¹De tre menn svarte ikke Job mere, fordi han var rettferdig i sine egne øine.

¹Quei tre uomini cessarono di rispondere a Giobbe perché egli si credeva giusto.

²Da optendtes Elihus vrede - han stammet fra Bus* og var sønn av Barak'el, av Rams ætt. Mot Job optendtes hans vrede, fordi han holdt sig selv for å være rettferdig for Gud, / {* 1MO 22, 21.}

²Allora l’ira di Elihu, figliuolo di Barakeel il Buzita, della tribù di Ram, s’accese:

³og mot hans tre venner optendtes hans vrede, fordi de ikke fant noget svar og allikevel dømte Job skyldig.

³s’accese contro Giobbe, perché riteneva giusto sé stesso anziché Dio; s’accese anche contro i tre amici di lui perché non avean trovato che rispondere, sebbene condannassero Giobbe.

⁴Elihu hadde ventet med å tale til Job, fordi de andre var eldre av år enn han.

⁴Ora, siccome quelli erano più attempati di lui,

⁵Da nu Elihu så at det ikke var noget svar i de tre menns munn, da optendtes hans vrede.

⁵Elihu aveva aspettato a parlare a Giobbe; ma quando vide che dalla bocca di quei tre uomini non usciva più risposta, s’accese d’ira.

⁶Så tok da Elihu, sønn av Barak'el, busitten, til orde og sa: Jeg er ung av år, og I er gråhårede; derfor holdt jeg mig tilbake og torde ikke uttale for eder hvad jeg vet.

⁶Ed Elihu, figliuolo di Barakeel il Buzita, rispose e disse: "Io son giovine d’età e voi siete vecchi; perciò mi son tenuto indietro e non ho ardito esporvi il mio pensiero.

⁷Jeg tenkte: La alderen tale og de mange år forkynne visdom!

⁷Dicevo: "Parleranno i giorni, e il gran numero degli anni insegnerà la sapienza".

⁸Dog, det er menneskets ånd og den Allmektiges åndepust som gjør forstandig.

⁸Ma, nell’uomo, quel che lo rende intelligente è lo spirito, è il soffio dell’Onnipotente.

⁹De gamle er ikke alltid vise, ikke alltid forstår oldinger hvad rett er.

⁹Non quelli di lunga età sono sapienti, né i vecchi son quelli che comprendono il giusto.

¹⁰Derfor sier jeg: Hør nu på mig! Også jeg vil uttale hvad jeg vet.

¹⁰Perciò dico: "Ascoltatemi; vi esporrò anch’io il mio pensiero".

¹¹Jeg ventet på eders ord, jeg lyttet efter forstandig tale fra eder, mens I grundet på hvad I skulde si.

¹¹Ecco, ho aspettato i vostri discorsi, ho ascoltato i vostri argomenti, mentre andavate cercando altre parole.

¹²Jeg gav akt på eder; men det var ingen av eder som gjendrev Job, ingen som svarte på hans ord.

¹²V’ho seguito attentamente, ed ecco, nessun di voi ha convinto Giobbe, nessuno ha risposto alle sue parole.

¹³Si ikke: Vi har funnet visdom hos ham; bare Gud kan få bukt med ham, ikke noget menneske!

¹³Non avete dunque ragione di dire: "Abbiam trovato la sapienza! Dio soltanto lo farà cedere; non l’uomo!"

¹⁴Han har jo ikke rettet sin tale mot mig, og med eders ord vil jeg ikke svare ham.

¹⁴Egli non ha diretto i suoi discorsi contro a me, ed io non gli risponderò colle vostre parole.

¹⁵De er forferdet og svarer ikke mere; ordene er blitt borte for dem.

¹⁵Eccoli sconcertati! non rispondon più, non trovan più parole.

¹⁶Skal jeg vente, fordi de ikke taler, fordi de står der og ikke svarer mere?

¹⁶Ed ho aspettato che non parlassero più, che restassero e non rispondessero più.

¹⁷Også jeg vil nu svare for min del; også jeg vil uttale hvad jeg vet.

¹⁷Ma ora risponderò anch’io per mio conto, esporrò anch’io il mio pensiero!

¹⁸For jeg er full av ord; ånden i mitt indre driver mig.

¹⁸Perché son pieno di parole, e lo spirito ch’è dentro di me mi stimola.

¹⁹Mitt indre er som innestengt vin; som nyfylte skinnsekker vil det revne.

¹⁹Ecco, il mio seno è come vin rinchiuso, è simile ad otri pieni di vin nuovo, che stanno per scoppiare.

²⁰Jeg vil tale, så jeg kan få luft; jeg vil åpne mine leber og svare.

²⁰Parlerò dunque e mi solleverò, aprirò le labbra e risponderò!

²¹Jeg vil ikke ta parti for nogen, og jeg vil ikke smigre for noget menneske;

²¹E lasciate ch’io parli senza riguardi personali, senza adulare alcuno;

²²for jeg forstår ikke å smigre; ellers kunde min skaper lett rykke mig bort.

²²poiché adulare io non so; se lo facessi, il mio Fattore tosto mi torrebbe di mezzo.