1En sjiggajon* av David, som han sang for Herren på grunn av benjaminitten Kus' ord. / {* betydningen uviss, kanskje en sang som uttrykker sterk sinnsbevegelse.}
1Daavidin valituspsalmi, jonka hän lauloi Herralle benjaminilaisen Kusin puheiden tähden. (H7:2)Herra, minun Jumalani, sinuun minä turvaan. Pelasta minut vainoojiltani, auta minua.
2Herre min Gud! Til dig setter jeg min lit; frels mig fra alle mine forfølgere og redd mig,
2(H7:3)Muuten vihamies käy kurkkuuni kuin leijona: se sieppaa saaliinsa ja vie pois, eikä kukaan voi auttaa.
3forat ikke fienden skal sønderrive min sjel som en løve, sønderbryte, og det er ingen som redder!
3(H7:4)Herra, minun Jumalani, jos olen syyllinen, jos pahat teot tahraavat käsiäni,
4Herre min Gud! Dersom jeg har gjort dette, dersom det er urett i mine hender,
4(H7:5)jos olen pettänyt lähimmäiseni luottamuksen, jos olen riistänyt jotakin siltä, joka nyt suotta minua syyttää,
5dersom jeg har gjengjeldt den med ondt som holdt fred med mig, eller plyndret den som var min fiende uten årsak,
5(H7:6)niin ajakoon vihollinen minua takaa, ottakoon minut kiinni, tallatkoon minut maahan ja polkekoon kunniani lokaan! (sela)
6så la fienden forfølge min sjel og innhente den og trå mitt liv til jorden og legge min ære* i støvet. Sela. / {* d.e. sjel.}
6(H7:7)Herra, tule vihasi voimassa minun vihollisteni raivoa vastaan. Riennä avukseni, Herra, sinä, jonka käsissä on oikeus!
7Stå op, Herre, i din vrede, reis dig mot mine fienders rasen og våkn op til min hjelp! Du har jo påbudt dom.
7(H7:8)Kutsu eteesi kaikki kansat, asetu istuimellesi korkeuteen!
8Og la folkeslagenes forsamling omringe dig, og vend tilbake over den til det høie!
8(H7:9)Herra, sinä kansojen tuomari, anna oikeuden tapahtua minulle, minä olen syytön.
9Herren holder dom over folkene; døm mig, Herre, efter min rettferdighet og efter min uskyld, som er hos mig!
9(H7:10)Tee loppu jumalattomien pahuudesta, mutta viatonta vahvista, sinä vanhurskas Jumala, sinä joka tutkit sydämen ja ajatukset.
10La dog de ugudeliges ondskap få ende og den rettferdige stå fast! Du er jo den som prøver hjerter og nyrer, en rettferdig Gud.
10(H7:11) Minun kilpeni on Jumala, hän on vilpittömien auttaja.
11Mitt skjold er hos Gud, som frelser de opriktige av hjertet.
11(H7:12)Jumala on vanhurskas tuomari, hän langettaa tuomioita joka päivä.
12Gud er en rettferdig dommer, og en Gud som vredes hver dag.
12(H7:13)Vihollinen teroittaa taas miekkansa, jännittää jousensa ja tähtää.
13Dersom han* ikke vender om, så hvesser han** sitt sverd, spenner sin bue og gjør den ferdig / {* den ugudelige.} / {** Gud.}
13(H7:14)Hän tekee aseensa tappaviksi, nuolensa polttaviksi.
14og legger drepende våben til rette imot ham; sine piler gjør han brennende.
14(H7:15)Hän hautoo pahoja aikeita, kantaa sisimmässään tuhoa, synnyttää valhetta.
15Se, han* er i ferd med å føde misgjerning; han er fruktsommelig med ulykke og føder løgn. / {* den ugudelige.}
15(H7:16)Hän kaivaa kuopan, kaivaa sen syväksi, mutta putoaa itse omaan kuoppaansa.
16En grav har han gravd og hulet den ut; men han faller i den grav han arbeidet på.
16(H7:17)Hänen pahuutensa kääntyy häntä itseään vastaan, hänen väärät tekonsa kasautuvat hänen oman päänsä päälle.
17Den ulykke han gikk og tenkte på, faller tilbake på hans hode, og over hans egen isse kommer den vold han hadde i sinne.
17(H7:18)Minä kiitän Herraa hänen oikeista tuomioistaan, ylistän Herran, Korkeimman, nimeä!
18Jeg vil prise Herren efter hans rettferdighet og lovsynge Herrens, den Høiestes navn.