1Se, alt sammen har mitt øie sett, mitt øre hørt og merket sig.
1Ecco, l’occhio mio tutto questo l’ha veduto; l’orecchio mio l’ha udito e l’ha inteso.
2Det I vet, vet også jeg; jeg står ikke tilbake for eder.
2Quel che sapete voi lo so pur io, non vi sono punto inferiore.
3Men jeg vil tale til den Allmektige, og jeg har lyst til å rettferdiggjøre mig for Gud.
3Ma io vorrei parlare con l’Onnipotente, avrei caro di ragionar con Dio;
4Men I spinner løgn sammen, I er alle dårlige læger.
4giacché voi siete de’ fabbri di menzogne, siete tutti quanti de’ medici da nulla.
5Gid I vilde tie stille! Det skulde bli regnet eder til visdom.
5Oh se serbaste il silenzio! esso vi conterebbe come sapienza.
6Hør nu på min tilrettevisning og merk på refselsene fra mine leber!
6Ascoltate, vi prego, quel che ho da rimproverarvi; state attenti alle ragioni delle mie labbra!
7Vil I tale urett til forsvar for Gud, og vil I til hans forsvar tale svik?
7Volete dunque difendere Iddio parlando iniquamente? sostener la sua causa con parole di frode?
8Vil I ta hans parti, eller vil I være sakførere for Gud?
8Volete aver riguardo alla sua persona? e costituirvi gli avvocati di Dio?
9Vil det gå eder godt når han ransaker eder, eller vil I narre ham, som en narrer et menneske?
9Sarà egli un bene per voi quando vi scruterà a fondo? credete ingannarlo come s’inganna un uomo?
10Han vil tukte eder, om I i lønndom tar parti for ham.
10Certo egli vi riprenderà severamente se nel vostro segreto avete dei riguardi personali.
11Vil ikke hans høihet forferde eder, og redselen for ham falle over eder?
11La maestà sua non vi farà sgomenti? Il suo terrore non piomberà su di voi?
12Eders tankesprog er askesprog; eders skanser* blir til skanser av ler. / {* d.e. bevisgrunner.}
12I vostri detti memorandi son massime di cenere; i vostri baluardi son baluardi d’argilla.
13Ti, la mig være, så jeg kan tale, så får det komme over mig hvad det vil!
13Tacete! lasciatemi stare! voglio parlare io, e m’avvenga quello che può!
14Hvorfor skulde jeg bære mitt kjøtt mellem mine tenner*? Jeg vil legge mitt liv i min hånd**. / {* søke å redde mitt liv.} / {** sette det på spill.}
14Perché prenderei la mia carne coi denti? Metterò piuttosto la mia vita nelle mie mani.
15Se, han vil drepe mig - jeg venter på ham; jeg vil bare rettferdiggjøre mine veier for hans åsyn.
15Ecco, egli m’ucciderà; non spero più nulla; ma io difenderò in faccia a lui la mia condotta!
16Også det skal bli mig til frelse; for ingen gudløs kommer for hans åsyn.
16Anche questo servirà alla mia salvezza; poiché un empio non ardirebbe presentarsi a lui.
17Hør da nøie på mitt ord og la min forklaring trenge inn i eders ører!
17Ascoltate attentamente il mio discorso, porgete orecchio a quanto sto per dichiararvi.
18Se, jeg har saken i orden; jeg vet jeg skal få rett.
18Ecco, io ho disposto ogni cosa per la causa; so che sarò riconosciuto giusto.
19Hvem er den som vil gå i rette med mig? Ja, da vil jeg tie og opgi ånden.
19V’è qualcuno che voglia farmi opposizione? Se v’è io mi taccio e vo’ morire.
20Bare to ting må du ikke gjøre mot mig, da skal jeg ikke skjule mig for ditt åsyn:
20Ma, o Dio, concedimi solo due cose, e non mi nasconderò dal tuo cospetto:
21Ta din hånd bort fra mig, og la ikke dine redsler forferde mig!
21ritirami d’addosso la tua mano, e fa’ che i tuoi terrori non mi spaventin più.
22Så kall da, og jeg skal svare; eller la mig tale, og svar du mig!
22Poi interpellami, ed io risponderò; o parlerò io, e tu replicherai.
23Hvor mange misgjerninger og synder har jeg? La mig få vite min brøde og min synd!
23Quante sono le mie iniquità, quanti i miei peccati? Fammi conoscere la mia trasgressione, il mio peccato!
24Hvorfor skjuler du ditt åsyn og holder mig for din fiende?
24Perché nascondi il tuo volto, e mi tieni in conto di nemico?
25Vil du skremme et bortblåst blad og forfølge det tørre strå? -
25Vuoi tu atterrire una foglia portata via dal vento? Vuoi tu perseguitare una pagliuzza inaridita?
26siden du idømmer mig så hårde lidelser og lar mig arve min ungdoms misgjerninger
26tu che mi condanni a pene così amare, e mi fai espiare i falli della mia giovinezza,
27og setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier og drar en ring om mine fotsåler,
27tu che metti i miei piedi nei ceppi, che spii tutti i miei movimenti, e tracci una linea intorno alla pianta de’ miei piedi?
28og dette gjør du mot en som tæres bort som makk-ett tre, som et klædebon møllet har ett.
28Intanto questo mio corpo si disfa come legno tarlato, come un abito roso dalle tignuole.