1Pris Herren, påkall hans navn, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!
1Kiittäkää Herraa, huutakaa avuksi hänen nimeään, kertokaa kansoille hänen suurista teoistaan!
2Syng for ham, lovsyng ham, grund på alle hans undergjerninger!
2Laulakaa hänelle, ylistäkää häntä, kertokaa hänen ihmetöistään.
3Ros eder av hans hellige navn! Deres hjerte glede sig som søker Herren!
3Ylistäkää hänen pyhää nimeään. Iloitkoot kaikki, jotka etsivät Herraa!
4Spør efter Herren og hans makt, søk hans åsyn all tid!
4Turvautukaa Herraan ja hänen voimaansa, etsikää aina hänen kasvojaan.
5Kom i hu hans undergjerninger som han har gjort, hans undere og hans munns dommer,
5Muistakaa aina hänen ihmetyönsä, hänen tunnustekonsa ja hänen tuomionsa,
6I, hans tjener Abrahams avkom, Jakobs barn, hans utvalgte!
6te Abrahamin, hänen palvelijansa, jälkeläiset, te Jaakobin pojat, jotka hän on valinnut.
7Han er Herren vår Gud, hans dommer er over all jorden.
7Hän on Herra, meidän Jumalamme, hänen valtansa ulottuu yli koko maanpiirin.
8Han kommer evindelig sin pakt i hu, det ord han fastsatte for tusen slekter,
8Hän muistaa aina liittonsa, tuhansille sukupolville antamansa lupauksen,
9den pakt han gjorde med Abraham, og sin ed til Isak;
9liiton, jonka hän teki Abrahamin kanssa, valan, jonka hän vannoi Iisakille.
10og han stadfestet den som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel,
10Hän vahvisti sen ohjeeksi Jaakobille, teki Israelin kanssa ikuisen liiton.
11idet han sa: Dig vil jeg gi Kana'ans land til arvelodd.
11Hän sanoi: "Sinulle minä annan Kanaaninmaan, perintöosaksi minä määrään sen teille."
12Da de var en liten flokk, få og fremmede der,
12Heitä oli vain pieni määrä, he olivat vain vähäinen joukko muukalaisia,
13og vandret fra folk til folk, fra et rike til et annet folk,
13joka vaelsi kansan luota toisen luo, valtakunnasta toiseen.
14tillot han ikke noget menneske å gjøre vold imot dem, og han straffet konger for deres skyld:
14Mutta hän ei antanut kenenkään sortaa heitä. Heidän tähtensä hän varoitti kuninkaita:
15Rør ikke ved mine salvede, og gjør ikke mine profeter noget ondt!
15"Älkää koskeko niihin, jotka olen voidellut, älkää tehkö pahaa minun profeetoilleni."
16Og han kalte hunger inn over landet, han brøt sønder hver støtte av brød*. / {* JES 3, 1.}
16Kun Herra antoi nälänhädän kohdata maata ja ehdytti leivän saannin,
17Han sendte en mann foran dem, til træl blev Josef solgt.
17hän lähetti heidän edellään miehen, Joosefin, joka myytiin orjaksi.
18De plaget hans føtter med lenker, hans sjel kom i jern*, / {* d.e. hans lenker voldte hans sjel bitter smerte.}
18Joosefin jalkoihin pantiin kahleet, hän kantoi rautarengasta kaulassaan,
19inntil den tid da hans ord slo til, da Herrens ord viste hans uskyld.
19kunnes hänen sanansa kävivät toteen. Silloin Herra osoitti hänet viattomaksi.
20Da sendte kongen bud og lot ham løs, herskeren over folkeslag gav ham fri.
20Kuningas vapautti hänet, kansojen hallitsija käski avata kahleet.
21Han satte ham til herre over sitt hus og til hersker over alt sitt gods,
21Hän antoi valtakuntansa Joosefin hallintaan, kaiken omaisuutensa hänen hoidettavakseen,
22forat han skulde binde hans fyrster efter sin vilje og lære hans eldste visdom.
22pani hänet käskemään ruhtinaita ja opettamaan viisautta vanhimmille.
23Så kom Israel til Egypten, og Jakob bodde som fremmed i Kams land.
23Niin Israel tuli Egyptiin, Jaakob muukalaisena Haamin maahan.
24Og han* gjorde sitt folk såre fruktbart og gjorde det sterkere enn dets motstandere. / {* Gud.}
24Herra teki kansansa hedelmälliseksi ja paljon vahvemmaksi kuin sen viholliset.
25Han vendte deres hjerte til å hate hans folk, til å gå frem med svik mot hans tjenere.
25Näin hän muutti egyptiläisten mielen, ja he alkoivat vihata hänen kansaansa, vehkeillä hänen palvelijoitaan vastaan.
26Han sendte Moses, sin tjener, Aron som han hadde utvalgt.
26Silloin Herra lähetti Mooseksen, palvelijansa, ja Aaronin, valitsemansa miehen,
27De gjorde hans tegn iblandt dem og undere i Kams land.
27ja nämä tekivät hänen tunnustekojaan, tekivät hänen ihmeitään Haamin maassa.
28Han sendte mørke og gjorde det mørkt, og de var ikke gjenstridige mot hans ord.
28Herra pimensi maan, tuli synkeä pimeys, mutta egyptiläiset eivät taipuneet.
29Han gjorde deres vann til blod, og han drepte deres fisker.
29Hän muutti heidän virtansa vereksi ja tappoi heidän kalansa.
30Deres land vrimlet av frosk, endog i deres kongers saler.
30Heidän maansa vilisi sammakoita, niitä oli jo kuninkaan palatsissakin.
31Han talte, og det kom fluesvermer, mygg innen hele deres landemerke.
31Herra käski, ja paarmat tulivat, syöpäläiset levisivät yli maan.
32Han gav dem hagl for regn, luende ild i deres land,
32Hän lähetti sateen sijasta raekuuroja ja löi tulen lieskoilla heidän maataan.
33og han slo ned deres vintrær og deres fikentrær, og brøt sønder trærne innen deres landemerke.
33Hän tuhosi viiniköynnökset ja viikunatarhat ja silpoi kaikki heidän puunsa.
34Han talte, og det kom gresshopper og gnagere* uten tall, / {* d.e. gresshopper.}
34Hän käski, ja heinäsirkat tulivat, tuli niiden toukkien luvuton joukko,
35og de åt op hver urt i deres land, og de åt op frukten på deres mark.
35ja ne söivät kaiken vihreän heidän maastaan, ahmivat sadon vainioilta.
36Og han slo alt førstefødt i deres land, førstegrøden av all deres kraft.
36Hän surmasi kaikki heidän esikoisensa, heidän miehuutensa ensi hedelmät.
37Og han førte dem ut med sølv og gull, og det fantes ingen i hans stammer som snublet.
37Niin hän vei israelilaiset pois Egyptistä: he lähtivät kantaen hopeaa ja kultaa, kaikki heimot epäröimättä, horjumatta.
38Egypten gledet sig da de drog ut; for frykt for dem var falt på dem.
38Koko Egypti iloitsi heidän lähdöstään, sillä kansa pelkäsi heitä.
39Han bredte ut en sky til dekke og ild til å lyse om natten.
39Herra levitti pilven heidän verhokseen ja pani tulen valaisemaan yötä.
40De krevde, og han lot vaktler komme og mettet dem med himmelbrød.
40He pyysivät ruokaa, ja hän lähetti viiriäisiä ja ravitsi heidät taivaan leivällä.
41Han åpnet klippen, og det fløt vann; det løp gjennem det tørre land som en strøm.
41Hän avasi kallion, ja siitä kumpusi vettä, vesi juoksi virtanaan pitkin kuivaa maata.
42For han kom i hu sitt hellige ord, Abraham, sin tjener,
42Herra muisti pyhän lupauksensa, jonka hän oli antanut palvelijalleen Abrahamille.
43og han førte sitt folk ut med glede, sine utvalgte med fryderop,
43Hän vei kansansa pois, ja kansa iloitsi, riemu raikui, kun hän vei valittunsa.
44og han gav dem hedningefolks land, og hvad folkeslag med møie hadde vunnet, tok de til eie,
44Hän antoi heille toisten kansojen maat, he saivat korjata näiden työn hedelmät,
45forat de skulde holde hans forskrifter og ta vare på hans lover. Halleluja!
45ja heidän tuli noudattaa Herran käskyjä, pitää kunniassa hänen lakinsa. Halleluja!