1Og Herren svarte Job ut av stormen og sa:
1Og Drottinn mælti til Jobs og sagði:
2Omgjord dine lender som en mann! Jeg vil spørre dig, og du skal lære mig.
2Vill ámælismaðurinn þrátta við hinn Almáttka? Sá er sakir ber á Guð, svari hann þessu!
3Vil du endog gjøre min rettferdighet til intet? Vil du dømme mig skyldig, så du får rett?
3Þá svaraði Job Drottni og sagði:
4Har du slik en arm som Gud, og kan du tordne med en røst som hans?
4Sjá, ég er of lítilmótlegur, hverju á ég að svara þér? Ég legg hönd mína á munninn.
5Pryd dig med majestet og høihet og klæ dig i glans og herlighet!
5Einu sinni hefi ég talað, og endurtek það eigi, _ tvisvar, og gjöri það ekki oftar.
6La din vrede strømme frem og se på alle overmodige og ydmyk dem!
6Þá svaraði Drottinn Job úr stormviðrinu og sagði:
7Se på alle overmodige og bøi dem og tred de ugudelige ned der de står!
7Gyrð lendar þínar eins og maður. Ég mun spyrja þig, og þú skalt fræða mig.
8Skjul dem alle i støvet, bind deres ansikter fast i mørket!
8Ætlar þú jafnvel að gjöra rétt minn að engu, dæma mig sekan, til þess að þú standir réttlættur?
9Da skal også jeg prise dig, fordi din høire hånd kan hjelpe dig.
9Hefir þú þá armlegg eins og Guð, og getur þú þrumað með slíkri rödd sem hann?
10Se på Behemot*, som jeg har skapt like så vel som dig; den eter gress som en okse. / {* flodhesten.}
10Skrýð þig vegsemd og tign, íklæð þig dýrð og ljóma!
11Se hvad kraft den har i sine lender, og hvad styrke den har i sine bukmuskler!
11Lát úthellast strauma reiði þinnar og varpa til jarðar með einu tilliti sérhverjum dramblátum.
12Den strekker sin hale som en seder; senene i dens lår er sammenslynget.
12Auðmýk þú sérhvern dramblátan með einu tilliti, og troð þú hina óguðlegu niður þar sem þeir standa.
13Dens ben er som kobberrør, dens knokler som jernstenger.
13Byrg þú þá í moldu alla saman, loka andlit þeirra inni í myrkri,
14Den er den ypperste av Guds skapninger; av sin skaper fikk den sitt sverd*. / {* d.e. dens tenner.}
14þá skal ég líka lofa þig, fyrir það að hægri hönd þín veitir þér fulltingi.
15Fjellene bærer fôr for den, og alle ville dyr leker der.
15Sjá, nykurinn sem ég hefi skapað eins og þig, hann etur gras eins og naut.
16Under lotusbusker hviler den, i ly av rør og siv.
16Sjá, kraftur hans er í lendum hans og afl hans í kviðvöðvunum.
17Lotusbusker gir den tak og skygge, piletrærne ved bekken omgir den.
17Hann sperrir upp stertinn eins og sedrustré, lærsinar hans eru ofnar saman.
18Selv om strømmen går stri blir den ikke redd; den er trygg om så en Jordan fosser frem mot dens gap.
18Leggir hans eru eirpípur, beinin eins og járnstafur.
19Kan nogen fange den så den ser det? Kan nogen dra en snare gjennem dens nese?
19Hann er frumgróði Guðs verka, sá er skóp hann, gaf honum sverð hans.
20Kan du dra Leviatan* op med en krok og trykke dens tunge ned med et snøre? / {* krokodillen.}
20Fjöllin láta honum grasbeit í té, og þar leika sér dýr merkurinnar.
21Kan du sette en sivline i dens nese og gjennembore dens kjeve med en krok?
21Hann liggur undir lótusrunnum í skjóli við reyr og sef.
22Vil den rette mange ydmyke bønner til dig eller tale blide ord til dig?
22Lótusrunnarnir breiða skugga yfir hann, lækjarpílviðirnir lykja um hann.
23Vil den gjøre en pakt med dig, så du kan få den til din træl for all tid?
23Sjá, þegar vöxtur kemur í ána, skelfist hann ekki, hann er óhultur, þótt fljót belji á skolti hans.Getur nokkur veitt hann með því að ganga framan að honum, getur nokkur dregið taug gegnum nasir hans?
24Kan du leke med den som med en fugl og binde den fast for dine små piker?
24Getur nokkur veitt hann með því að ganga framan að honum, getur nokkur dregið taug gegnum nasir hans?
25Kan et lag av fiskere kjøpslå om den, stykke den ut mellem kjøbmennene?
26Kan du fylle dens hud med spyd og dens hode med harpuner?
27Prøv å legge hånd på den! Den strid skal du komme til å minnes og ikke gjøre det igjen!
28Nei, den som våger slikt, hans håp blir sveket; allerede ved synet av den styrter han til jorden.