1Sølvet har jo sin grube, og gullet, som renses, sitt finnested;
1Að sönnu á silfrið upptökustað og gullið, sem menn hreinsa, fundarstað.
2jern hentes frem av jorden, og sten smeltes til kobber.
2Járn er tekið úr jörðu, og steinn er bræddur að eiri.
3De gjør ende på mørket, og inn i de innerste kroker gransker de stener som ligger i det sorte mørke;
3Maðurinn hefir gjört enda á myrkrinu, og til ystu takmarka rannsakar hann steinana, sem faldir eru í kolniðamyrkri.
4de bryter en sjakt langt borte fra menneskers bolig; der ferdes de glemt, dypt under menneskers føtter; der henger de og svever langt borte fra mennesker.
4Hann brýtur námugöng fjarri þeim, sem í dagsbirtunni búa, gleymdur mannafótum, fjarlægur mönnum hangir hann, svífur hann.
5Av jorden kommer det brød; men inne i den blir alt veltet om som av ild.
5Upp úr jörðinni sprettur brauð, en niðri í henni er öllu umturnað eins og af eldi.
6Safiren har sin bolig i dens stener, og gullklumper finnes der.
6Safírinn finnst í grjóti jarðarinnar, og gullkorn fær sá er grefur.
7Ingen rovfugl kjenner stien dit ned, og intet falkeøie har sett den;
7Örninn þekkir eigi veginn þangað, og valsaugað sér hann ekki,
8stolte rovdyr har ikke trådt på den, ingen løve har skredet frem over den.
8hin drembnu rándýr ganga hann eigi, ekkert ljón fer hann.
9På den hårde sten legger de sin hånd, de velter hele fjell om fra grunnen av.
9Á tinnusteinana leggur maðurinn hönd sína, umturnar fjöllunum frá rótum.
10I berget sprenger de ganger, og allehånde kostelige ting får de se.
10Hann heggur göng í björgin, og auga hans sér alls konar dýrindi.
11De demmer for dryppet av vannårene og fører skjulte ting frem i lyset.
11Hann bindur fyrir vatnsæðarnar, til þess að þær tárist ekki, og leiðir leynda hluti fram í dagsbirtuna.
12Men visdommen hvor skal den finnes? Og hvor har forstanden sin bolig?
12En spekin, hvar er hana að finna, og hvar á viskan heima?
13Intet menneske kjenner dens verd, og den finnes ikke i de levendes land.
13Enginn maður þekkir veginn til hennar, og hana er ekki að finna á landi lifenda.
14Dypet sier: I mig er den ikke, og havet sier: Den er ikke hos mig.
14Undirdjúpið segir: ,,Í mér er hún ekki!`` og hafið segir: ,,Ekki er hún hjá mér!``
15Den kan ikke kjøpes for kostelig gull, og dens pris ikke opveies med sølv.
15Hún fæst ekki fyrir skíragull, og ekki verður silfur reitt sem andvirði hennar.
16Den opveies ikke med Ofirs gull, med den dyre onyks og safir.
16Eigi verður hún Ófírgulli goldin né dýrum sjóam- og safírsteinum.
17Gull og glass kommer ikke op imot den, og en kan ikke bytte den til sig for kar av fint gull.
17Gull og gler kemst ekki til jafns við hana, og hún fæst ekki í skiptum fyrir ker af skíragulli.
18Koraller og krystall kan ikke engang nevnes, og det å eie visdom er bedre enn perler.
18Kóralla og krystalla er ekki að nefna, og að eiga spekina er meira um vert en perlur.
19Etiopias topas kommer ikke op imot den; den kan ikke opveies med det reneste gull.
19Tópasar Blálands komast ekki til jafns við hana, hún verður ekki goldin með hreinasta gulli.
20Hvor kommer da visdommen fra? Og hvor har forstanden sin bolig?
20Já spekin, hvaðan kemur hún, og hvar á viskan heima?
21Den er dulgt for alle levendes øine, den er skjult for himmelens fugler;
21Hún er falin augum allra þeirra er lifa, og fuglum loftsins er hún hulin.
22avgrunnen og døden sier: Bare et frasagn om den er kommet oss for øre.
22Undirdjúpin og dauðinn segja: ,,Með eyrum vorum höfum vér heyrt hennar getið.``
23Gud kjenner veien til den, og han vet hvor den har sin bolig.
23Guð veit veginn til hennar, og hann þekkir heimkynni hennar.
24For hans øie når til jordens ender; allting under himmelen ser han.
24Því að hann sér til endimarka jarðar, lítur allt, sem undir himninum er.
25Da han fastsatte vindens vekt og gav vannet dets mål,
25Þá er hann ákvað þunga vindarins og ákvarðaði takmörk vatnsins,
26da han satte en lov for regnet og en vei for lynstrålen,
26þá er hann setti regninu lög og veg eldingunum,
27da så han visdommen og åpenbarte den, da lot han den stå frem og utforsket den.
27þá sá hann hana og kunngjörði hana, fékk henni stað og rannsakaði hana einnig.Og við manninn sagði hann: ,,Sjá, að óttast Drottin _ það er speki, og að forðast illt _ það er viska.``
28Og han sa til mennesket: Se, å frykte Herren, det er visdom, og å fly det onde er forstand.
28Og við manninn sagði hann: ,,Sjá, að óttast Drottin _ það er speki, og að forðast illt _ það er viska.``