¹Da tok Job til orde og sa:

¹Allora Giobbe rispose e disse:

²Ja sannelig, I er de rette folk, og med eder dør visdommen ut.

²"Voi, certo, valete quanto un popolo, e con voi morrà la sapienza.

³Også jeg har forstand, likesom I, jeg står ikke tilbake for eder, og hvem vet ikke dette?

³Ma del senno ne ho anch’io al par di voi, non vi son punto inferiore; e cose come codeste chi non le sa?

⁴Til spott for mine venner er jeg, jeg som ropte til Gud og fikk svar; til spott er jeg, den rettskafne og ulastelige.

⁴Io dunque dovrei essere il ludibrio degli amici! Io che invocavo Iddio, ed ei mi rispondeva; il ludibrio io, l’uomo giusto, integro!

⁵Ulykken fortjener bare forakt efter de trygges mening; forakt venter dem hvis fot vakler.

⁵Lo sprezzo alla sventura è nel pensiero di chi vive contento; esso è sempre pronto per coloro a cui vacilla il piede.

⁶Ødeleggeres telt blir i ro, og trygge er de som egger Gud til vrede, de som fører sin gud i sin hånd*. / {* HAB 1, 11.}

⁶Sono invece tranquille le tende de’ ladroni e chi provoca Iddio, chi si fa un dio della propria forza, se ne sta al sicuro.

⁷Men spør du dyrene, de skal lære dig, og himmelens fugler, de skal si dig det,

⁷Ma interroga un po’ gli animali, e te lo insegneranno; gli uccelli del cielo, e te lo mostreranno;

⁸eller tal til jorden, og den skal lære dig, og havets fisker skal fortelle dig det.

⁸o parla alla terra ed essa te lo insegnerà, e i pesci del mare te lo racconteranno.

⁹Hvem skjønner ikke av alt dette at det er Herrens hånd som har skapt det,

⁹Chi non sa, fra tutte queste creature, che la mano dell’Eterno ha fatto ogni cosa,

¹⁰han som har i sin hånd hver levende sjel og hvert menneskelegemes ånd?

¹⁰ch’egli tiene in mano l’anima di tutto quel che vive, e lo spirito di ogni essere umano?

¹¹Mon ikke øret prøver ord, likesom ganen smaker mat?

¹¹L’orecchio non discerne esso le parole, come il palato assaggia le vivande?

¹²Hos gråhårede er visdom, og langt liv gir forstand.

¹²Nei vecchi si trova la sapienza e lunghezza di giorni da intelligenza.

¹³Hos ham er visdom og velde, ham hører råd og forstand til.

¹³Ma in Dio stanno la saviezza e la potenza, a lui appartengono il consiglio e l’intelligenza.

¹⁴Se, han river ned, og det bygges ikke op igjen; han stenger for en mann, og det lukkes ikke op.

¹⁴Ecco, egli abbatte, e niuno può ricostruire; Chiude un uomo in prigione, e non v’è chi gli apra.

¹⁵Han demmer for vannene, og de tørker bort, og han slipper dem løs, og de velter om jorden.

¹⁵Ecco, egli trattiene le acque, e tutto inaridisce; le lascia andare, ed esse sconvolgono la terra.

¹⁶Hos ham er styrke og visdom; i hans makt er både den som farer vill, og den som fører vill.

¹⁶Egli possiede la forza e l’abilità; da lui dipendono chi erra e chi fa errare.

¹⁷Han fører rådsherrer bort som fanger, og dommere gjør han til dårer.

¹⁷Egli manda scalzi i consiglieri, colpisce di demenza i giudici.

¹⁸Kongers tvangsbånd løser han og binder rep om deres lender.

¹⁸Scioglie i legami dell’autorità dei re e cinge i loro fianchi di catene.

¹⁹Han fører prester bort som fanger, og mektige menn støter han ned.

¹⁹Manda scalzi i sacerdoti, e rovescia i potenti.

²⁰Han fratar prøvede menn mælet og oldinger deres innsikt.

²⁰Priva della parola i più eloquenti, e toglie il discernimento ai vecchi.

²¹Han utøser forakt over fyrster, og de sterkes belte løser han.

²¹Sparge lo sprezzo sui nobili, e rallenta la cintura ai forti.

²²Han drar det skjulte frem av mørket og fører dødsskygge frem i lyset.

²²Rivela le cose recondite, facendole uscir dalle tenebre, e trae alla luce ciò ch’è avvolto in ombra di morte.

²³Han lar folkene bli store, og han lar dem gå til grunne; han gir folkene vidt rum, og han fører dem bort.

²³Aggrandisce i popoli e li annienta, amplia le nazioni e le riconduce nei loro confini;

²⁴Høvdingene i landet fratar han forstanden og lar dem fare vill i et uveisomt øde;

²⁴Toglie il senno ai capi della terra, e li fa errare in solitudini senza sentiero.

²⁵de famler i mørke uten lys, og han lar dem rave likesom drukne.

²⁵Van brancolando nelle tenebre, senza alcuna luce, e li fa barcollare come ubriachi.