¹Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:

¹Allora Bildad di Suach rispose e disse:

²Når vil I dog engang sette en grense for eders ord? Bli først forstandige, så kan vi tale sammen.

²"Quando porrete fine alle parole? Fate senno, e poi parleremo.

³Hvorfor er vi aktet som fe? Hvorfor er vi urene i eders øine?

³Perché siamo considerati come bruti e perché siamo agli occhi vostri degli esseri impuri?

⁴Å du som sønderriver dig selv din vrede! Mon jorden for din skyld skal lates øde, og en klippe rokkes fra sitt sted?

⁴O tu, che nel tuo cruccio laceri te stesso, dovrà la terra, per cagion tua, essere abbandonata e la roccia esser rimossa dal suo luogo?

⁵Like fullt skal den ugudeliges lys utslukkes, og hans ilds lue skal ikke skinne.

⁵Sì, la luce dell’empio si spegne, e la fiamma del suo fuoco non brilla.

⁶Lyset skal formørkes i hans telt og hans lampe utslukkes over ham.

⁶La luce si oscura nella sua tenda, e la lampada che gli sta sopra si spegne.

⁷Hans kraftige skritt skal bli innsnevret, og hans eget råd styrte ham;

⁷I passi che facea nella sua forza si raccorciano, e i suoi propri disegni lo menano a ruina.

⁸for han kommer inn i et garn med sine føtter, og han vandrer på et nett.

⁸Poiché i suoi piedi lo traggon nel tranello, e va camminando sulle reti.

⁹En snare griper om hans hæl, et rep tar fatt i ham.

⁹Il laccio l’afferra pel tallone, e la trappola lo ghermisce.

¹⁰Skjult i jorden er det garn han fanges i, og fellen ligger på hans vei.

¹⁰Sta nascosta in terra per lui un’insidia, e sul sentiero lo aspetta un agguato.

¹¹Redsler forferder ham rundt om og jager ham hvor han setter sin fot.

¹¹Paure lo atterriscono d’ogn’intorno, lo inseguono, gli stanno alle calcagna.

¹²Av sult blir hans kraft fortært, og ulykke står ferdig ved hans side.

¹²La sua forza vien meno dalla fame, la calamità gli sta pronta al fianco.

¹³Hans hud fortæres stykke for stykke, dødens førstefødte* fortærer hans lemmer. / {* d.e. sykdom som volder døden.}

¹³Gli divora a pezzo a pezzo la pelle, gli divora le membra il primogenito della morte.

¹⁴Han rives bort fra sitt telt, som han setter sin lit til, og du lar ham dra avsted til redslenes konge.

¹⁴Egli è strappato dalla sua tenda che credea sicura, e fatto scendere verso il re degli spaventi.

¹⁵Folk som ikke hører ham til, bor i hans telt; det strøes svovel over hans bosted.

¹⁵Nella sua tenda dimora chi non è de’ suoi, e la sua casa è cosparsa di zolfo.

¹⁶Nedentil tørkes hans røtter bort, og oventil visner hans grener.

¹⁶In basso s’inaridiscono le sue radici, in alto son tagliati i suoi rami.

¹⁷Hans minne er blitt borte i landet, og hans navn nevnes ikke mere ute på marken.

¹⁷La sua memoria scompare dal paese, più non s’ode il suo nome per le campagne.

¹⁸Han støtes fra lys ut i mørke, han jages bort fra jorderike.

¹⁸E’ cacciato dalla luce nelle tenebre, ed è bandito dal mondo.

¹⁹Han har ikke barn og ikke efterkommere blandt sitt folk, og det finnes ingen i hans boliger som har sloppet unda.

¹⁹Non lascia tra il suo popolo né figli, né nipoti, nessun superstite dov’egli soggiornava.

²⁰Over hans dag* forferdes de som bor i Vesten, og de som bor i Østen, gripes av redsel. / {* d.e. hans undergangs dag.}

²⁰Quei d’occidente son stupiti della sua sorte, e quei d’oriente ne son presi d’orrore.

²¹Just således går det med den urettferdiges boliger, og således med hjemmet til den som ikke kjenner Gud.

²¹Certo son tali le dimore dei perversi e tale è il luogo di chi non conosce Iddio".