1Og Elihu tok atter til orde og sa:
1Elihu jatkoi puhettaan ja sanoi:
2Hør mine ord, I vise, og lån mig øre, I forstandige!
2-- Kuunnelkaa minun puhettani, te viisaat miehet, te, joilla on paljon tietoa, tarkatkaa, mitä minä sanon!
3Øret prøver jo ord, likesom ganen smaker mat.
3Kieli maistelee ruoan, korva koettelee sanat.
4La oss velge det som er rett; la oss sammen søke å finne ut hvad der er godt!
4Tutkikaamme siis yhdessä, mikä on oikein, selvittäkäämme, mikä on hyvää.
5Job har jo sagt: Jeg er rettferdig, og Gud har tatt min rett fra mig;
5Job sanoo: "Minä olen syytön, Jumala on kohdellut minua väärin!
6tross min rett skal jeg være en løgner; en drepende pil har rammet mig, enda der ingen brøde er hos mig.
6Vaikka puhun totta, valehtelijana minua pidetään, vaikka en ole tehnyt syntiä, nuolet lävistävät minut."
7Hvem er en mann som Job, han som drikker bespottelse som vann* / {* JBS 15, 16.}
7Millainen mies onkaan tämä Job! Niin kuin vesi virtaa, niin virtaa pilkkapuhe hänen huuliltaan.
8og gir sig i lag med dem som gjør ondt, og søker omgang med ugudelige menn?
8Pahantekijöiden seuraan hän lyöttäytyy, jumalattomien joukossa hän kulkee.
9For han har sagt: En mann har intet gagn av at han holder vennskap med Gud.
9Näin hän sanoo: "Ei kannata ihmisen olla Jumalalle mieliksi!"
10Derfor, I forstandige, hør på mig! Det være langt fra Gud å gjøre noget syndig og fra den Allmektige å være urettferdig!
10Kuulkaa siis minua, te viisaat miehet! Mahdotonta ajatella, että Jumala tekisi väärin, että Kaikkivaltias toimisi vastoin oikeutta.
11Han lønner mennesket efter dets gjerninger og gjengjelder mannen efter hans ferd.
11Hän rankaisee ihmistä tekojen mukaan. Miten mies vaeltaa, sen mukaan hänet palkitaan.
12Ja sannelig, Gud gjør ikke noget syndig, og den Allmektige forvender ikke retten.
12Totisesti, Jumala ei tee vääryyttä, Kaikkivaltias ei vääristä oikeutta.
13Hvem har overgitt jorden til hans varetekt, og hvem har overlatt hele jorderike til ham?
13Kuka on antanut maan hänen hallintaansa? Kuka on uskonut hänen hoitoonsa maanpiirin?
14Dersom han bare vilde tenke på sig selv og dra sin Ånd og sin ånde til sig igjen,
14Jos hän ajattelisi vain itseään ja vetäisi pois henkensä, elämän henkäyksen,
15da skulde alt kjød opgi ånden på én gang, og mennesket bli til støv igjen.
15koko luomakunta menehtyisi hetkessä ja ihminen palaisi takaisin maan tomuun.
16Men gi nu akt og hør på dette, lytt nøye til mine ord!
16Jos sinulla on järkeä, kuuntele nyt, mitä minä sanon.
17Kan vel en som hater retten, være hersker? Eller tør du fordømme den Rettferdige, den Mektige?
17Voisiko joku, joka halveksii oikeutta, pidellä kaikkeuden suitsia? Sanotko sinä vanhurskasta Jumalaa väärintekijäksi,
18Sier vel nogen til en konge: Din niding, eller til en fyrste: Du ugudelige?
18häntä, joka sanoo kuninkaalle: "Sinä kelvoton!" ja mahtimiehelle: "Sinä roisto!"
19Gud tar jo ikke parti for fyrster og akter ikke en rik høiere enn en fattig? De er jo alle hans henders verk.
19Ei hän pidä ruhtinaiden puolta, hän ei aseta ylhäistä köyhän edelle -- kaikkihan he ovat hänen kättensä tekoa.
20I et øieblikk dør de, midt om natten; folket raver og forgår, og den mektige rykkes bort, ikke ved menneskehånd.
20He kuolevat äkkiä, keskellä yötä, kansat nousevat, kansat katoavat, valtiaat pyyhkäistään sivuun ihmiskäden koskematta.
21For hans øine vokter på hver manns veier, og han ser alle hans skritt;
21Sillä hänen silmänsä tarkkaavat ihmisten teitä, hän näkee kaikki heidän askelensa.
22det finnes intet mørke og ingen dødsskygge hvor de som gjør ondt kan skjule sig;
22Ei ole niin mustaa pimeyttä, että pahantekijä voisi siihen kätkeytyä.
23Gud har ikke nødig å gi lenge akt på en mann før han må møte for Guds dom.
23Ei Jumala ilmoita hetkeä, jolloin ihminen kutsutaan tuomiolle.
24Han knuser de mektige uten å granske deres sak og setter så andre i deres sted.
24Ei hän kuulustele ketään. Hän murskaa mahtavat ja asettaa heidän paikalleen toiset miehet.
25Ja, han kjenner deres gjerninger, og han slår dem ned om natten så de går til grunne.
25Hän seuraa tarkoin heidän toimiaan, yön tullen hän syöksee heidät alas ja murskaa heidät.
26Han tukter dem som ugjerningsmenn, på et sted hvor alle kan se det;
26Hän rankaisee heitä heidän rikoksistaan julkisella paikalla, kaikkien nähden,
27for derfor vek de bort fra ham og aktet ikke på nogen av hans veier,
27koska he ovat poikenneet hänen teiltään eivätkä enää kulje hänen askelissaan.
28forat de skulde la de fattiges skrik komme for ham, forat han skulde høre de undertryktes rop.
28He eivät kuule kurjien itkua -- Jumala sen kuulee.
29Lar han være å skride inn, hvem tør da fordømme ham? Skjuler han sitt åsyn, hvem får da se ham? Både med et folk og med et enkelt menneske gjør han jo således,
29Mutta jos Jumala pysyy vaiti, kuka voi häntä syyttää? Jos hän peittää kasvonsa, kuka hänet näkee? Mitä voivat kansat tai ihmiset,
30forat et gudløst menneske ikke skal herske, forat det ikke skal være snarer for folket.
30kun jumalaton hallitsee maata ja saattaa kansan lankeamaan?
31For har vel et slikt menneske nogensinne sagt til Gud: Jeg har vært overmodig, jeg vil herefter ikke gjøre det som ondt er;
31Pitäisikö Jumalan sanoa: "Minä olen erehtynyt. Nyt en enää tee väärin.
32det jeg ikke ser, det må du lære mig; har jeg gjort urett, så vil jeg ikke gjøre det mere?
32Opeta sinä minulle se mitä minä en ymmärrä! Ehkä olen tehnyt vääryyttä, mutta enää en tee."
33Skulde han vel gjengjelde efter ditt tykke? Du har jo klandret ham*. Så må du velge og ikke jeg, og hvad du vet, får du si. / {* nemlig for hans gjengjeldelse.}
33Sinunko mielesi mukaan hänen pitäisi palkita ja rangaista? Sinähän tässä olet kapinoinut. Sinun on nyt ratkaistava asia, ei minun. Jos jotakin tiedät, sano se!
34Forstandige menn vil si til mig, ja hver vismann som hører på mig:
34Minulle sanovat viisaat miehet, nuo, jotka minua kuuntelevat:
35Job taler uten skjønnsomhet, og hans ord er ikke forstandige.
35"Job puhuu ajattelemattomasti, hänen sanoistaan puuttuu ymmärrys."
36Gid Job måtte bli prøvd uavlatelig, fordi han har svart på onde menneskers vis!
36Jatkukoot siis hänen koettelemuksensa, kun hän yhä vain puhuu pilkkaajan tavoin.
37For til sin synd legger han brøde; her iblandt oss klapper han i hendene* og bruker mange ord om Gud. / {* d.e. han håner; JBS 27, 23.}
37Hän on tehnyt syntiä, hän kapinoi. Hän ojentaa meille kätensä mutta jatkaa puhettaan Jumalaa vastaan.