¹Rop du bare! Er det vel nogen som svarer dig? Og til hvem av de hellige vil du vende dig?

¹Kalla þú bara! Ætli nokkur svari þér? og til hvers af hinum heilögu viltu snúa þér?

²For harme slår dåren ihjel, og vrede dreper den tåpelige.

²Því að gremjan drepur heimskingjann, og öfundin deyðir einfeldninginn.

³Jeg så en dåre skyte røtter; men med ett måtte jeg rope ve over hans bolig.

³Ég hefi að vísu séð heimskingjann festa djúpar rætur, en varð þó skyndilega að formæla bústað hans.

⁴Hans barn var uten hjelp; de blev trådt ned i porten, og det var ingen som frelste dem.

⁴Börn hans eru fjarlæg hjálpinni, þau eru troðin niður í hliðinu, og enginn bjargar.

⁵De hungrige åt op hans avling, ja, midt ut av torner hentet de den, og snaren lurte på hans gods.

⁵Uppskeru hans etur hinn hungraði, já, jafnvel inn í þyrna sækir hann hana, og hinir þyrstu þrá eigur hans.

⁶For ikke skyter ulykke op av støvet, og møie spirer ikke frem av jorden;

⁶Því að óhamingjan vex ekki upp úr moldinni, og mæðan sprettur ekki upp úr jarðveginum.

⁷men mennesket fødes til møie, likesom ildens gnister flyver høit i været.

⁷Nei, maðurinn fæðist til mæðu, eins og neistarnir fljúga upp í loftið.

⁸Men jeg vilde* vende mig til Gud og overlate min sak til ham, / {* om jeg var i ditt sted.}

⁸En ég mundi snúa mér til hins Almáttka og bera málefni mitt upp fyrir Guði,

⁹han som gjør store, uransakelige ting, under uten tall,

⁹honum, sem gjörir mikla hluti og órannsakanlega, dásemdarverk, sem eigi verða talin,

¹⁰som sender regn utover jorden og lar vann strømme utover markene,

¹⁰sem gefur regn á jörðina og sendir vatn yfir vellina

¹¹som ophøier de ringe og lar de sørgende nå frem til frelse,

¹¹til þess að hefja hina lítilmótlegu hátt upp, og til þess að hinir sorgbitnu öðlist mikla sælu;

¹²som gjør de kløktiges råd til intet, så deres hender ikke får utrettet noget som varer,

¹²honum, sem gjörir að engu áform hinna lævísu, svo að hendur þeirra koma engu varanlegu til leiðar,

¹³han som fanger de vise i deres kløkt og lar de listiges råd bli forhastet;

¹³sem veiðir vitringana í slægð þeirra, svo að ráð hinna slungnu kollsteypast.

¹⁴om dagen støter de på mørke, og om middagen famler de som om natten.

¹⁴Á daginn reka þeir sig á myrkur, og sem um nótt þreifa þeir fyrir sér um hádegið.

¹⁵Og således frelser han den fattige fra sverdet, fra deres munn og fra den sterkes hånd,

¹⁵Þannig frelsar hann munaðarleysingjann úr gini þeirra og fátæklinginn undan valdi hins sterka.

¹⁶og det blir håp for den ringe, og ondskapen må lukke sin munn.

¹⁶Þannig er von fyrir hinn vesala, og illskan lokar munni sínum.

¹⁷Ja, salig er det menneske Gud refser, og den Allmektiges tukt må du ikke akte ringe!

¹⁷Sjá, sæll er sá maður, er Guð hirtir, lítilsvirð því eigi ögun hins Almáttka.

¹⁸For han sårer, og han forbinder; han slår, og hans hender læger.

¹⁸Því að hann særir, en bindur og um, hann slær, og hendur hans græða.

¹⁹I seks trengsler skal han berge dig, og i den syvende skal intet ondt røre dig.

¹⁹Úr sex nauðum frelsar hann þig, og í hinni sjöundu snertir þig ekkert illt.

²⁰I hungersnød frir han dig fra døden og i krig fra sverdets vold.

²⁰Í hallærinu frelsar hann þig frá dauða og í orustunni undan valdi sverðsins.

²¹For tungens svepe skal du være skjult, og du skal ikke frykte når ødeleggelsen kommer.

²¹Fyrir svipu tungunnar ert þú falinn og þarft ekkert að óttast, er eyðingin kemur.

²²Ødeleggelse og hunger skal du le av, og for jordens ville dyr skal du ikke frykte;

²²Að eyðing og hungri getur þú hlegið, og villidýrin þarft þú ekki að óttast.

²³for med markens stener står du i pakt, og markens ville dyr holder fred med dig.

²³Því að þú ert í bandalagi við steina akurlendisins, og dýr merkurinnar eru í sátt við þig.

²⁴Og du skal få se at ditt telt er trygt, og ser du over din eiendom, skal du intet savne.

²⁴Og þú munt komast að raun um, að tjald þitt er heilt, þú kannar bústað þinn og saknar einskis.

²⁵Og du skal få se at din ætt blir tallrik, og dine efterkommere som jordens urter.

²⁵Og þú munt komast að raun um, að niðjar þínir eru margir og afsprengi þitt sem gras á jörðu.

²⁶Du skal i fullmoden alder gå i graven, likesom kornbånd føres inn sin tid.

²⁶Í hárri elli munt þú ganga inn í gröfina, eins og kornbundinið er látið í hlöðuna á sínum tíma.Sjá, þetta höfum vér útgrundað, þannig er það. Heyr þú það og set það vel á þig!

²⁷Se, dette er det vi har utgransket, og således er det. Hør det og merk dig det!

²⁷Sjá, þetta höfum vér útgrundað, þannig er það. Heyr þú það og set það vel á þig!