1Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
1Allora Elifaz di Teman rispose e disse:
2Kan vel en mann være til gagn for Gud? Nei, bare sig selv gagner den forstandige.
2"Può l’uomo recar qualche vantaggio a Dio? No; il savio non reca vantaggio che a sé stesso.
3Er det til nogen nytte for den Allmektige at du er rettferdig, eller til nogen vinning at du vandrer ulastelig?
3Se sei giusto, ne vien forse qualche diletto all’Onnipotente? Se sei integro nella tua condotta, ne ritrae egli un guadagno?
4Er det for din gudsfrykts skyld han refser dig eller går i rette med dig?
4E’ forse per la paura che ha di te ch’egli ti castiga o vien teco in giudizio?
5Er ikke din ondskap stor og dine misgjerninger uten ende?
5La tua malvagità non è essa grande e le tue iniquità non sono esse infinite?
6Du tok jo pant av dine brødre uten grunn og drog klærne av de nakne.
6Tu, per un nulla, prendevi pegno da’ tuoi fratelli, spogliavi delle lor vesti i mezzo ignudi.
7Du gav ikke den trette vann å drikke, og den sultne nektet du brød.
7Allo stanco non davi a bere dell’acqua, all’affamato rifiutavi del pane.
8Men den som gikk frem med vold, han fikk landet i eie, og den som var høit aktet, bodde i det.
8La terra apparteneva al più forte, e l’uomo influente vi piantava la sua dimora.
9Enker har du latt fare tomhendt, og farløses armer blev knust.
9Rimandavi a vuoto le vedove, e le braccia degli orfani eran spezzate.
10Derfor er det snarer rundt omkring dig, og en hastig redsel forferder dig.
10Ecco perché sei circondato di lacci, e spaventato da sùbiti terrori.
11Eller ser du ikke mørket og den vannflom som dekker dig?
11O non vedi le tenebre che t’avvolgono e la piena d’acque che ti sommerge?
12Er ikke Gud høi som himmelen? Og se de øverste stjerner, hvor høit de står!
12Iddio non è egli lassù ne’ cieli? Guarda lassù le stelle eccelse, come stanno in alto!
13Og du sier: Hvad vet Gud? Kan han vel dømme gjennem mørket?
13E tu dici: "Iddio che sa? Può egli giudicare attraverso il buio?
14Skyene er et dekke for ham, så han ikke ser noget, og på himmelens hvelving vandrer han.
14Fitte nubi lo coprono e nulla vede; egli passeggia sulla vòlta de’ cieli".
15Vil du følge den sti som syndens menn vandret på i de gamle dager,
15Vuoi tu dunque seguir l’antica via per cui camminarono gli uomini iniqui,
16de som blev bortrykket før tiden, og under hvis føtter grunnen fløt bort som en strøm,
16che furon portati via prima del tempo, e il cui fondamento fu come un torrente che scorre?
17de menn som sa til Gud: Vik fra oss, og som spurte hvad den Allmektige vel skulde kunne gjøre for dem,
17Essi dicevano a Dio: "Ritirati da noi!" e chiedevano che mai potesse far per loro l’Onnipotente.
18enda han hadde fylt deres hus med det som var godt? - Men de ugudeliges tanker er lang fra mine tanker. -
18Eppure Iddio avea riempito le loro case di beni! Ah lungi da me il consiglio degli empi!
19De rettferdige så det* og gledet sig, og de uskyldige spottet dem: / {* JBS 22, 16.}
19I giusti, vedendo la loro ruina, ne gioiscono e l’innocente si fa beffe di loro:
20Sannelig, våre fiender er tilintetgjort, og ild har fortært deres overflod.
20"Vedete se non son distrutti gli avversari nostri! la loro abbondanza l’ha divorata il fuoco!"
21Forlik dig nu med ham, så vil du få fred! Og så skal lykke times dig.
21Riconciliati dunque con Dio; avrai pace, e ti sarà resa la prosperità.
22Ta imot lærdom av hans munn og legg dig hans ord på hjerte!
22Ricevi istruzioni dalla sua bocca, e riponi le sue parole nel tuo cuore.
23Vender du om til den Allmektige, da skal din lykke bli bygget op igjen; men du må få urett bort fra dine telt.
23Se torni all’Onnipotente, se allontani l’iniquità dalle tue tende, sarai ristabilito.
24Kast ditt gull i støvet og ditt Ofir-gull blandt bekkenes stener!
24Getta l’oro nella polvere e l’oro d’Ophir tra i ciottoli del fiume
25Så skal den Allmektige være ditt gull, være som dynger av sølv for dig,
25e l’Onnipotente sarà il tuo oro, egli ti sarà come l’argento acquistato con fatica.
26for da skal du glede dig i den Allmektige og løfte ditt åsyn til Gud.
26Allora farai dell’Onnipotente la tua delizia, e alzerai la faccia verso Dio.
27Du skal bede til ham, og han skal høre dig, og du skal opfylle dine løfter,
27Lo pregherai, egli t’esaudirà, e tu scioglierai i voti che avrai fatto.
28og setter du dig noget fore, da skal det lykkes for dig, og over dine veier skal det skinne lys;
28Quello che imprenderai, ti riuscirà; sul tuo cammino risplenderà la luce.
29når de fører nedover, skal du si: Opover! Han skal frelse den som slår sitt øie ned;
29Se ti abbassano, tu dirai: "In alto!" e Dio soccorrerà chi ha gli occhi a terra;
30han skal redde endog den som ikke er uskyldig; ved dine henders renhet skal han bli reddet*. / {* når du beder for ham. 1TI 2, 8. JAK 5 16.}
30libererà anche chi non è innocente, ei sarà salvo per la purità delle tue mani".