1Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:
1Ekparolis Bildad, la SXuhxano, kaj diris:
2Når vil I dog engang sette en grense for eders ord? Bli først forstandige, så kan vi tale sammen.
2Kiam vi cxesos jxetadi vortojn? Pripensu, kaj poste ni parolos.
3Hvorfor er vi aktet som fe? Hvorfor er vi urene i eders øine?
3Kial ni estu rigardataj kiel brutoj, Kaj ni estu malpuruloj en viaj okuloj?
4Å du som sønderriver dig selv din vrede! Mon jorden for din skyld skal lates øde, og en klippe rokkes fra sitt sted?
4Ho vi, kiu dissxiras sian animon en sia kolero, CXu por vi estu forlasata la tero, Kaj roko forsxovigxu de sia loko?
5Like fullt skal den ugudeliges lys utslukkes, og hans ilds lue skal ikke skinne.
5La lumo de la malpiulo estingigxos, Kaj ne brilos la flamo de lia fajro.
6Lyset skal formørkes i hans telt og hans lampe utslukkes over ham.
6La lumo mallumigxos en lia tendo, Kaj lia lucerno super li estingigxos.
7Hans kraftige skritt skal bli innsnevret, og hans eget råd styrte ham;
7Mallongigxos liaj fortaj pasxoj, Kaj lia propra intenco lin faligos.
8for han kommer inn i et garn med sine føtter, og han vandrer på et nett.
8CXar li trafis per siaj piedoj en reton, Kaj li movigxas en kaptilo.
9En snare griper om hans hæl, et rep tar fatt i ham.
9La masxo enkrocxigos lian kalkanon, Kaj pereo lin atakos.
10Skjult i jorden er det garn han fanges i, og fellen ligger på hans vei.
10Kasxita en la tero estas lia falilo, Kaj kaptiloj kontraux li estas sur la vojo.
11Redsler forferder ham rundt om og jager ham hvor han setter sin fot.
11De cxiuj flankoj timigos lin teruroj Kaj atakos liajn piedojn.
12Av sult blir hans kraft fortært, og ulykke står ferdig ved hans side.
12Malsato konsumos lian forton, Kaj pereo estas preparita por liaj flankoj.
13Hans hud fortæres stykke for stykke, dødens førstefødte* fortærer hans lemmer. / {* d.e. sykdom som volder døden.}
13Konsumigxos la membroj de lia korpo, Liajn membrojn konsumos la unuenaskito de la morto.
14Han rives bort fra sitt telt, som han setter sin lit til, og du lar ham dra avsted til redslenes konge.
14Lia espero estos elsxirita el lia tendo, Kaj gxi pelos lin al la regxo de teruroj.
15Folk som ikke hører ham til, bor i hans telt; det strøes svovel over hans bosted.
15Nenio restos en lia tendo; Sur lian logxejon sxutigxos sulfuro.
16Nedentil tørkes hans røtter bort, og oventil visner hans grener.
16Malsupre sekigxos liaj radikoj, Kaj supre detrancxigxos liaj brancxoj.
17Hans minne er blitt borte i landet, og hans navn nevnes ikke mere ute på marken.
17La memoro pri li malaperos de sur la tero, Kaj sur la stratoj li ne havos nomon.
18Han støtes fra lys ut i mørke, han jages bort fra jorderike.
18Li estos elpelita el lumo en mallumon, Kaj el la mondo li estos elpusxita.
19Han har ikke barn og ikke efterkommere blandt sitt folk, og det finnes ingen i hans boliger som har sloppet unda.
19Nek filon nek nepon li havos en sia popolo, Kaj neniu restos cxe li en lia logxloko.
20Over hans dag* forferdes de som bor i Vesten, og de som bor i Østen, gripes av redsel. / {* d.e. hans undergangs dag.}
20La posteuloj sentos teruron pri lia tago, Kaj la antauxulojn kaptos timo.
21Just således går det med den urettferdiges boliger, og således med hjemmet til den som ikke kjenner Gud.
21Tia estas la logxejo de maljustulo, Kaj tia estas la loko de tiu, kiu ne konas Dion.