¹Og Elihu tok atter til orde og sa:

¹Elihu riprese a parlare e disse:

²Hør mine ord, I vise, og lån mig øre, I forstandige!

²"O voi savi, ascoltate le mie parole! Voi che siete intelligenti, prestatemi orecchio!

³Øret prøver jo ord, likesom ganen smaker mat.

³Poiché l’orecchio giudica dei discorsi, come il palato assapora le vivande.

⁴La oss velge det som er rett; la oss sammen søke å finne ut hvad der er godt!

⁴Scegliamo quello ch’è giusto, riconosciamo fra noi quello ch’è buono.

⁵Job har jo sagt: Jeg er rettferdig, og Gud har tatt min rett fra mig;

⁵Giobbe ha detto: "Sono giusto, ma Dio mi nega giustizia;

⁶tross min rett skal jeg være en løgner; en drepende pil har rammet mig, enda der ingen brøde er hos mig.

⁶ho ragione, e passo da bugiardo; la mia ferita è incurabile, e sono senza peccato".

⁷Hvem er en mann som Job, han som drikker bespottelse som vann* / {* JBS 15, 16.}

⁷Dov’è l’uomo che al par di Giobbe tracanni gli empi scherni come l’acqua,

⁸og gir sig i lag med dem som gjør ondt, og søker omgang med ugudelige menn?

⁸cammini in compagnia de’ malfattori, e vada assieme con gli scellerati?

⁹For han har sagt: En mann har intet gagn av at han holder vennskap med Gud.

⁹Poiché ha detto: "Non giova nulla all’uomo l’avere il suo diletto in Dio".

¹⁰Derfor, I forstandige, hør på mig! Det være langt fra Gud å gjøre noget syndig og fra den Allmektige å være urettferdig!

¹⁰Ascoltatemi dunque, o uomini di senno! Lungi da Dio il male, lungi dall’Onnipotente l’iniquità!

¹¹Han lønner mennesket efter dets gjerninger og gjengjelder mannen efter hans ferd.

¹¹Poich’egli rende all’uomo secondo le sue opere, e fa trovare a ognuno il salario della sua condotta.

¹²Ja sannelig, Gud gjør ikke noget syndig, og den Allmektige forvender ikke retten.

¹²No, di certo Iddio non commette ingiustizie! l’Onnipotente non perverte il diritto.

¹³Hvem har overgitt jorden til hans varetekt, og hvem har overlatt hele jorderike til ham?

¹³Chi gli ha dato il governo della terra? Chi ha affidato l’universo alla sua cura?

¹⁴Dersom han bare vilde tenke på sig selv og dra sin Ånd og sin ånde til sig igjen,

¹⁴S’ei non ponesse mente che a sé stesso, se ritirasse a sé il suo spirito e il suo soffio,

¹⁵da skulde alt kjød opgi ånden på én gang, og mennesket bli til støv igjen.

¹⁵ogni carne perirebbe d’un tratto, l’uomo ritornerebbe in polvere.

¹⁶Men gi nu akt og hør på dette, lytt nøye til mine ord!

¹⁶Se tu se’ intelligente, ascolta questo, porgi orecchio alla voce delle mie parole.

¹⁷Kan vel en som hater retten, være hersker? Eller tør du fordømme den Rettferdige, den Mektige?

¹⁷Uno che odiasse la giustizia potrebbe governare? E osi tu condannare il Giusto, il Potente,

¹⁸Sier vel nogen til en konge: Din niding, eller til en fyrste: Du ugudelige?

¹⁸che chiama i re "uomini da nulla" e i principi: "scellerati"?

¹⁹Gud tar jo ikke parti for fyrster og akter ikke en rik høiere enn en fattig? De er jo alle hans henders verk.

¹⁹che non porta rispetto all’apparenza de’ grandi, che non considera il ricco più del povero, perché son tutti opera delle sue mani?

²⁰I et øieblikk dør de, midt om natten; folket raver og forgår, og den mektige rykkes bort, ikke ved menneskehånd.

²⁰In un attimo, essi muoiono; nel cuor della notte, la gente del popolo è scossa e scompare, i potenti son portati via, senza man d’uomo.

²¹For hans øine vokter på hver manns veier, og han ser alle hans skritt;

²¹Perché Iddio tien gli occhi aperti sulle vie de’ mortali, e vede tutti i lor passi.

²²det finnes intet mørke og ingen dødsskygge hvor de som gjør ondt kan skjule sig;

²²Non vi son tenebre, non v’è ombra di morte, ove possa nascondersi chi opera iniquamente.

²³Gud har ikke nødig å gi lenge akt på en mann før han må møte for Guds dom.

²³Dio non ha bisogno d’osservare a lungo un uomo per trarlo davanti a lui in giudizio.

²⁴Han knuser de mektige uten å granske deres sak og setter så andre i deres sted.

²⁴Egli fiacca i potenti, senza inchiesta; e ne stabilisce altri al loro posto;

²⁵Ja, han kjenner deres gjerninger, og han slår dem ned om natten så de går til grunne.

²⁵poich’egli conosce le loro azioni; li abbatte nella notte, e son fiaccati;

²⁶Han tukter dem som ugjerningsmenn, på et sted hvor alle kan se det;

²⁶li colpisce come dei malvagi, in presenza di tutti,

²⁷for derfor vek de bort fra ham og aktet ikke på nogen av hans veier,

²⁷perché si sono sviati da lui e non hanno posto mente ad alcuna delle sue vie;

²⁸forat de skulde la de fattiges skrik komme for ham, forat han skulde høre de undertryktes rop.

²⁸han fatto salire a lui il gemito del povero, ed egli ha dato ascolto al gemito degli infelici.

²⁹Lar han være å skride inn, hvem tør da fordømme ham? Skjuler han sitt åsyn, hvem får da se ham? Både med et folk og med et enkelt menneske gjør han jo således,

²⁹Quando Iddio dà requie chi lo condannerà? Chi potrà contemplarlo quando nasconde il suo volto a una nazione ovvero a un individuo,

³⁰forat et gudløst menneske ikke skal herske, forat det ikke skal være snarer for folket.

³⁰per impedire all’empio di regnare, per allontanar dal popolo le insidie?

³¹For har vel et slikt menneske nogensinne sagt til Gud: Jeg har vært overmodig, jeg vil herefter ikke gjøre det som ondt er;

³¹Quell’empio ha egli detto a Dio: "Io porto la mia pena, non farò più il male,

³²det jeg ikke ser, det må du lære mig; har jeg gjort urett, så vil jeg ikke gjøre det mere?

³²mostrami tu quel che non so vedere; se ho agito perversamente, non lo farò più"?

³³Skulde han vel gjengjelde efter ditt tykke? Du har jo klandret ham*. Så må du velge og ikke jeg, og hvad du vet, får du si. / {* nemlig for hans gjengjeldelse.}

³³Dovrà forse Iddio render la giustizia a modo tuo, che tu lo critichi? Ti dirà forse: "Scegli tu, non io, quello che sai, dillo"?

³⁴Forstandige menn vil si til mig, ja hver vismann som hører på mig:

³⁴La gente assennata e ogni uomo savio che m’ascolta, mi diranno:

³⁵Job taler uten skjønnsomhet, og hans ord er ikke forstandige.

³⁵"Giobbe parla senza giudizio, le sue parole sono senza intendimento".

³⁶Gid Job måtte bli prøvd uavlatelig, fordi han har svart på onde menneskers vis!

³⁶Ebbene, sia Giobbe provato sino alla fine! poiché le sue risposte son quelle degli iniqui,

³⁷For til sin synd legger han brøde; her iblandt oss klapper han i hendene* og bruker mange ord om Gud. / {* d.e. han håner; JBS 27, 23.}

³⁷poiché aggiunge al peccato suo la ribellione, batte le mani in mezzo a noi, e moltiplica le sue parole contro Dio".