¹Men hør nu, Job, på min tale og lytt til alle mine ord!

¹Ma pure, ascolta, o Giobbe, il mio dire, porgi orecchio a tutte le mie parole!

²Se, jeg har åpnet mine leber, allerede taler min tunge i min munn.

²Ecco, apro la bocca, la lingua parla sotto il mio palato.

³Ærlige og opriktige er mine ord, og hvad jeg vet, skal mine leber uttale likefrem.

³Nelle mie parole è la rettitudine del mio cuore; e le mie labbra diran sinceramente quello che so.

⁴Guds Ånd har skapt mig, og den Allmektiges ånde holder mig live.

⁴Lo spirito di Dio mi ha creato, e il soffio dell’Onnipotente mi dà la vita.

⁵Hvis du kan, så svar mig! Rust dig mot mig, tred frem!

⁵Se puoi, rispondimi; prepara le tue ragioni, fatti avanti!

⁶Se, jeg er din like for Gud, også jeg er dannet av ler.

⁶Ecco, io sono uguale a te davanti a Dio; anch’io, fui tratto dall’argilla.

⁷Redsel for mig skal ikke overvelde dig, og min myndighet ikke tynge dig.

⁷Spavento di me non potrà quindi sgomentarti, e il peso della mia autorità non ti potrà schiacciare.

⁸Sannelig, du har sagt i mitt nærvær, så lød dine ord som jeg hørte:

⁸Davanti a me tu dunque hai detto (e ho bene udito il suono delle tue parole):

⁹Ren er jeg, uten brøde, plettfri er jeg og fri for misgjerning;

⁹"Io sono puro, senza peccato; sono innocente, non c’è iniquità in me;

¹⁰men Gud søker grunn til fiendskap mot mig, han akter mig for sin uvenn;

¹⁰ma Dio trova contro me degli appigli ostili, mi tiene per suo nemico;

¹¹han setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier.

¹¹mi mette i piedi nei ceppi, spia tutti i miei movimenti".

¹²Nei, i dette har du ikke rett, svarer jeg dig; Gud er jo større enn et menneske.

¹²E io ti rispondo: In questo non hai ragione; giacché Dio è più grande dell’uomo.

¹³Hvorfor går du i rette med ham? Han svarer jo ikke et eneste ord.

¹³Perché contendi con lui? poich’egli non rende conto d’alcuno dei suoi atti.

¹⁴Men én gang taler Gud, ja to ganger hvis mennesket ikke akter på det.

¹⁴Iddio parla, bensì, una volta ed anche due, ma l’uomo non ci bada;

¹⁵I drøm, i nattlig syn, når dyp søvn faller på menneskene, når de slumrer på sitt leie,

¹⁵parla per via di sogni, di visioni notturne, quando un sonno profondo cade sui mortali, quando sui loro letti essi giacciono assopiti;

¹⁶da åpner han deres ører og trykker sitt segl på advarselen til dem,

¹⁶allora egli apre i loro orecchi e dà loro in segreto degli ammonimenti,

¹⁷for å få mennesket til å la sin gjerning fare og for å utrydde overmotet hos mannen,

¹⁷per distoglier l’uomo dal suo modo d’agire e tener lungi da lui la superbia;

¹⁸for å berge hans sjel fra graven og hans liv fra å rammes av det drepende spyd.

¹⁸per salvargli l’anima dalla fossa, la vita dal dardo mortale.

¹⁹Mennesket tuktes også med smerter på sitt leie, og en stadig uro går gjennem marg og ben.

¹⁹L’uomo è anche ammonito sul suo letto, dal dolore, dall’agitazione incessante delle sue ossa;

²⁰Han vemmes ved brød og hans sjel ved lekker mat.

²⁰quand’egli ha in avversione il pane, e l’anima sua schifa i cibi più squisiti;

²¹Hans kjøtt tæres bort, så en ikke ser det mere, og hans ben, som en før ikke så, ligger bare;

²¹la carne gli si consuma, e sparisce, mentre le ossa, prima invisibili, gli escon fuori,

²²hans sjel kommer nær til graven og hans liv til dødens engler.

²²l’anima sua si avvicina alla fossa, e la sua vita a quelli che dànno la morte.

²³Er det da hos ham en engel, en tolk, en av tusen, som forkynner mennesket dets rette vei,

²³Ma se, presso a lui, v’è un angelo, un interprete, uno solo fra i mille, che mostri all’uomo il suo dovere,

²⁴da ynkes Gud over ham og sier: Fri ham fra å fare ned i graven! Jeg har fått løsepenger.

²⁴Iddio ha pietà di lui e dice: "Risparmialo, che non scenda nella fossa! Ho trovato il suo riscatto".

²⁵Hans kropp blir da frodigere enn i ungdommen, han blir atter som i sin ungdoms dager.

²⁵Allora la sua carne divien fresca più di quella d’un bimbo; egli torna ai giorni della sua giovinezza;

²⁶Han beder til Gud, og han er ham nådig; han ser Guds åsyn med jubel, og han gir mennesket dets rettferdighet tilbake.

²⁶implora Dio, e Dio gli è propizio; gli dà di contemplare il suo volto con giubilo, e lo considera di nuovo come giusto.

²⁷Han synger for menneskene og sier: Jeg hadde syndet og gjort det rette kroket, men han gjengjeldte mig det ikke;

²⁷Ed egli va cantando fra la gente e dice: "Avevo peccato, pervertito la giustizia, e non sono stato punito come meritavo.

²⁸han har fridd min sjel fra å fare ned i graven, og mitt liv ser lyset med lyst.

²⁸Iddio ha riscattato l’anima mia, onde non scendesse nella fossa e la mia vita si schiude alla luce!"

²⁹Se, alt dette gjør Gud to ganger, ja tre, mot en mann

²⁹Ecco, tutto questo Iddio lo fa due, tre volte, all’uomo,

³⁰for å frelse hans sjel fra graven, så han omstråles av de levendes lys.

³⁰per ritrarre l’anima di lui dalla fossa, perché su di lei splenda la luce della vita.

³¹Gi akt, Job, hør på mig! Ti, så jeg får tale.

³¹Sta’ attento, Giobbe, dammi ascolto; taci, ed io parlerò.

³²Har du ord, så svar mig, tal! Jeg vil gjerne gi dig rett.

³²Se hai qualcosa da dire, rispondimi, parla, ché io vorrei poterti dar ragione.

³³Hvis ikke, så hør du på mig! Ti, så jeg får lære dig visdom.

³³Se no, tu dammi ascolto, taci, e t’insegnerò la saviezza".