Norwegian

French 1910

Job

33

1Men hør nu, Job, på min tale og lytt til alle mine ord!
1Maintenant donc, Job, écoute mes discours, Prête l'oreille à toutes mes paroles!
2Se, jeg har åpnet mine leber, allerede taler min tunge i min munn.
2Voici, j'ouvre la bouche, Ma langue se remue dans mon palais.
3Ærlige og opriktige er mine ord, og hvad jeg vet, skal mine leber uttale likefrem.
3C'est avec droiture de coeur que je vais parler, C'est la vérité pure qu'exprimeront mes lèvres:
4Guds Ånd har skapt mig, og den Allmektiges ånde holder mig live.
4L'esprit de Dieu m'a créé, Et le souffle du Tout-Puissant m'anime.
5Hvis du kan, så svar mig! Rust dig mot mig, tred frem!
5Si tu le peux, réponds-moi, Défends ta cause, tiens-toi prêt!
6Se, jeg er din like for Gud, også jeg er dannet av ler.
6Devant Dieu je suis ton semblable, J'ai été comme toi formé de la boue;
7Redsel for mig skal ikke overvelde dig, og min myndighet ikke tynge dig.
7Ainsi mes terreurs ne te troubleront pas, Et mon poids ne saurait t'accabler.
8Sannelig, du har sagt i mitt nærvær, så lød dine ord som jeg hørte:
8Mais tu as dit à mes oreilles, Et j'ai entendu le son de tes paroles:
9Ren er jeg, uten brøde, plettfri er jeg og fri for misgjerning;
9Je suis pur, je suis sans péché, Je suis net, il n'y a point en moi d'iniquité.
10men Gud søker grunn til fiendskap mot mig, han akter mig for sin uvenn;
10Et Dieu trouve contre moi des motifs de haine, Il me traite comme son ennemi;
11han setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier.
11Il met mes pieds dans les ceps, Il surveille tous mes mouvements.
12Nei, i dette har du ikke rett, svarer jeg dig; Gud er jo større enn et menneske.
12Je te répondrai qu'en cela tu n'as pas raison, Car Dieu est plus grand que l'homme.
13Hvorfor går du i rette med ham? Han svarer jo ikke et eneste ord.
13Veux-tu donc disputer avec lui, Parce qu'il ne rend aucun compte de ses actes?
14Men én gang taler Gud, ja to ganger hvis mennesket ikke akter på det.
14Dieu parle cependant, tantôt d'une manière, Tantôt d'une autre, et l'on n'y prend point garde.
15I drøm, i nattlig syn, når dyp søvn faller på menneskene, når de slumrer på sitt leie,
15Il parle par des songes, par des visions nocturnes, Quand les hommes sont livrés à un profond sommeil, Quand ils sont endormis sur leur couche.
16da åpner han deres ører og trykker sitt segl på advarselen til dem,
16Alors il leur donne des avertissements Et met le sceau à ses instructions,
17for å få mennesket til å la sin gjerning fare og for å utrydde overmotet hos mannen,
17Afin de détourner l'homme du mal Et de le préserver de l'orgueil,
18for å berge hans sjel fra graven og hans liv fra å rammes av det drepende spyd.
18Afin de garantir son âme de la fosse Et sa vie des coups du glaive.
19Mennesket tuktes også med smerter på sitt leie, og en stadig uro går gjennem marg og ben.
19Par la douleur aussi l'homme est repris sur sa couche, Quand une lutte continue vient agiter ses os.
20Han vemmes ved brød og hans sjel ved lekker mat.
20Alors il prend en dégoût le pain, Même les aliments les plus exquis;
21Hans kjøtt tæres bort, så en ikke ser det mere, og hans ben, som en før ikke så, ligger bare;
21Sa chair se consume et disparaît, Ses os qu'on ne voyait pas sont mis à nu;
22hans sjel kommer nær til graven og hans liv til dødens engler.
22Son âme s'approche de la fosse, Et sa vie des messagers de la mort.
23Er det da hos ham en engel, en tolk, en av tusen, som forkynner mennesket dets rette vei,
23Mais s'il se trouve pour lui un ange intercesseur, Un d'entre les mille Qui annoncent à l'homme la voie qu'il doit suivre,
24da ynkes Gud over ham og sier: Fri ham fra å fare ned i graven! Jeg har fått løsepenger.
24Dieu a compassion de lui et dit à l'ange: Délivre-le, afin qu'il ne descende pas dans la fosse; J'ai trouvé une rançon!
25Hans kropp blir da frodigere enn i ungdommen, han blir atter som i sin ungdoms dager.
25Et sa chair a plus de fraîcheur qu'au premier âge, Il revient aux jours de sa jeunesse.
26Han beder til Gud, og han er ham nådig; han ser Guds åsyn med jubel, og han gir mennesket dets rettferdighet tilbake.
26Il adresse à Dieu sa prière; et Dieu lui est propice, Lui laisse voir sa face avec joie, Et lui rend son innocence.
27Han synger for menneskene og sier: Jeg hadde syndet og gjort det rette kroket, men han gjengjeldte mig det ikke;
27Il chante devant les hommes et dit: J'ai péché, j'ai violé la justice, Et je n'ai pas été puni comme je le méritais;
28han har fridd min sjel fra å fare ned i graven, og mitt liv ser lyset med lyst.
28Dieu a délivré mon âme pour qu'elle n'entrât pas dans la fosse, Et ma vie s'épanouit à la lumière!
29Se, alt dette gjør Gud to ganger, ja tre, mot en mann
29Voilà tout ce que Dieu fait, Deux fois, trois fois, avec l'homme,
30for å frelse hans sjel fra graven, så han omstråles av de levendes lys.
30Pour ramener son âme de la fosse, Pour l'éclairer de la lumière des vivants.
31Gi akt, Job, hør på mig! Ti, så jeg får tale.
31Sois attentif, Job, écoute-moi! Tais-toi, et je parlerai!
32Har du ord, så svar mig, tal! Jeg vil gjerne gi dig rett.
32Si tu as quelque chose à dire, réponds-moi! Parle, car je voudrais te donner raison.
33Hvis ikke, så hør du på mig! Ti, så jeg får lære dig visdom.
33Si tu n'as rien à dire, écoute-moi! Tais-toi, et je t'enseignerai la sagesse.