¹Og Elihu blev ved og sa:

¹Poi Elihu seguitando disse:

²Vent litt på mig, så jeg kan få sagt dig min mening! For ennu er der noget å si til forsvar for Gud.

²"Aspetta un po’, io t’istruirò; perché c’è da dire ancora a pro di Dio.

³Jeg vil hente min kunnskap langt borte fra, og jeg vil vise at min skaper har rett.

³Io trarrò la mia scienza da lontano e renderò giustizia a colui che m’ha fatto.

⁴For sannelig, mine ord er ikke falske; en mann med fullkommen kunnskap har du for dig.

⁴Per certo, le mie parole non son bugiarde; ti sta dinanzi un uomo dotato di perfetta scienza.

⁵Se, Gud er sterk, men han akter ikke nogen ringe; han er sterk i forstandens kraft.

⁵Ecco, Iddio è potente, ma non disdegna nessuno; è potente per la forza dell’intelletto suo.

⁶Han lar ikke en ugudelig leve, og de undertrykte hjelper han til deres rett.

⁶Ei non lascia viver l’empio, e fa ragione ai miseri.

⁷Han tar ikke sine øine fra de rettferdige, og hos konger på tronen lar han dem sitte all deres tid høit hedret.

⁷Non storna lo sguardo suo dai giusti, ma li pone coi re sul trono, ve li fa sedere per sempre, e così li esalta

⁸Og om de blir bundet med lenker og fanget i ulykkens snarer,

⁸Se gli uomini son talora stretti da catene se son presi nei legami dell’afflizione,

⁹så vil han dermed foreholde dem deres gjerninger, deres synder, at de viste sig gjenstridige,

⁹Dio fa lor conoscere la lor condotta, le loro trasgressioni, giacché si sono insuperbiti;

¹⁰og åpne deres øre for advarselen og formane dem til å vende om fra det onde.

¹⁰egli apre così i loro orecchi a’ suoi ammonimenti, e li esorta ad abbandonare il male.

¹¹Om de da hører og tjener ham, så får de leve sine dager i lykke og sine år i herlighet og glede.

¹¹Se l’ascoltano, se si sottomettono, finiscono i loro giorni nel benessere, e gli anni loro nella gioia;

¹²Hører de ikke, da skal de gjennembores av spydet og omkomme i sin uforstand.

¹²ma, se non l’ascoltano, periscon trafitti da’ suoi dardi, muoiono per mancanza d’intendimento.

¹³Men mennesker med gudløst sinn huser vrede; de roper ikke til Gud når han legger dem i bånd*. / {* JBS 36, 8.}

¹³Gli empi di cuore s’abbandonano alla collera, non implorano Iddio quand’ei gl’incatena;

¹⁴De dør i ungdommen, og deres liv ender som tempel-bolernes*. / {* 1KG 14, 24.}

¹⁴così muoiono nel fior degli anni, e la lor vita finisce come quella dei dissoluti;

¹⁵Han frelser de ulykkelige ved deres ulykke og åpner deres øre ved trengselen.

¹⁵ma Dio libera l’afflitto mediante l’afflizione, e gli apre gli orecchi mediante la sventura.

¹⁶Også dig lokker han ut av trengselens svelg til en åpen plass hvor det ikke er trangt; og ditt bord skal være fullt av fete retter.

¹⁶Te pure ei vuol trarre dalle fauci della distretta, al largo, dove non è più angustia, e coprir la tua mensa tranquilla di cibi succulenti.

¹⁷Men er du full av den ugudeliges brøde, så skal brøde og dom følges at.

¹⁷Ma, se giudichi le vie di Dio come fan gli empi, il giudizio e la sentenza di lui ti piomberanno addosso.

¹⁸La bare ikke vrede lokke dig til spott, og la ikke den store bot* lokke dig på avvei! / {* d.e. den store trengsel Gud har pålagt dig for dine synders skyld.}

¹⁸Bada che la collera non ti trasporti alla bestemmia, e la grandezza del riscatto non t’induca a fuorviare!

¹⁹Kan vel ditt skrik fri dig ut av trengsel, og kan vel alt ditt strev og slit utrette det?

¹⁹Farebbe egli caso delle tue ricchezze? Non han valore per lui, né l’oro, né tutta la possanza dell’opulenza.

²⁰Stund ikke efter natten, den natt da hele folkeslag blåses bort fra sitt sted!

²⁰Non anelare a quella notte che porta via i popoli dal luogo loro.

²¹Vokt dig, vend dig ikke til synd! For det har du mere lyst til enn til å lide.

²¹Guardati bene dal volgerti all’iniquità, tu che sembri preferirla all’afflizione.

²²Se, Gud er ophøiet i sin kraft; hvem er en læremester som han?

²²Vedi, Iddio è eccelso nella sua potenza; chi può insegnare come lui?

²³Hvem har foreskrevet ham hans vei, og hvem kan si: Du gjorde urett?

²³Chi gli prescrive la via da seguire? Chi osa dirgli: "Tu hai fatto male?"

²⁴Kom i hu at du ophøier hans gjerning, den som menneskene har sunget om!

²⁴Pensa piuttosto a magnificar le sue opere; gli uomini le celebrano nei loro canti,

²⁵All verden ser på den med lyst; menneskene skuer den langt borte fra.

²⁵tutti le ammirano, il mortale le contempla da lungi.

²⁶Se, Gud er stor, og vi forstår ham ikke; hans års tall er uutgrundelig;

²⁶Sì, Iddio è grande e noi non lo possiam conoscere; incalcolabile è il numero degli anni suoi.

²⁷han drar vanndråper op til sig, og av tåken siler regnet ned;

²⁷Egli attrae a sé le gocciole dell’acqua; dai vapori ch’egli ha formato stilla la pioggia.

²⁸fra skyene strømmer det og drypper ned over mange mennesker.

²⁸Le nubi la spandono, la rovesciano sulla folla de’ mortali.

²⁹Kan også nogen forstå hvorledes skyene breder sig ut, hvorledes det braker fra hans telt*? / {* d.e. skyene.}

²⁹E chi può capire lo spiegamento delle nubi, i fragori che scoppiano nel suo padiglione?

³⁰Se, han breder ut sitt lys omkring sig og dekker det med havets røtter.* / {* d.e. skyer som stiger op av havets dyp.}

³⁰Ecco, ora egli spiega intorno a sé la sua luce, or prende per coperta le profondità del mare.

³¹For således straffer han folkeslag, men gir også føde i overflod.

³¹Per tal modo punisce i popoli, e dà loro del cibo in abbondanza.

³²Han dekker sine hender med lys og byder det å fare ut mot fienden.

³²S’empie di fulmini le mani, e li lancia contro gli avversari.

³³Hans tordenbrak bærer bud om ham; endog feet varsler når han rykker frem.

³³Il rombo del tuono annunzia ch’ei viene, gli animali lo presenton vicino.