¹Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:

¹Allora Tsofar di Naama rispose e disse:

²Derfor legger mine tanker mig svaret i munnen, og derfor stormer det i mig;

²"Quel che tu dici mi spinge a risponderti e ne suscita in me il fervido impulso.

³hånende tilrettevisning må jeg høre, og min ånd gir mig svar ut fra min innsikt.

³Ho udito rimproveri che mi fanno oltraggio; ma lo spirito mio mi darà una risposta assennata.

⁴Vet du da ikke at slik har det vært fra evighet, fra den tid mennesker blev satt på jorden,

⁴Non lo sai tu che in ogni tempo, da che l’uomo è stato posto sulla terra,

⁵at de ugudeliges jubel er kort, og den gudløses glede bare varer et øieblikk?

⁵il trionfo de’ malvagi è breve, e la gioia degli empi non dura che un istante?

⁶Stiger enn hans stolthet til himmelen, og når enn hans hode til skyen,

⁶Quando la sua altezza giungesse fino al cielo ed il suo capo toccasse le nubi,

⁷så går han dog likesom sitt skarn til grunne for evig; de som så ham, spør: Hvor er han?

⁷l’empio perirà per sempre come lo sterco suo; quelli che lo vedevano diranno: "Dov’è?"

⁸Som en drøm flyr han bort, og ingen finner ham mere; han jages bort som et nattesyn.

⁸Se ne volerà via come un sogno, e non si troverà più; dileguerà come una visione notturna.

⁹Det øie som så ham, ser ham ikke mere, og hans sted skuer ham ikke lenger.

⁹L’occhio che lo guardava, cesserà di vederlo, e la sua dimora più non lo scorgerà.

¹⁰Hans barn må søke småfolks yndest, og hans hender må gi hans gods tilbake.

¹⁰I suoi figli si raccomanderanno ai poveri, e le sue mani restituiranno la sua ricchezza.

¹¹Hans ben var fulle av ungdomskraft, men nu ligger den med ham i støvet.

¹¹Il vigor giovanile che gli riempiva l’ossa giacerà nella polvere con lui.

¹²Smaker enn det onde søtt i hans munn, skjuler han det under sin tunge,

¹²Il male è dolce alla sua bocca, se lo nasconde sotto la lingua,

¹³sparer han på det og slipper det ikke, men holder det tilbake under sin gane,

¹³lo risparmia, non lo lascia andar giù, lo trattiene sotto al suo palato:

¹⁴så blir dog hans mat omskapt i hans innvoller og blir til ormegift i hans liv.

¹⁴ma il cibo gli si trasforma nelle viscere, e gli diventa in corpo veleno d’aspide.

¹⁵Han slukte gods, og han må spy det ut igjen; Gud driver det ut av hans buk.

¹⁵Ha trangugiato ricchezze e le vomiterà; Iddio stesso gliele ricaccerà dal ventre.

¹⁶Ormegift må han innsuge; huggormens tunge dreper ham.

¹⁶Ha succhiato veleno d’aspide, la lingua della vipera l’ucciderà.

¹⁷Han skal ikke få se bekker, elver av honning og elver av melk.

¹⁷Non godrà più la vista d’acque perenni, né di rivi fluenti di miele e di latte.

¹⁸Han må gi tilbake det han har tjent, og får ikke nyte det; meget gods har han vunnet, men han får liten glede av det.

¹⁸Renderà il frutto delle sue fatiche, senza poterlo ingoiare. Pari alla sua ricchezza sarà la restituzione che ne dovrà fare, e così non godrà dei suoi beni.

¹⁹For han knuste småfolk og lot dem ligge der; han rante hus til sig, men får ikke bygge dem om;

¹⁹Perché ha oppresso e abbandonato il povero, s’è impadronito di case che non avea costruite;

²⁰han kjente aldri ro i sitt indre; han skal ikke slippe unda med sine skatter.

²⁰perché la sua ingordigia non conobbe requie, egli non salverà nulla di ciò che ha tanto bramato.

²¹Det var intet som undgikk hans grådighet; derfor varer ikke hans lykke.

²¹La sua voracità non risparmiava nulla, perciò il suo benessere non durerà.

²²Midt i hans rikdom blir det trangt for ham; hver nødlidende vender sin hånd mot ham.

²²Nel colmo dell’abbondanza, si troverà in penuria; la mano di chiunque ebbe a soffrir tormenti si leverà contro lui.

²³For å fylle hans buk sender Gud sin brennende vrede mot ham og lar sin mat regne på ham.

²³Quando starà per riempirsi il ventre, ecco Iddio manderà contro a lui l’ardor della sua ira; gliela farà piovere addosso per servirgli di cibo.

²⁴Flykter han for våben av jern, så gjennemborer en bue av kobber ham.

²⁴Se scampa alle armi di ferro, lo trafigge l’arco di rame.

²⁵Når han så drar pilen ut av sin rygg, og den lynende odd kommer frem av hans galle, da faller dødsredsler over ham.

²⁵Si strappa il dardo, esso gli esce dal corpo, la punta sfolgorante gli vien fuori dal fiele, lo assalgono i terrori della morte.

²⁶Alt mørke er opspart for hans vel gjemte skatter; en ild som intet menneske puster til, fortærer ham; den eter det som er igjen i hans telt.

²⁶Buio profondo è riservato a’ suoi tesori; lo consumerà un fuoco non attizzato dall’uomo, che divorerà quel che resta nella sua tenda.

²⁷Himmelen åpenbarer hans misgjerning, og jorden reiser sig mot ham.

²⁷Il cielo rivelerà la sua iniquità, e la terra insorgerà contro di lui.

²⁸Det han har samlet i sitt hus, føres bort, det skylles bort på Guds vredes dag.

²⁸Le rendite della sua casa se n’andranno, portate via nel giorno dell’ira di Dio.

²⁹Dette er den lodd som et ugudelig menneske får av Gud, den arv som er tilkjent ham av den Allmektige.

²⁹Tale la parte che Dio riserba all’empio, tale il retaggio che Dio gli destina".