1Sølvet har jo sin grube, og gullet, som renses, sitt finnested;
1Il y a pour l'argent une mine d'où on le fait sortir, Et pour l'or un lieu d'où on l'extrait pour l'affiner;
2jern hentes frem av jorden, og sten smeltes til kobber.
2Le fer se tire de la poussière, Et la pierre se fond pour produire l'airain.
3De gjør ende på mørket, og inn i de innerste kroker gransker de stener som ligger i det sorte mørke;
3L'homme fait cesser les ténèbres; Il explore, jusque dans les endroits les plus profonds, Les pierres cachées dans l'obscurité et dans l'ombre de la mort.
4de bryter en sjakt langt borte fra menneskers bolig; der ferdes de glemt, dypt under menneskers føtter; der henger de og svever langt borte fra mennesker.
4Il creuse un puits loin des lieux habités; Ses pieds ne lui sont plus en aide, Et il est suspendu, balancé, loin des humains.
5Av jorden kommer det brød; men inne i den blir alt veltet om som av ild.
5La terre, d'où sort le pain, Est bouleversée dans ses entrailles comme par le feu.
6Safiren har sin bolig i dens stener, og gullklumper finnes der.
6Ses pierres contiennent du saphir, Et l'on y trouve de la poudre d'or.
7Ingen rovfugl kjenner stien dit ned, og intet falkeøie har sett den;
7L'oiseau de proie n'en connaît pas le sentier, L'oeil du vautour ne l'a point aperçu;
8stolte rovdyr har ikke trådt på den, ingen løve har skredet frem over den.
8Les plus fiers animaux ne l'ont point foulé, Le lion n'y a jamais passé.
9På den hårde sten legger de sin hånd, de velter hele fjell om fra grunnen av.
9L'homme porte sa main sur le roc, Il renverse les montagnes depuis la racine;
10I berget sprenger de ganger, og allehånde kostelige ting får de se.
10Il ouvre des tranchées dans les rochers, Et son oeil contemple tout ce qu'il y a de précieux;
11De demmer for dryppet av vannårene og fører skjulte ting frem i lyset.
11Il arrête l'écoulement des eaux, Et il produit à la lumière ce qui est caché.
12Men visdommen hvor skal den finnes? Og hvor har forstanden sin bolig?
12Mais la sagesse, où se trouve-t-elle? Où est la demeure de l'intelligence?
13Intet menneske kjenner dens verd, og den finnes ikke i de levendes land.
13L'homme n'en connaît point le prix; Elle ne se trouve pas dans la terre des vivants.
14Dypet sier: I mig er den ikke, og havet sier: Den er ikke hos mig.
14L'abîme dit: Elle n'est point en moi; Et la mer dit: Elle n'est point avec moi.
15Den kan ikke kjøpes for kostelig gull, og dens pris ikke opveies med sølv.
15Elle ne se donne pas contre de l'or pur, Elle ne s'achète pas au poids de l'argent;
16Den opveies ikke med Ofirs gull, med den dyre onyks og safir.
16Elle ne se pèse pas contre l'or d'Ophir, Ni contre le précieux onyx, ni contre le saphir;
17Gull og glass kommer ikke op imot den, og en kan ikke bytte den til sig for kar av fint gull.
17Elle ne peut se comparer à l'or ni au verre, Elle ne peut s'échanger pour un vase d'or fin.
18Koraller og krystall kan ikke engang nevnes, og det å eie visdom er bedre enn perler.
18Le corail et le cristal ne sont rien auprès d'elle: La sagesse vaut plus que les perles.
19Etiopias topas kommer ikke op imot den; den kan ikke opveies med det reneste gull.
19La topaze d'Ethiopie n'est point son égale, Et l'or pur n'entre pas en balance avec elle.
20Hvor kommer da visdommen fra? Og hvor har forstanden sin bolig?
20D'où vient donc la sagesse? Où est la demeure de l'intelligence?
21Den er dulgt for alle levendes øine, den er skjult for himmelens fugler;
21Elle est cachée aux yeux de tout vivant, Elle est cachée aux oiseaux du ciel.
22avgrunnen og døden sier: Bare et frasagn om den er kommet oss for øre.
22Le gouffre et la mort disent: Nous en avons entendu parler.
23Gud kjenner veien til den, og han vet hvor den har sin bolig.
23C'est Dieu qui en sait le chemin, C'est lui qui en connaît la demeure;
24For hans øie når til jordens ender; allting under himmelen ser han.
24Car il voit jusqu'aux extrémités de la terre, Il aperçoit tout sous les cieux.
25Da han fastsatte vindens vekt og gav vannet dets mål,
25Quand il régla le poids du vent, Et qu'il fixa la mesure des eaux,
26da han satte en lov for regnet og en vei for lynstrålen,
26Quand il donna des lois à la pluie, Et qu'il traça la route de l'éclair et du tonnerre,
27da så han visdommen og åpenbarte den, da lot han den stå frem og utforsket den.
27Alors il vit la sagesse et la manifesta, Il en posa les fondements et la mit à l'épreuve.
28Og han sa til mennesket: Se, å frykte Herren, det er visdom, og å fly det onde er forstand.
28Puis il dit à l'homme: Voici, la crainte du Seigneur, c'est la sagesse; S'éloigner du mal, c'est l'intelligence.