Norwegian

French 1910

Job

32

1De tre menn svarte ikke Job mere, fordi han var rettferdig i sine egne øine.
1Ces trois hommes cessèrent de répondre à Job, parce qu'il se regardait comme juste.
2Da optendtes Elihus vrede - han stammet fra Bus* og var sønn av Barak'el, av Rams ætt. Mot Job optendtes hans vrede, fordi han holdt sig selv for å være rettferdig for Gud, / {* 1MO 22, 21.}
2Alors s'enflamma de colère Elihu, fils de Barakeel de Buz, de la famille de Ram. Sa colère s'enflamma contre Job, parce qu'il se disait juste devant Dieu.
3og mot hans tre venner optendtes hans vrede, fordi de ikke fant noget svar og allikevel dømte Job skyldig.
3Et sa colère s'enflamma contre ses trois amis, parce qu'ils ne trouvaient rien à répondre et que néanmoins ils condamnaient Job.
4Elihu hadde ventet med å tale til Job, fordi de andre var eldre av år enn han.
4Comme ils étaient plus âgés que lui, Elihu avait attendu jusqu'à ce moment pour parler à Job.
5Da nu Elihu så at det ikke var noget svar i de tre menns munn, da optendtes hans vrede.
5Mais, voyant qu'il n'y avait plus de réponse dans la bouche de ces trois hommes, Elihu s'enflamma de colère.
6Så tok da Elihu, sønn av Barak'el, busitten, til orde og sa: Jeg er ung av år, og I er gråhårede; derfor holdt jeg mig tilbake og torde ikke uttale for eder hvad jeg vet.
6Et Elihu, fils de Barakeel de Buz, prit la parole et dit: Je suis jeune, et vous êtes des vieillards; C'est pourquoi j'ai craint, j'ai redouté De vous faire connaître mon sentiment.
7Jeg tenkte: La alderen tale og de mange år forkynne visdom!
7Je disais en moi-même: Les jours parleront, Le grand nombre des années enseignera la sagesse.
8Dog, det er menneskets ånd og den Allmektiges åndepust som gjør forstandig.
8Mais en réalité, dans l'homme, c'est l'esprit, Le souffle du Tout-Puissant, qui donne l'intelligence;
9De gamle er ikke alltid vise, ikke alltid forstår oldinger hvad rett er.
9Ce n'est pas l'âge qui procure la sagesse, Ce n'est pas la vieillesse qui rend capable de juger.
10Derfor sier jeg: Hør nu på mig! Også jeg vil uttale hvad jeg vet.
10Voilà pourquoi je dis: Ecoute! Moi aussi, j'exposerai ma pensée.
11Jeg ventet på eders ord, jeg lyttet efter forstandig tale fra eder, mens I grundet på hvad I skulde si.
11J'ai attendu la fin de vos discours, J'ai suivi vos raisonnements, Votre examen des paroles de Job.
12Jeg gav akt på eder; men det var ingen av eder som gjendrev Job, ingen som svarte på hans ord.
12Je vous ai donné toute mon attention; Et voici, aucun de vous ne l'a convaincu, Aucun n'a réfuté ses paroles.
13Si ikke: Vi har funnet visdom hos ham; bare Gud kan få bukt med ham, ikke noget menneske!
13Ne dites pas cependant: En lui nous avons trouvé la sagesse; C'est Dieu qui peut le confondre, ce n'est pas un homme!
14Han har jo ikke rettet sin tale mot mig, og med eders ord vil jeg ikke svare ham.
14Il ne s'est pas adressé directement à moi: Aussi lui répondrai-je tout autrement que vous.
15De er forferdet og svarer ikke mere; ordene er blitt borte for dem.
15Ils ont peur, ils ne répondent plus! Ils ont la parole coupée!
16Skal jeg vente, fordi de ikke taler, fordi de står der og ikke svarer mere?
16J'ai attendu qu'ils eussent fini leurs discours, Qu'ils s'arrêtassent et ne sussent que répliquer.
17Også jeg vil nu svare for min del; også jeg vil uttale hvad jeg vet.
17A mon tour, je veux répondre aussi, Je veux dire aussi ce que je pense.
18For jeg er full av ord; ånden i mitt indre driver mig.
18Car je suis plein de paroles, L'esprit me presse au dedans de moi;
19Mitt indre er som innestengt vin; som nyfylte skinnsekker vil det revne.
19Mon intérieur est comme un vin qui n'a pas d'issue, Comme des outres neuves qui vont éclater.
20Jeg vil tale, så jeg kan få luft; jeg vil åpne mine leber og svare.
20Je parlerai pour respirer à l'aise, J'ouvrirai mes lèvres et je répondrai.
21Jeg vil ikke ta parti for nogen, og jeg vil ikke smigre for noget menneske;
21Je n'aurai point égard à l'apparence, Et je ne flatterai personne;
22for jeg forstår ikke å smigre; ellers kunde min skaper lett rykke mig bort.
22Car je ne sais pas flatter: Mon créateur m'enlèverait bien vite.