Norwegian

Esperanto

Job

31

1En pakt hadde jeg gjort med mine øine, at jeg ikke skulde se på en jomfru.
1Mi faris interligon kun miaj okuloj, Ke mi ne atentu virgulinon.
2Hvad lodd vilde jeg ellers få av Gud i himmelen, eller hvad arv av den Allmektige i det høie?
2Kia estas la parto, kiun donas Dio de supre? Kaj kion destinas la Plejpotenculo el la altaj sferoj?
3Rammer ikke fordervelse den urettferdige, og ulykke dem som gjør det onde?
3CXu ne malfelicxon al malpiulo, Kaj forpusxon de malbonagantoj?
4Ser ikke han mine veier, og teller han ikke alle mine skritt?
4CXu Li ne vidas mian konduton, Ne kalkulas cxiujn miajn pasxojn?
5Dersom jeg har faret frem med falskhet, og min fot har hastet til svik
5CXu mi iradis en malvero, Kaj miaj piedoj rapidis al trompo?
6- la Gud veie mig på rettferds vektskål, og han skal se at jeg er uten skyld -
6Li pesu min per justa pesilo, Kaj tiam Dio konvinkigxos pri mia senkulpeco.
7dersom mine skritt har bøid av fra veien, og mitt hjerte har fulgt mine øine, og dersom der er nogen flekk på mine hender,
7Se mia pasxo forklinigxis de la vojo, Se mia koro sekvis miajn okulojn, Kaj se al mia mano algluigxis makulo:
8gid da en annen må ete det jeg har sådd, og gid det jeg har plantet, må rykkes op med rot!
8Tiam mi semu kaj alia mangxu, Kaj mia idaro elradikigxu.
9Dersom mitt hjerte har latt sig dåre for en kvinnes skyld, og jeg har luret ved min næstes dør,
9Se mia koro forlogigxis al virino, Kaj mi kasxe atendis cxe la pordo de mia amiko:
10gid da min hustru må male korn* for en annen, og andre menn bøie sig over henne! / {* 2MO 11, 5.}
10Tiam mia edzino estu adultigata de aliulo, Kaj aliuloj klinigxu super sxi.
11For slikt er en skjenselsdåd, det er en misgjerning, hjemfalt til dom;
11CXar tio estus malvirto, Tio estus krimo, kiun devas puni jugxistoj.
12det er en ild som fortærer like til avgrunnen; alt mitt gods skulde den gjøre ende på.
12Tio estas fajro, kiu ekstermas gxis la abismo, Kaj mian tutan akiritajxon gxi elradikigus.
13Har jeg krenket min træls og min trælkvinnes rett, når de hadde nogen trette med mig?
13CXu mi malsxatis la rajton de mia servisto aux de mia servistino, Kiam ili havis jugxan aferon kun mi?
14Hvad skulde jeg da gjøre om Gud stod op, og hvad skulde jeg svare ham om han gransket saken?
14Tiam kion mi farus, kiam Dio levigxus? Kaj kion mi respondus al Li, kiam Li esplordemandus?
15Har ikke han som skapte mig i mors liv, skapt også dem, og har ikke en og den samme dannet oss i mors liv?
15Lin kreis ja Tiu sama, kiu kreis min en la ventro, Kaj Tiu sama pretigis en la ventro ankaux lin.
16Har jeg nektet fattigfolk det de ønsket, og latt enkens øine tæres bort?
16CXu mi rifuzis la deziron de senhavuloj? Aux cxu mi turmentis la okulojn de vidvino?
17Har jeg ett mitt brød alene, så den farløse ikke fikk ete av det?
17CXu mian panpecon mi mangxis sola? CXu ne mangxis de gxi ankaux orfo?
18Nei, fra min ungdom av vokste han op hos mig som hos en far, og fra min mors liv av førte jeg henne* ved hånden. / {* enken, JBS 31, 16.}
18CXar detempe de mia juneco mi estis kiel patro, Kaj de post la eliro el la ventro de mia patrino mi estis gvidisto.
19Har jeg kunnet se en ulykkelig uten klær eller en fattig uten et plagg å ha på sig?
19Kiam mi vidis malfelicxulon sen vesto Kaj malricxulon sen kovro,
20Måtte ikke hans lender velsigne mig, fordi han fikk varme sig med ull av mine får?
20CXu tiam ne benis min liaj lumboj, CXu li ne estis varmigata per la lano de miaj sxafoj?
21Har jeg løftet min hånd mot den farløse, fordi jeg var viss på å få medhold i retten?
21Se mi levis mian manon kontraux orfon, CXar mi vidis en la pordego helpon al mi,
22Gid da min skulder må falle fra sitt ledd, og min arm bli brutt løs fra sin skål!
22En tia okazo mia sxultro defalu de la dorso, Kaj mia brako rompigxu de kano.
23For Guds straff fylte mig med redsel, og mot hans velde maktet jeg intet.
23CXar mi timas la punon de Dio, Kaj gxian pezon mi ne povus elteni.
24Har jeg satt mitt håp til gullet og sagt til gullklumpen: Du er min tillit?
24CXu mi faris la oron mia espero, Kaj la orbulon mi nomis mia fido?
25Har jeg gledet mig fordi min rikdom blev stor, og fordi min hånd vant mig meget gods?
25CXu mi gxojis, ke mia ricxeco estas granda Kaj ke mia mano multe akiris?
26Når jeg så sollyset, hvorledes det strålte, og månen, hvor herlig den skred frem,
26Kiam mi vidis la lumon brilantan Kaj la lunon majeste irantan,
27blev da mitt hjerte dåret i lønndom, så jeg sendte dem håndkyss*? / {* så jeg gjorde mig skyldig i avgudsdyrkelse.}
27CXu tiam sekrete forlogigxis mia koro Kaj mi sendis kisojn per mia mano?
28Nei, også det vilde være en misgjerning, hjemfalt til dom; for da hadde jeg fornektet Gud i det høie.
28Ankaux tio estus krimo jugxinda, CXar mi forneus per tio Dion en la alto.
29Har jeg gledet mig ved min fiendes uferd og jublet når ulykken rammet ham?
29CXu mi gxojis pri malfelicxo de mia malamiko? Aux cxu mi estis ravita, se lin trafis malbono?
30Nei, jeg tillot ikke min munn å synde ved å forbanne ham og ønske ham døden.
30Mi ne permesis al mia gorgxo peki Per eldiro de malbeno kontraux lia animo.
31Må ikke mine husfolk vidne at enhver fikk mette sig ved mitt bord?
31CXu la homoj de mia tendo ne diris: Ho, se oni ne satigxus de lia karno!
32Aldri måtte en fremmed ligge utenfor mitt hus om natten; jeg åpnet mine dører for den veifarende.
32Ne noktis fremdulo sur la strato; Miajn pordojn mi malfermadis al migrantoj.
33Har jeg, som mennesker pleier, skjult mine synder og dulgt min misgjerning i min barm,
33CXu mi hommaniere kovradis miajn kulpojn, Por kasxi en mia brusto miajn pekojn?
34fordi jeg fryktet den store mengde og var redd for de fornemme slekters forakt, så jeg tidde stille og ikke gikk ut av min dør?
34En tia okazo mi timus grandan homamason, Kaj malestimo de familioj min timigus; Mi silentus, kaj ne elirus ekster la pordon.
35Å, om jeg hadde nogen som vilde høre på mig! Se, her er min underskrift*, la den Allmektige svare mig! Å, om jeg hadde det skrift min motpart har satt op! / {* mitt underskrevne innlegg i saken.}
35Ho, se iu auxskultus min! Jen estas mia signo; la Plejpotenculo respondu al mi. Se mia akuzanto skribus libron,
36Sannelig, jeg skulde ta det på min skulder, jeg skulde feste det til mitt hode som en krone;
36Mi portus gxin sur mia sxultro, Mi metus gxin sur min kiel kronon,
37jeg skulde gjøre ham regnskap for alle mine skritt, som en fyrste skulde jeg møte ham.
37Mi raportus al li pri la nombro de miaj pasxoj; Mi alproksimigxus al li kiel al princo.
38Dersom min aker skriker over mig, og alle dens furer gråter,
38Se mia lando kriis kontraux mi, Kaj gxiaj sulkoj ploris,
39dersom jeg har fortæret dens grøde uten betaling og utslukket dens eiers liv,
39Se gxiajn fruktojn mi mangxis senpage, Kaj mi afliktis la animon de gxiaj mastroj:
40gid det da må vokse torner på min aker istedenfor hvete og ugress istedenfor bygg! Her ender Jobs ord.
40Tiam anstataux tritiko kresku por mi kardo, Kaj anstataux hordeo dornoj. Finigxis la paroloj de Ijob.