1Se, alt sammen har mitt øie sett, mitt øre hørt og merket sig.
1Kaiken tämän olen nähnyt omin silmin, omin korvin kuullut ja ymmärtänyt.
2Det I vet, vet også jeg; jeg står ikke tilbake for eder.
2Minä tiedän sen minkä tekin, en häviä teille yhtään.
3Men jeg vil tale til den Allmektige, og jeg har lyst til å rettferdiggjøre mig for Gud.
3Kaikkivaltiaalle minä tahdon puhua, tahdon selvittää asiat Jumalan kanssa.
4Men I spinner løgn sammen, I er alle dårlige læger.
4Te, te kaunistelette kaiken valheillanne, pelkkiä puoskareita olette kaikki tyynni!
5Gid I vilde tie stille! Det skulde bli regnet eder til visdom.
5Kunpa jo lopulta vaikenisitte! Silloin voisitte hyvinkin käydä viisaasta.
6Hør nu på min tilrettevisning og merk på refselsene fra mine leber!
6Kuunnelkaa nyt, mitä minulla on sanottavana, kuulkaa vastaväitteet, jotka nousevat huulilleni.
7Vil I tale urett til forsvar for Gud, og vil I til hans forsvar tale svik?
7Yritättekö te valheella puolustaa Jumalaa, ajaa vilpillä hänen asiaansa?
8Vil I ta hans parti, eller vil I være sakførere for Gud?
8Yritättekö te kaunistella hänen tekojaan, toimia hänen asianajajinaan?
9Vil det gå eder godt når han ransaker eder, eller vil I narre ham, som en narrer et menneske?
9Miten sitten käy, kun hän alkaa tutkia teitä? Voitteko pettää häntä niin kuin ihmistä petetään?
10Han vil tukte eder, om I i lønndom tar parti for ham.
10Kovalla kädellä hän teitä ojentaa, jos te olette vääristelleet totuutta.
11Vil ikke hans høihet forferde eder, og redselen for ham falle over eder?
11Ettekö pelkää, kun hän nousee tuomitsemaan, eikö kauhu silloin täytä mielenne?
12Eders tankesprog er askesprog; eders skanser* blir til skanser av ler. / {* d.e. bevisgrunner.}
12Teidän kehotuksenne ovat pelkkää tuhkaa, murenevaa savea teidän vastauksenne.
13Ti, la mig være, så jeg kan tale, så får det komme over mig hvad det vil!
13Olkaa te vihdoin hiljaa, nyt minä puhun, käyköön minulle sitten miten käyneekin.
14Hvorfor skulde jeg bære mitt kjøtt mellem mine tenner*? Jeg vil legge mitt liv i min hånd**. / {* søke å redde mitt liv.} / {** sette det på spill.}
14Minä panen alttiiksi oman ruumiini, puhun, vaikka henki menisi.
15Se, han vil drepe mig - jeg venter på ham; jeg vil bare rettferdiggjøre mine veier for hans åsyn.
15Olen valmis, vaikka hän surmaisi minut, mutta ensin tahdon näyttää hänelle, millainen minun vaellukseni on ollut.
16Også det skal bli mig til frelse; for ingen gudløs kommer for hans åsyn.
16Jo se merkitsisi minulle voittoa, että saisin astua hänen eteensä. Teeskentelijät eivät hänen eteensä pääse.
17Hør da nøie på mitt ord og la min forklaring trenge inn i eders ører!
17Kuulkaa, kuulkaa minun sanani, tarkatkaa, mitä minä puhun!
18Se, jeg har saken i orden; jeg vet jeg skal få rett.
18Minä vien asiani oikeuden eteen, minä tiedän, että olen syytön.
19Hvem er den som vil gå i rette med mig? Ja, da vil jeg tie og opgi ånden.
19Kuka voi syyttää minua? Jos joku voi, minä vaikenen ja kuolen.
20Bare to ting må du ikke gjøre mot mig, da skal jeg ikke skjule mig for ditt åsyn:
20Vain kahta asiaa sinulta pyydän -- jos ne täytät, en enää pakene sinun katsettasi.
21Ta din hånd bort fra mig, og la ikke dine redsler forferde mig!
21Ota kätesi pois minun päältäni, ota pois tämä kauhu, jonka ylleni laskit.
22Så kall da, og jeg skal svare; eller la mig tale, og svar du mig!
22Kutsu sitten minua, niin minä vastaan, ja anna sinä minulle vastaus, kun puhun sinulle.
23Hvor mange misgjerninger og synder har jeg? La mig få vite min brøde og min synd!
23Kuinka paljon tililläni on rikkomuksia ja syntejä? Sano minulle, mitkä ne ovat!
24Hvorfor skjuler du ditt åsyn og holder mig for din fiende?
24Miksi peität minulta kasvosi, miksi kohtelet minua kuin vihollista?
25Vil du skremme et bortblåst blad og forfølge det tørre strå? -
25Pelotteletko vielä tuulen ajelemaa lehteäkin, vainoatko kuivaa oljenkortta?
26siden du idømmer mig så hårde lidelser og lar mig arve min ungdoms misgjerninger
26Sinä määräsit minulle nämä katkerat päivät, panit taakakseni nuoruuteni synnit.
27og setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier og drar en ring om mine fotsåler,
27Sinä kiinnität minun jalkoihini kahleet, tarkkailet minne menen, mistä tulen ja merkitset muistiin jokaisen askeleni,
28og dette gjør du mot en som tæres bort som makk-ett tre, som et klædebon møllet har ett.
28vaikka ihminen on vain laho leili, vain koinsyömä vaate.