1Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:
1Allora Tsofar di Naama rispose e disse:
2Skulde en ordflom bli uten svar, eller en ordgyter få rett?
2"Cotesta abbondanza di parole rimarrà ella senza risposta? Basterà egli esser loquace per aver ragione?
3Skulde dine store ord drive menn til taushet, skulde du spotte uten at nogen skammer dig ut?
3Varranno le tue ciance a far tacere la gente? Farai tu il beffardo, senza che alcuno ti confonda?
4Og skal du få si: Ren er min lære, og skyldfri er jeg i dine øine?
4Tu dici a Dio: "Quel che sostengo è giusto, e io sono puro nel tuo cospetto".
5Men bare Gud vilde tale og oplate sine leber mot dig
5Ma, oh se Iddio volesse parlare e aprir la bocca per risponderti
6og åpenbare dig visdommens hemmeligheter, at det i dem er dobbelt forstand! Da måtte du nok innse at Gud tilgir dig noget av din misgjerning.
6e rivelarti i segreti della sua sapienza poiché infinita è la sua intelligenza vedresti allora come Iddio dimentichi parte della colpa tua.
7Mon du kan finne bunn i Guds vesen eller nå frem til den Allmektiges ytterste grense?
7Puoi tu scandagliare le profondità di Dio? arrivare a conoscere appieno l’Onnipotente?
8Himmelhøi er den*, hvad kan du gjøre? Dypere enn dødsriket, hvad vet du? / {* d.e. Guds visdom.}
8Si tratta di cose più alte del cielo… e tu che faresti? di cose più profonde del soggiorno de’ morti… come le conosceresti?
9Lengere enn jorden er dens mål og bredere enn havet.
9La lor misura è più lunga della terra, più larga del mare.
10Om han farer frem og setter i fengsel og sammenkaller retten, hvem vil da hindre ham?
10Se Dio passa, se incarcera, se chiama in giudizio, chi s’opporrà?
11For han, han kjenner de falske folk og ser uretten, uten at han trenger å gi akt på den,
11Poich’egli conosce gli uomini perversi, scopre senza sforzo l’iniquità.
12og selv en uvettig mann får forstand*, og et ungt villesel blir født til menneske. / {* når Gud således går i rette med ham, JBS 11, 10.}
12Ma l’insensato diventerà savio, quando un puledro d’onàgro diventerà uomo.
13Hvis du retter ditt hjerte og utbreder dine hender til ham -
13Tu, però, se ben disponi il cuore, e protendi verso Dio le palme,
14er det synd i din hånd, da ha den bort og la ikke urett bo i dine telt -
14se allontani il male ch’è nelle tue mani, e non alberghi l’iniquità nelle tue tende,
15ja, da skal du, fri for lyte, opløfte ditt åsyn og stå fast og ikke frykte;
15allora alzerai la fronte senza macchia, sarai incrollabile, e non avrai paura di nulla;
16for du skal glemme din møie, som forbifarne vann skal du komme den i hu.
16dimenticherai i tuoi affanni; te ne ricorderai come d’acqua passata;
17Og lysere enn middagen blir da ditt liv; mørket blir for dig som morgenen.
17la tua vita sorgerà più fulgida del meriggio, l’oscurità sarà come la luce del mattino.
18Og du skal være trygg, for da er det håp, og når du har sett dig vel omkring, kan du legge dig trygt til ro.
18Sarai fiducioso perché avrai speranza; ti guarderai bene attorno e ti coricherai sicuro.
19Og du skal hvile, og ingen skal skremme dig op, og mange skal søke din yndest.
19Ti metterai a giacere e niuno ti spaventerà; e molti cercheranno il tuo favore.
20Men de ugudeliges øine tæres bort; de har ingen tilflukt mere, og deres håp er å utånde sjelen.
20Ma gli occhi degli empi verranno meno; non vi sarà più rifugio per loro, e non avranno altra speranza che di esalar l’anima".