1Til sangmesteren, efter Mutlabbén*; en salme av David. / {* betydningen ukjent.}
1Laulunjohtajalle. Lauletaan korkealla poikaäänellä. Daavidin psalmi. (H9:2)Minä kiitän sinua, Herra, koko sydämestäni, kerron sinun ihmeelliset tekosi.
2Jeg vil prise Herren av hele mitt hjerte, jeg vil forkynne alle dine undergjerninger.
2(H9:3)Minä iloitsen ja riemuitsen sinusta, ylistän sinun nimeäsi, Korkein.
3Jeg vil glede og fryde mig i dig, jeg vil lovsynge ditt navn, du Høieste,
3(H9:4)Sinun edessäsi kääntyivät viholliseni pakoon, kaatuivat ja suistuivat tuhoon.
4fordi mine fiender viker tilbake, faller og omkommer for ditt åsyn.
4(H9:5)Sinä, oikeamielinen tuomari, sinä nousit istuimellesi, tuomitsit, ja asiani voitti.
5For du har hjulpet mig til rett og dom, du har satt dig på tronen som rettferdig dommer.
5(H9:6)Sinä jyrisit kansoille, tuhosit jumalattomat, heidän nimensä sinä pyyhit pois ikiajoiksi.
6Du har truet hedningene, tilintetgjort den ugudelige; deres navn har du utslettet evindelig og alltid.
6(H9:7)Viholliset on lyöty, murskattu ainiaaksi. Heidän kaupunkinsa sinä olet repinyt maahan, ei edes muistoa ole heistä jäljellä.
7Fiendenes boliger er helt ødelagt for all tid, og byene har du omstyrtet, deres minne er tilintetgjort.
7(H9:8)Mutta Herra hallitsee ikuisesti, oikeus on hänen valtaistuimensa perusta.
8Og Herren troner til evig tid, han har reist sin trone til dom,
8(H9:9)Hän tuomitsee maanpiirin vanhurskaasti, langettaa kansoille oikeat tuomiot.
9og han dømmer jorderike med rettferdighet, han avsier dom over folkene med rettvishet.
9(H9:10)Herra on sorrettujen turva, hän on suoja ahdingon aikana.
10Og Herren er en borg for den undertrykte, en borg i nødens tider.
10(H9:11)Sinuun luottavat kaikki, jotka tuntevat sinut. Sinä, Herra, et hylkää ketään, joka etsii sinulta apua.
11Og de som kjenner ditt navn, stoler på dig; for du har ikke forlatt dem som søker dig, Herre!
11(H9:12)Ylistäkää Herraa! Hän hallitsee Siionissa! Kertokaa hänen tekonsa kaikille kansoille!
12Lovsyng Herren, som bor på Sion, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!
12(H9:13)Hän muistaa kaikkia sorrettuja, hän kuulee heidän avunhuutonsa, veritekoja hän ei unohda.
13For han som hevner blod, kommer de elendige i hu, han glemmer ikke deres skrik.
13(H9:14)Herra, ole minulle armollinen, katso, kuinka viholliseni sortavat minua! Sinä tuot minut takaisin kuoleman porteilta.
14Vær mig nådig, Herre! Se det jeg må lide av dem som hater mig, du som løfter mig op fra dødens porter,
14(H9:15)Silloin minä julistan sinun suuria tekojasi, huudan julki iloni Jerusalemin kaduilla.
15forat jeg skal forkynne all din pris, i Sions datters porter fryde mig i din frelse.
15(H9:16)Kansat suistuivat kuoppaan -- itse ne olivat sen kaivaneet. Jumalattomien jalat tarttuivat ansaan -- itse he olivat sen virittäneet.
16Hedningene er sunket i den grav de gravde; deres fot er fanget i det garn de skjulte.
16(H9:17)Herra osoitti voimansa, toteutti tuomionsa: omiin juoniinsa jumalaton jäi kiinni. Välisoitto. (sela)
17Herren er blitt kjent, han har holdt dom; han fanger den ugudelige i hans egne henders gjerning. Higgajon*. Sela. / {* kanskje et musikalsk uttrykk.}
17(H9:18)Peräytykööt väärintekijät tuonelaan asti, väistykööt kansat, jotka unohtavat Jumalan!
18De ugudelige skal fare ned til dødsriket, alle hedninger, som glemmer Gud.
18(H9:19)Jumala ei unohda köyhää ainiaaksi, sorrettujen toivo ei raukea tyhjiin.
19For ikke skal den fattige glemmes for all tid; de saktmodiges håp skal ikke gå til grunne for evig.
19(H9:20)Astu esiin, Herra! Älä salli ihmisten ylvästellä! Vedä kansat tuomiolle!
20Reis dig, Herre! La ikke mennesker få makt, la hedningene bli dømt for ditt åsyn!
20(H9:21)Herra, syökse ne pelon valtaan! Anna vihollisten tuntea, että he ovat vain ihmisiä! (sela)
21La frykt komme over dem, Herre! La hedningene kjenne at de er mennesker! Sela.