1Til sangmesteren; av David. Til Herren tar jeg min tilflukt; hvorledes kan I da si til min sjel: Fly til eders fjell som en fugl?
1Laulunjohtajalle. Daavidin psalmi. Herraan minä turvaan. Kuinka voitte sanoa minulle: "Pakene vuorille kuin lintu!
2For se, de ugudelige spenner buen, de legger sin pil på strengen for å skyte i mørket på de opriktige av hjertet.
2Jumalaton jännittää joustaan, nuoli on jo jänteellä. Pimeän turvin hän tähtää syyttömään.
3Når grunnvollene nedbrytes, hvad makter da den rettferdige?
3Kun kaikki perustukset revitään, mitä vanhurskas voi enää tehdä?"
4Herren er i sitt hellige tempel, Herrens trone er i himmelen, hans øine skuer, hans blikk prøver menneskenes barn.
4Herra on pyhässä temppelissään, hänen valtaistuimensa on taivaassa. Hänen silmänsä näkevät kaiken, hänen katseensa tutkii ihmissydämet.
5Herren prøver den rettferdige; men den ugudelige og den som elsker vold, hater hans sjel.
5Herra tutkii vanhurskaat ja jumalattomat. Hän vihaa sitä, joka rakastaa vääryyttä.
6Han lar snarer regne ned over de ugudelige; ild og svovel og glødende vind er deres begers del.
6Satakoon jumalattomien päälle tulta ja tulikiveä! Polttava tuuli olkoon malja, joka heidän on juotava!
7For Herren er rettferdig, elsker rettferdighet; på den opriktige ser hans åsyn.
7Herra on vanhurskas Jumala, hän rakastaa oikeutta, oikeamieliset saavat nähdä hänen kasvonsa.