¹Sølvet har jo sin grube, og gullet, som renses, sitt finnested;

¹Ha una miniera l’argento, e l’oro un luogo dove lo si affina.

²jern hentes frem av jorden, og sten smeltes til kobber.

²Il ferro si cava dal suolo, e la pietra fusa dà il rame.

³De gjør ende på mørket, og inn i de innerste kroker gransker de stener som ligger i det sorte mørke;

³L’uomo ha posto fine alle tenebre, egli esplora i più profondi recessi, per trovar le pietre che son nel buio, nell’ombra di morte.

⁴de bryter en sjakt langt borte fra menneskers bolig; der ferdes de glemt, dypt under menneskers føtter; der henger de og svever langt borte fra mennesker.

⁴Scava un pozzo lontan dall’abitato; il piede più non serve a quei che vi lavorano; son sospesi, oscillano lungi dai mortali.

⁵Av jorden kommer det brød; men inne i den blir alt veltet om som av ild.

⁵Dalla terra esce il pane, ma, nelle sue viscere, è sconvolta come dal fuoco.

⁶Safiren har sin bolig i dens stener, og gullklumper finnes der.

⁶Le sue rocce son la dimora dello zaffiro, e vi si trova della polvere d’oro.

⁷Ingen rovfugl kjenner stien dit ned, og intet falkeøie har sett den;

⁷L’uccello di rapina non conosce il sentiero che vi mena, né l’ha mai scorto l’occhio del falco.

⁸stolte rovdyr har ikke trådt på den, ingen løve har skredet frem over den.

⁸Le fiere superbe non vi hanno messo piede, e il leone non v’è passato mai.

⁹På den hårde sten legger de sin hånd, de velter hele fjell om fra grunnen av.

⁹L’uomo stende la mano sul granito, rovescia dalle radici le montagne.

¹⁰I berget sprenger de ganger, og allehånde kostelige ting får de se.

¹⁰Pratica trafori per entro le rocce, e l’occhio suo scorge quanto v’è di prezioso.

¹¹De demmer for dryppet av vannårene og fører skjulte ting frem i lyset.

¹¹Infrena le acque perché non gemano, e le cose nascoste trae fuori alla luce.

¹²Men visdommen hvor skal den finnes? Og hvor har forstanden sin bolig?

¹²Ma la Sapienza, dove trovarla? E dov’è il luogo della Intelligenza?

¹³Intet menneske kjenner dens verd, og den finnes ikke i de levendes land.

¹³L’uomo non ne sa la via, non la si trova sulla terra de’ viventi.

¹⁴Dypet sier: I mig er den ikke, og havet sier: Den er ikke hos mig.

¹⁴L’abisso dice: "Non è in me"; il mare dice: "Non sta da me".

¹⁵Den kan ikke kjøpes for kostelig gull, og dens pris ikke opveies med sølv.

¹⁵Non la si ottiene in cambio d’oro, né la si compra a peso d’argento.

¹⁶Den opveies ikke med Ofirs gull, med den dyre onyks og safir.

¹⁶Non la si acquista con l’oro di Ofir, con l’onice prezioso o con lo zaffiro.

¹⁷Gull og glass kommer ikke op imot den, og en kan ikke bytte den til sig for kar av fint gull.

¹⁷L’oro ed il vetro non reggono al suo confronto, non la si dà in cambio di vasi d’oro fino.

¹⁸Koraller og krystall kan ikke engang nevnes, og det å eie visdom er bedre enn perler.

¹⁸Non si parli di corallo, di cristallo; la Sapienza val più delle perle.

¹⁹Etiopias topas kommer ikke op imot den; den kan ikke opveies med det reneste gull.

¹⁹Il topazio d’Etiopia non può starle a fronte, l’oro puro non ne bilancia il valore.

²⁰Hvor kommer da visdommen fra? Og hvor har forstanden sin bolig?

²⁰Donde vien dunque la Sapienza? E dov’è il luogo della Intelligenza?

²¹Den er dulgt for alle levendes øine, den er skjult for himmelens fugler;

²¹Essa è nascosta agli occhi d’ogni vivente, è celata agli uccelli del cielo.

²²avgrunnen og døden sier: Bare et frasagn om den er kommet oss for øre.

²²L’abisso e la morte dicono: "Ne abbiamo avuto qualche sentore".

²³Gud kjenner veien til den, og han vet hvor den har sin bolig.

²³Dio solo conosce la via che vi mena, egli solo sa il luogo dove dimora,

²⁴For hans øie når til jordens ender; allting under himmelen ser han.

²⁴perché il suo sguardo giunge sino alle estremità della terra, perch’egli vede tutto quel ch’è sotto i cieli.

²⁵Da han fastsatte vindens vekt og gav vannet dets mål,

²⁵Quando regolò il peso del vento e fissò la misura dell’acque,

²⁶da han satte en lov for regnet og en vei for lynstrålen,

²⁶quando dette una legge alla pioggia e tracciò la strada al lampo dei tuoni,

²⁷da så han visdommen og åpenbarte den, da lot han den stå frem og utforsket den.

²⁷allora la vide e la rivelò, la stabilì ed anche l’investigò.

²⁸Og han sa til mennesket: Se, å frykte Herren, det er visdom, og å fly det onde er forstand.

²⁸E disse all’uomo: "Ecco: temere il Signore: questa è la Sapienza, e fuggire il male è l’Intelligenza"."