¹Og Elihu tok atter til orde og sa:

¹Poi Elihu riprese il discorso e disse:

²Holder du det for rett, du som har sagt: Jeg er rettferdigere enn Gud,

²"Credi tu d’aver ragione quando dici: "Dio non si cura della mia giustizia"?

³at du sier: Hvad nytter det mig, hvad gagn har jeg av at jeg ikke synder?

³Infatti hai detto: "Che mi giova? che guadagno io di più a non peccare?"

⁴Jeg vil gi dig svar, og dine venner med dig.

⁴Io ti darò la risposta: a te ed agli amici tuoi.

⁵Vend ditt øie mot himmelen og se, gi akt på skyene høit over dig!

⁵Considera i cieli, e vedi! guarda le nuvole, come sono più in alto di te!

⁶Om du synder, hvad gjør du ham med det? Og er dine overtredelser mange, hvad skade volder du ham?

⁶Se pecchi, che torto gli fai? Se moltiplichi i tuoi misfatti, che danno gli rechi?

⁷Er du rettferdig, hvad kan du gi ham, hvad mottar han av din hånd?

⁷Se sei giusto, che gli dài? Che ricev’egli dalla tua mano?

⁸Bare for et menneske, din likemann, kan din ugudelighet ha noget å si, og bare for et menneskebarn din rettferdighet.

⁸La tua malvagità non nuoce che al tuo simile, e la tua giustizia non giova che ai figli degli uomini.

⁹Over de mange undertrykkelser klager de; de skriker om hjelp mot de mektiges arm.

⁹Si grida per le molte oppressioni, si levano lamenti per la violenza dei grandi;

¹⁰Men ingen sier: Hvor er Gud, min skaper, han som lar lovsanger lyde om natten*, / {* d.e. i ulykkens natt.}

¹⁰ma nessuno dice: "Dov’è Dio, il mio creatore, che nella notte concede canti di gioia,

¹¹han som gir oss forstand fremfor jordens dyr og gjør oss vise fremfor himmelens fugler?

¹¹che ci fa più intelligenti delle bestie de’ campi e più savi degli uccelli del cielo?"

¹²Da roper de, uten at han svarer, om hjelp mot de ondes overmot.

¹²Si grida, sì, ma egli non risponde, a motivo della superbia dei malvagi.

¹³Ja visselig, Gud hører ikke på tomme ord, den Allmektige akter ikke på slikt.

¹³Certo, Dio non dà ascolto a lamenti vani; l’Onnipotente non ne fa nessun caso.

¹⁴Også når du sier at du ikke ser ham, så ser han nok din sak, og du må bie på ham.

¹⁴E tu, quando dici che non lo scorgi, la causa tua gli sta dinanzi; sappilo aspettare!

¹⁵Men nu, fordi du ikke gjør det, hjemsøker han dig i sin vrede, og han akter ikke stort på overmodige ord.

¹⁵Ma ora, perché la sua ira non punisce, perch’egli non prende rigorosa conoscenza delle trasgressioni,

¹⁶Og Job oplater sin munn med tom tale; han bruker mange ord i sin uforstand.

¹⁶Giobbe apre vanamente le labbra e accumula parole senza conoscimento".