¹En pakt hadde jeg gjort med mine øine, at jeg ikke skulde se på en jomfru.

¹Io avevo stretto un patto con gli occhi miei; come dunque avrei fissati gli sguardi sopra una vergine?

²Hvad lodd vilde jeg ellers få av Gud i himmelen, eller hvad arv av den Allmektige i det høie?

²Che parte mi avrebbe assegnata Iddio dall’alto e quale eredità m’avrebbe data l’Onnipotente dai luoghi eccelsi?

³Rammer ikke fordervelse den urettferdige, og ulykke dem som gjør det onde?

³La sventura non è ella per il perverso e le sciagure per quelli che fanno il male?

⁴Ser ikke han mine veier, og teller han ikke alle mine skritt?

⁴Iddio non vede egli le mie vie? non conta tutti i miei passi?

⁵Dersom jeg har faret frem med falskhet, og min fot har hastet til svik

⁵Se ho camminato insieme alla menzogna, se il piede mio s’è affrettato dietro alla frode

⁶- la Gud veie mig på rettferds vektskål, og han skal se at jeg er uten skyld -

⁶(Iddio mi pesi con bilancia giusta e riconoscerà la mia integrità)

⁷dersom mine skritt har bøid av fra veien, og mitt hjerte har fulgt mine øine, og dersom der er nogen flekk på mine hender,

⁷se i miei passi sono usciti dalla retta via, se il mio cuore è ito dietro ai miei occhi, se qualche sozzura mi s’è attaccata alle mani,

⁸gid da en annen må ete det jeg har sådd, og gid det jeg har plantet, må rykkes op med rot!

⁸ch’io semini e un altro mangi, e quel ch’è cresciuto nei miei campi sia sradicato!

⁹Dersom mitt hjerte har latt sig dåre for en kvinnes skyld, og jeg har luret ved min næstes dør,

⁹Se il mio cuore s’è lasciato sedurre per amor d’una donna, se ho spiato la porta del mio prossimo,

¹⁰gid da min hustru må male korn* for en annen, og andre menn bøie sig over henne! / {* 2MO 11, 5.}

¹⁰che mia moglie giri la macina ad un altro, e che altri abusino di lei!

¹¹For slikt er en skjenselsdåd, det er en misgjerning, hjemfalt til dom;

¹¹Poiché quella è una scelleratezza, un misfatto punito dai giudici,

¹²det er en ild som fortærer like til avgrunnen; alt mitt gods skulde den gjøre ende på.

¹²un fuoco che consuma fino a perdizione, e che avrebbe distrutto fin dalle radici ogni mia fortuna.

¹³Har jeg krenket min træls og min trælkvinnes rett, når de hadde nogen trette med mig?

¹³Se ho disconosciuto il diritto del mio servo e della mia serva, quand’eran meco in lite,

¹⁴Hvad skulde jeg da gjøre om Gud stod op, og hvad skulde jeg svare ham om han gransket saken?

¹⁴che farei quando Iddio si levasse per giudicarmi, e che risponderei quando mi esaminasse?

¹⁵Har ikke han som skapte mig i mors liv, skapt også dem, og har ikke en og den samme dannet oss i mors liv?

¹⁵Chi fece me nel seno di mia madre non fece anche lui? non ci ha formati nel seno materno uno stesso Iddio?

¹⁶Har jeg nektet fattigfolk det de ønsket, og latt enkens øine tæres bort?

¹⁶Se ho rifiutato ai poveri quel che desideravano, se ho fatto languire gli occhi della vedova,

¹⁷Har jeg ett mitt brød alene, så den farløse ikke fikk ete av det?

¹⁷se ho mangiato da solo il mio pezzo di pane senza che l’orfano ne mangiasse la sua parte,

¹⁸Nei, fra min ungdom av vokste han op hos mig som hos en far, og fra min mors liv av førte jeg henne* ved hånden. / {* enken, JBS 31, 16.}

¹⁸io che fin da giovane l’ho allevato come un padre, io che fin dal seno di mia madre sono stato guida alla vedova,

¹⁹Har jeg kunnet se en ulykkelig uten klær eller en fattig uten et plagg å ha på sig?

¹⁹se ho visto uno perire per mancanza di vesti o il povero senza una coperta,

²⁰Måtte ikke hans lender velsigne mig, fordi han fikk varme sig med ull av mine får?

²⁰se non m’hanno benedetto i suoi fianchi, ed egli non s’è riscaldato colla lana dei miei agnelli,

²¹Har jeg løftet min hånd mot den farløse, fordi jeg var viss på å få medhold i retten?

²¹se ho levato la mano contro l’orfano perché mi sapevo sostenuto alla porta…

²²Gid da min skulder må falle fra sitt ledd, og min arm bli brutt løs fra sin skål!

²²che la mia spalla si stacchi dalla sua giuntura, il mio braccio si spezzi e cada!

²³For Guds straff fylte mig med redsel, og mot hans velde maktet jeg intet.

²³E invero mi spaventava il castigo di Dio, ed ero trattenuto dalla maestà di lui.

²⁴Har jeg satt mitt håp til gullet og sagt til gullklumpen: Du er min tillit?

²⁴Se ho riposto la mia fiducia nell’oro, se all’oro fino ho detto: "Tu sei la mia speranza",

²⁵Har jeg gledet mig fordi min rikdom blev stor, og fordi min hånd vant mig meget gods?

²⁵se mi son rallegrato che le mie ricchezze fosser grandi e la mia mano avesse molto accumulato,

²⁶Når jeg så sollyset, hvorledes det strålte, og månen, hvor herlig den skred frem,

²⁶se, contemplando il sole che raggiava e la luna che procedeva lucente nel suo corso,

²⁷blev da mitt hjerte dåret i lønndom, så jeg sendte dem håndkyss*? / {* så jeg gjorde mig skyldig i avgudsdyrkelse.}

²⁷il mio cuore, in segreto, s’è lasciato sedurre e la mia bocca ha posato un bacio sulla mano

²⁸Nei, også det vilde være en misgjerning, hjemfalt til dom; for da hadde jeg fornektet Gud i det høie.

²⁸(misfatto anche questo punito dai giudici ché avrei difatti rinnegato l’Iddio ch’è di sopra),

²⁹Har jeg gledet mig ved min fiendes uferd og jublet når ulykken rammet ham?

²⁹se mi son rallegrato della sciagura del mio nemico ed ho esultato quando gli ha incolto sventura

³⁰Nei, jeg tillot ikke min munn å synde ved å forbanne ham og ønske ham døden.

³⁰(io, che non ho permesso alle mie labbra di peccare chiedendo la sua morte con imprecazione),

³¹Må ikke mine husfolk vidne at enhver fikk mette sig ved mitt bord?

³¹se la gente della mia tenda non ha detto: "Chi è che non si sia saziato della carne delle sue bestie?"

³²Aldri måtte en fremmed ligge utenfor mitt hus om natten; jeg åpnet mine dører for den veifarende.

³²(lo straniero non passava la notte fuori; le mie porte erano aperte al viandante),

³³Har jeg, som mennesker pleier, skjult mine synder og dulgt min misgjerning i min barm,

³³se, come fan gli uomini, ho coperto i miei falli celando nel petto la mia iniquità,

³⁴fordi jeg fryktet den store mengde og var redd for de fornemme slekters forakt, så jeg tidde stille og ikke gikk ut av min dør?

³⁴perché avevo paura della folla e dello sprezzo delle famiglie al punto da starmene queto e non uscir di casa…

³⁵Å, om jeg hadde nogen som vilde høre på mig! Se, her er min underskrift*, la den Allmektige svare mig! Å, om jeg hadde det skrift min motpart har satt op! / {* mitt underskrevne innlegg i saken.}

³⁵Oh, avessi pure chi m’ascoltasse!… ecco qua la mia firma! l’Onnipotente mi risponda! Scriva l’avversario mio la sua querela,

³⁶Sannelig, jeg skulde ta det på min skulder, jeg skulde feste det til mitt hode som en krone;

³⁶ed io la porterò attaccata alla mia spalla, me la cingerò come un diadema!

³⁷jeg skulde gjøre ham regnskap for alle mine skritt, som en fyrste skulde jeg møte ham.

³⁷Gli renderò conto di tutt’i miei passi, a lui m’appresserò come un principe!

³⁸Dersom min aker skriker over mig, og alle dens furer gråter,

³⁸Se la mia terra mi grida contro, se tutti i suoi solchi piangono,

³⁹dersom jeg har fortæret dens grøde uten betaling og utslukket dens eiers liv,

³⁹se ne ho mangiato il frutto senza pagarla, se ho fatto sospirare chi la coltivava,

⁴⁰gid det da må vokse torner på min aker istedenfor hvete og ugress istedenfor bygg! Her ender Jobs ord.

⁴⁰che invece di grano mi nascano spine, invece d’orzo mi crescano zizzanie!" Qui finiscono i discorsi di Giobbe.