whosoever shall do the will of God, *he* is my brother, and sister, and mother.