1Halleluja! Min sjel, lov Herren!
1Haleluja! Gloru, ho mia animo, la Eternulon.
2Jeg vil love Herren så lenge jeg lever; jeg vil lovsynge min Gud så lenge jeg er til.
2Mi gloros la Eternulon en la dauxro de mia tuta vivo, Mi kantos al mia Dio tiel longe, kiel mi estos.
3Sett ikke eders lit til fyrster, til et menneskebarn, hos hvem det ikke er frelse!
3Ne fidu eminentulojn, Homidon, kiu ne povas helpi.
4Farer hans ånd ut, så vender han tilbake til sin jord; på den samme dag er det forbi med hans tankes råd.
4Eliras lia spirito, li reiras en sian teron; Kaj en tiu tago neniigxas cxiuj liaj intencoj.
5Salig er den hvis hjelp er Jakobs Gud, hvis håp står til Herren, hans Gud,
5Bone estas al tiu, kies helpo estas la Dio de Jakob, Kiu esperas al la Eternulo, lia Dio,
6som gjorde himmel og jord, havet og alt hvad i dem er, som er trofast til evig tid,
6Kiu kreis la cxielon kaj la teron, La maron, kaj cxion, kio estas en ili, Kiu gardas la veron eterne;
7som hjelper de undertrykte til deres rett, som gir de hungrige brød. Herren løser de bundne,
7Kiu faras justecon al la prematoj, Donas panon al la malsataj. La Eternulo liberigas la malliberulojn;
8Herren åpner de blindes øine, Herren opreiser de nedbøiede, Herren elsker de rettferdige,
8La Eternulo malfermas la okulojn al la blinduloj; La Eternulo restarigas la kurbigitojn; La Eternulo amas la virtulojn;
9Herren bevarer de fremmede; farløse og enker holder han oppe, men de ugudeliges vei gjør han kroket.
9La Eternulo gardas la enmigrintojn, Subtenas orfon kaj vidvinon; Sed la vojon de malvirtuloj Li pereigas.
10Herren skal være konge evindelig, din Gud, Sion, fra slekt til slekt. Halleluja!
10La Eternulo regxas eterne, Via Dio, ho Cion, por cxiuj generacioj. Haleluja!