¹Seks dager før påske kom da Jesus til Betania, hvor Lasarus var, han som Jesus hadde opvakt fra de døde.

¹Sex dögum fyrir páska kom Jesús til Betaníu, þar sem Lasarus var, sá er hann vakti frá dauðum.

²Der gjorde de et måltid for ham, og Marta gikk til hånde; men Lasarus var en av dem som satt til bords med ham.

²Þar var honum búinn kvöldverður, og Marta gekk um beina, en Lasarus var einn þeirra, sem að borði sátu með honum.

³Maria tok da et pund ekte, såre kostelig nardus-salve og salvet Jesu føtter, og tørket hans føtter med sitt hår; og huset blev fylt av salvens duft.

³Þá tók María pund af ómenguðum, dýrum nardussmyrslum og smurði fætur Jesú og þerraði með hári sínu fætur hans. En húsið fylltist ilmi smyrslanna.

⁴En av hans disipler, Judas Iskariot, han som skulde forråde ham, sier da:

⁴Segir þá Júdas Ískaríot, einn lærisveina hans, sá er mundi svíkja hann:

⁵Hvorfor blev ikke denne salve solgt for tre hundre penninger og gitt til de fattige?

⁵,,Hví voru þessi smyrsl ekki seld fyrir þrjú hundruð denara og gefin fátækum?``

⁶Men dette sa han, ikke fordi de fattige lå ham på hjerte, men fordi han var en tyv og hadde pungen og tok det som blev lagt i den.

⁶Ekki sagði hann þetta af því, að hann léti sér annt um fátæka, heldur af því, að hann var þjófur. Hann hafði pyngjuna og tók það, sem í hana var látið.

⁷Jesus sa da: La henne være! hun har gjemt den til min jordeferds dag;

⁷Þá sagði Jesús: ,,Lát hana í friði. Hún hefur geymt þetta til greftrunardags míns.

⁸for de fattige har I alltid hos eder, men mig har I ikke alltid.

⁸Fátæka hafið þér ætíð hjá yður, en mig hafið þér ekki ávallt.``

⁹En stor mengde av jødene fikk da vite at han var der, og de kom, ikke bare for Jesu skyld, men også for å se Lasarus, som han hadde opvakt fra de døde.

⁹Nú komst allur fjöldi Gyðinga að því, að Jesús væri þarna, og þeir komu þangað, ekki aðeins hans vegna, heldur og til að sjá Lasarus, sem hann hafði vakið frá dauðum.

¹⁰Men yppersteprestene la råd op om også å drepe Lasarus,

¹⁰Þá réðu æðstu prestarnir af að taka einnig Lasarus af lífi,

¹¹fordi mange av jødene for hans skyld gikk dit og trodde på Jesus.

¹¹því vegna hans sneru margir Gyðingar baki við þeim og fóru að trúa á Jesú.

¹²Den følgende dag, da meget folk som var kommet til høitiden, fikk høre at Jesus kom til Jerusalem,

¹²Sá mikli mannfjöldi, sem kominn var til hátíðarinnar, frétti degi síðar, að Jesús væri að koma til Jerúsalem.

¹³tok de palmegrener og gikk ut for å møte ham, og ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn, Israels konge!

¹³Þeir tóku þá pálmagreinar, fóru út á móti honum og hrópuðu: ,,Hósanna! Blessaður sé sá, sem kemur, í nafni Drottins, konungur Ísraels!``

¹⁴Men Jesus fant et ungt asen og satte sig på det, således som skrevet er:

¹⁴Jesús fann ungan asna og settist á bak honum, eins og skrifað er:

¹⁵Frykt ikke, Sions datter! Se, din konge kommer, sittende på en asenfole.

¹⁵Óttast ekki, dóttir Síon. Sjá, konungur þinn kemur, ríðandi á ösnufola.

¹⁶Dette skjønte ikke hans disipler i førstningen; men da Jesus var blitt herliggjort, da kom de i hu at dette var skrevet om ham, og at de hadde gjort dette for ham.

¹⁶Lærisveinar hans skildu þetta ekki í fyrstu, en þegar Jesús var dýrlegur orðinn, minntust þeir þess, að þetta var ritað um hann og að þeir höfðu gjört þetta fyrir hann.

¹⁷Den hop som var i følge med ham, vidnet da at han hadde kalt Lasarus ut av graven og opvakt ham fra de døde;

¹⁷Nú vitnaði fólkið, sem með honum var, þegar hann kallaði Lasarus út úr gröfinni og vakti hann frá dauðum.

¹⁸derfor var det også folket gikk ham i møte, fordi de hadde hørt at han hadde gjort dette tegn.

¹⁸Vegna þess fór einnig mannfjöldinn á móti honum, því menn höfðu heyrt, að hann hefði gjört þetta tákn.

¹⁹Fariseerne sa da til hverandre: I ser at I intet utretter; se, all verden løper efter ham!

¹⁹Því sögðu farísear sín á milli: ,,Þér sjáið, að þér ráðið ekki við neitt. Allur heimurinn eltir hann.``

²⁰Men der var nogen grekere blandt dem som pleide å dra op for å tilbede på høitiden;

²⁰Grikkir nokkrir voru meðal þeirra, sem fóru upp eftir til að biðjast fyrir á hátíðinni.

²¹Disse gikk da til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og bad ham og sa: Herre! vi vil gjerne se Jesus.

²¹Þeir komu til Filippusar frá Betsaídu í Galíleu, báðu hann og sögðu: ,,Herra, oss langar að sjá Jesú.``

²²Filip kommer og sier det til Andreas; Andreas og Filip kommer og sier det til Jesus.

²²Filippus kemur og segir það Andrési. Andrés og Filippus fara og segja Jesú.

²³Men Jesus svarer dem og sier: Timen er kommet da Menneskesønnen skal herliggjøres.

²³Jesús svaraði þeim: ,,Stundin er komin, að Mannssonurinn verði gjörður dýrlegur.

²⁴Sannelig, sannelig sier jeg eder: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene korn; men hvis det dør, bærer det megen frukt.

²⁴Sannlega, sannlega segi ég yður: Ef hveitikornið fellur ekki í jörðina og deyr, verður það áfram eitt. En ef það deyr, ber það mikinn ávöxt.

²⁵Den som elsker sitt liv, mister det, og den som hater sitt liv i denne verden, skal bevare det til evig liv.

²⁵Sá sem elskar líf sitt, glatar því, en sá sem hatar líf sitt í þessum heimi, mun varðveita það til eilífs lífs.

²⁶Om nogen er min tjener, han følge mig, og hvor jeg er, der skal også min tjener være; om nogen er min tjener, ham skal Faderen ære.

²⁶Sá sem þjónar mér, fylgi mér eftir, og hvar sem ég er, þar mun og þjónn minn vera. Þann sem þjónar mér, mun faðirinn heiðra.

²⁷Nu er min sjel forferdet, og hvad skal jeg si? Fader, frels mig fra denne time! Dog nei, derfor er jeg kommet til denne time.

²⁷Nú er sál mín skelfd, og hvað á ég að segja? Faðir, frelsa mig frá þessari stundu? Nei, til þessa er ég kominn að þessari stundu:

²⁸Fader, herliggjør ditt navn! Da kom en røst fra himmelen: Både har jeg herliggjort det og skal atter herliggjøre det.

²⁸Faðir, gjör nafn þitt dýrlegt!`` Þá kom rödd af himni: ,,Ég hef gjört það dýrlegt og mun enn gjöra það dýrlegt.``

²⁹Folket som stod der og hørte det, sa da at det hadde tordnet; andre sa: Det var en engel som talte til ham.

²⁹Mannfjöldinn, sem hjá stóð og hlýddi á, sagði, að þruma hefði riðið yfir. En aðrir sögðu: ,,Engill var að tala við hann.``

³⁰Jesus svarte og sa: Ikke for min skyld kom denne røst, men for eders skyld.

³⁰Jesús svaraði þeim: ,,Þessi rödd kom ekki mín vegna, heldur yðar vegna.

³¹Nu holdes dom over denne verden; nu skal denne verdens fyrste kastes ut,

³¹Nú gengur dómur yfir þennan heim. Nú skal höfðingja þessa heims út kastað.

³²og når jeg blir ophøiet fra jorden, skal jeg drage alle til mig.

³²Og þegar ég verð hafinn upp frá jörðu, mun ég draga alla til mín.``

³³Dette sa han for å gi til kjenne hvad for en død han skulde dø.

³³Þetta sagði hann til að gefa til kynna, með hvaða hætti hann átti að deyja.

³⁴Folket svarte ham: Vi har hørt av loven at Messias blir til evig tid; hvorledes kan da du si at Menneskesønnen skal ophøies? Hvem er denne Menneskesønn?

³⁴Mannfjöldinn svaraði honum: ,,Lögmálið segir oss, að Kristur muni verða til eilífðar. Hvernig getur þú sagt, að Mannssonurinn eigi að verða upp hafinn? Hver er þessi Mannssonur?``

³⁵Jesus sa da til dem: Ennu en kort stund er lyset iblandt eder; vandre den stund I har lyset, forat ikke mørket skal komme over eder; den som vandrer i mørket, vet ikke hvor han går hen.

³⁵Þá sagði Jesús við þá: ,,Skamma stund er ljósið enn á meðal yðar. Gangið, meðan þér hafið ljósið, svo að myrkrið hremmi yður ekki. Sá sem gengur í myrkri, veit ekki, hvert hann fer.

³⁶Tro på lyset den stund I har lyset, forat I kan bli lysets barn! Dette talte Jesus, og han gikk bort og skjulte sig for dem.

³⁶Trúið á ljósið, meðan þér hafið ljósið, svo að þér verðið börn ljóssins.`` Þetta mælti Jesús og fór burt og duldist þeim.

³⁷Men enda han hadde gjort så mange tegn for deres øine, trodde de ikke på ham,

³⁷Þótt hann hefði gjört svo mörg tákn fyrir augum þeirra, trúðu þeir ekki á hann,

³⁸forat det ord av profeten Esaias skulde opfylles som han har sagt: Herre! hvem trodde det budskap vi hørte, og for hvem blev Herrens arm åpenbaret?

³⁸svo að rættist orð Jesaja spámanns, er hann mælti: Drottinn, hver trúði boðun vorri, og hverjum varð armur Drottins opinber?

³⁹Og de kunde ikke tro, fordi Esaias atter har sagt:

³⁹Þess vegna gátu þeir ekki trúað, enda segir Jesaja á öðrum stað:

⁴⁰Han har blindet deres øine og forherdet deres hjerte, forat de ikke skal se med øinene og forstå med hjertet og omvende sig, så jeg kunde læge dem.

⁴⁰Hann hefur blindað augu þeirra og forhert hjarta þeirra, að þeir sjái ekki með augunum né skilji með hjartanu og snúi sér og ég lækni þá.

⁴¹Dette sa Esaias fordi han så hans herlighet og talte om ham.

⁴¹Jesaja sagði þetta af því að hann sá dýrð hans og talaði um hann.

⁴²Allikevel var det mange som trodde på ham, også av rådsherrene, men for fariseernes skyld bekjente de det ikke, forat de ikke skulde bli utstøtt av synagogen;

⁴²Samt trúðu margir á hann, jafnvel höfðingjar, en gengust ekki við því vegna faríseanna, svo að þeir yrðu ekki samkundurækir.

⁴³for de vilde heller ha ære av mennesker enn ære av Gud.

⁴³Þeir kusu heldur heiður manna en heiður frá Guði.

⁴⁴Men Jesus ropte og sa: Den som tror på mig, tror ikke på mig, men på ham som har sendt mig,

⁴⁴En Jesús hrópaði: ,,Sá sem trúir á mig, trúir ekki á mig, heldur þann sem sendi mig,

⁴⁵og den som ser mig, ser ham som har sendt mig.

⁴⁵og sá sem sér mig, sér þann er sendi mig.

⁴⁶Jeg er kommet som et lys til verden, forat hver den som tror på mig, ikke skal bli i mørket.

⁴⁶Ég er ljós í heiminn komið, svo að enginn, sem á mig trúir, sé áfram í myrkri.

⁴⁷Og dersom nogen hører mine ord og ikke tar vare på dem, så dømmer ikke jeg ham; for jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden;

⁴⁷Ef nokkur heyrir orð mín og gætir þeirra ekki, þá dæmi ég hann ekki. Ég er ekki kominn til að dæma heiminn, heldur til að frelsa heiminn.

⁴⁸den som forkaster mig og ikke tar imot mine ord, har den som dømmer ham: det ord jeg har talt, det skal dømme ham på den ytterste dag.

⁴⁸Sá sem hafnar mér og tekur ekki við orðum mínum, hefur sinn dómara: Orðið, sem ég hef talað, verður dómari hans á efsta degi.

⁴⁹For jeg har ikke talt av mig selv, men Faderen, som har sendt mig, han har gitt mig befaling om hvad jeg skal si og hvad jeg skal tale,

⁴⁹Því ég hef ekki talað af sjálfum mér, heldur hefur faðirinn, sem sendi mig, boðið mér, hvað ég skuli segja og hvað ég skuli tala.Og ég veit, að boðorð hans er eilíft líf. Það sem ég tala, það tala ég því eins og faðirinn hefur sagt mér.``

⁵⁰og jeg vet at hans befaling er evig liv. Derfor, det jeg taler, det taler jeg således som Faderen har sagt mig.

⁵⁰Og ég veit, að boðorð hans er eilíft líf. Það sem ég tala, það tala ég því eins og faðirinn hefur sagt mér.``