1Og Herren svarte Job ut av stormen og sa:
1Vielä Herra puhui Jobille. Hän sanoi:
2Omgjord dine lender som en mann! Jeg vil spørre dig, og du skal lære mig.
2-- Voiko tämä, joka näin arvostelee Kaikkivaltiasta, käydä oikeutta häntä vastaan? Sen, joka tahtoo ojentaa Jumalaa, on oltava valmis vastaamaan sanoistaan.
3Vil du endog gjøre min rettferdighet til intet? Vil du dømme mig skyldig, så du får rett?
3Silloin Job sanoi Herralle:
4Har du slik en arm som Gud, og kan du tordne med en røst som hans?
4-- Olen liian vähäinen. Miten voisin vastata sinulle? Minä panen käden suulleni ja vaikenen.
5Pryd dig med majestet og høihet og klæ dig i glans og herlighet!
5Kerran minä olen puhunut, enää en sitä tee. Tein sen vielä toisenkin kerran, mutta nyt pysyn vaiti.
6La din vrede strømme frem og se på alle overmodige og ydmyk dem!
6Nyt Herra vastasi Jobille. Myrskyn keskeltä hän puhui:
7Se på alle overmodige og bøi dem og tred de ugudelige ned der de står!
7-- Vyötä itsesi, puolustaudu kuin mies! Nyt minä kysyn sinulta, ja sinä vastaat.
8Skjul dem alle i støvet, bind deres ansikter fast i mørket!
8Väitätkö sinä, että minä en tuomitse oikein? Syytätkö minua vääryydestä, jotta itse saisit olla oikeassa?
9Da skal også jeg prise dig, fordi din høire hånd kan hjelpe dig.
9Onko sinun käsivartesi kuin Jumalan käsivarsi? Jyliseekö sinun äänesi niin kuin hänen äänensä jylisee?
10Se på Behemot*, som jeg har skapt like så vel som dig; den eter gress som en okse. / {* flodhesten.}
10Hyvä on! Varustaudu kuin kuningas, pue yllesi valtiaan komeus ja loisto!
11Se hvad kraft den har i sine lender, og hvad styrke den har i sine bukmuskler!
11Päästä vihasi valloilleen, etsi ylvästelijät, paina heidät maahan!
12Den strekker sin hale som en seder; senene i dens lår er sammenslynget.
12Lannista ylpeät, tallaa jumalattomat maahan!
13Dens ben er som kobberrør, dens knokler som jernstenger.
13Peitä heidät kaikki maan multaan, kätke heidän kasvonsa pois näkyvistä.
14Den er den ypperste av Guds skapninger; av sin skaper fikk den sitt sverd*. / {* d.e. dens tenner.}
14Silloin minäkin ylistän sinua, olethan saanut voiton oman kätesi voimalla!
15Fjellene bærer fôr for den, og alle ville dyr leker der.
15Näetkö virtahevon? Minä olen sen tehnyt, niin kuin olen tehnyt sinut. Se syö ruohoa niin kuin lehmä,
16Under lotusbusker hviler den, i ly av rør og siv.
16mutta näetkö, miten vahvat ovat sen lanteet, näetkö, miten voimakkaat ovat sen vatsan lihakset?
17Lotusbusker gir den tak og skygge, piletrærne ved bekken omgir den.
17Sen häntä on kuin setrin runko, reisien jänteet ovat kuin punottua köyttä.
18Selv om strømmen går stri blir den ikke redd; den er trygg om så en Jordan fosser frem mot dens gap.
18Luut ovat kuin pronssiputket, selkäranka on kuin rautaa.
19Kan nogen fange den så den ser det? Kan nogen dra en snare gjennem dens nese?
19Se on Jumalan luomisteoista uljain, vain sen luoja voi sitä käskeä.
20Kan du dra Leviatan* op med en krok og trykke dens tunge ned med et snøre? / {* krokodillen.}
20Vuoret antavat sille ruokaa, metsän eläimet leikkivät sen lähellä.
21Kan du sette en sivline i dens nese og gjennembore dens kjeve med en krok?
21Lootuspensaan alla se makaa kaislojen keskellä, liejun kätköissä.
22Vil den rette mange ydmyke bønner til dig eller tale blide ord til dig?
22Lootuspensaat suojaavat sitä, antavat sille varjonsa, rannan pajut sen ympäröivät.
23Vil den gjøre en pakt med dig, så du kan få den til din træl for all tid?
23Se ei säiky, vaikka virta on väkevä, se lepää kaikessa rauhassa, vaikka vesi tunkeutuu suuhun.
24Kan du leke med den som med en fugl og binde den fast for dine små piker?
24Kuka astuu sen silmien eteen? Kuka kiinnittää sen turpaan talutusrenkaan?
25Kan et lag av fiskere kjøpslå om den, stykke den ut mellem kjøbmennene?
26Kan du fylle dens hud med spyd og dens hode med harpuner?
27Prøv å legge hånd på den! Den strid skal du komme til å minnes og ikke gjøre det igjen!
28Nei, den som våger slikt, hans håp blir sveket; allerede ved synet av den styrter han til jorden.