¹Ja, over dette forferdes mitt hjerte og hopper i mitt bryst.

¹A tale spettacolo il cuor mi trema e balza fuor del suo luogo.

²Hør, hør braket av hans røst og det drønn som går ut av hans munn!

²Udite, udite il fragore della sua voce, il rombo che esce dalla sua bocca!

³Under hele himmelen lar han det fare, og han sender sitt lys til jordens ytterste ender.

³Egli lo lancia sotto tutti i cieli e il suo lampo guizza fino ai lembi della terra.

⁴Efterpå brøler røsten, han tordner med sin veldige røst; han holder ikke lynene tilbake når hans røst lar sig høre.

⁴Dopo il lampo, una voce rugge; egli tuona con la sua voce maestosa; e quando s’ode la voce, il fulmine non e già più nella sua mano.

⁵Gud tordner underfullt med sin røst; han gjør storverk, og vi forstår dem ikke.

⁵Iddio tuona con la sua voce maravigliosamente; grandi cose egli fa che noi non intendiamo.

⁶Han sier til sneen: Fall til jorden! - og likeså til skyllregnet, sitt sterke skyllregn.

⁶Dice alla neve: "Cadi sulla terra!" lo dice al nembo della pioggia, al nembo delle piogge torrenziali.

⁷Hvert menneskes hånd forsegler han*, forat alle mennesker som han har skapt, må komme til å kjenne ham. / {* d.e. han gjør det umulig for mennesket å utføre sitt arbeid på marken.}

⁷Rende inerte ogni mano d’uomo, onde tutti i mortali, che son opera sua, imparino a conoscerlo.

⁸Da går de ville dyr inn i sine huler, og de holder sig i sine hi.

⁸Le bestie selvagge vanno nel covo, e stan ritirate entro le tane.

⁹Fra Sydens innerste kammer kommer storm, og med nordenvinden kommer kulde.

⁹Dai recessi del sud viene l’uragano, dagli aquiloni il freddo.

¹⁰Av Guds ånde kommer is, og brede vann bindes.

¹⁰Al soffio di Dio si forma il ghiaccio e si contrae la distesa dell’acque.

¹¹Med væte fyller han skyen, og han spreder sine lynskyer,

¹¹Egli carica pure le nubi d’umidità, disperde lontano le nuvole che portano i suoi lampi

¹²og de svinger hit og dit, efter som han leder dem, forat de skal utføre alt det han byder dem, over den vide jord;

¹²ed esse, da lui guidate, vanno vagando nei lor giri per eseguir quanto ei loro comanda sopra la faccia di tutta la terra;

¹³enten til tukt, når det er til gagn for hans jord, eller til velsignelse lar han dem komme.

¹³e le manda o come flagello, o come beneficio alla sua terra, o come prova della sua bontà.

¹⁴Vend ditt øre til dette, Job! Stå stille og gi akt på Guds under!

¹⁴Porgi l’orecchio a questo, o Giobbe; fermati, e considera le maraviglie di Dio!

¹⁵Forstår du hvorledes Gud styrer dem og lar sine skyers lyn blinke frem?

¹⁵Sai tu come Iddio le diriga e faccia guizzare il lampo dalle sue nubi?

¹⁶Forstår du hvorledes skyene svever om i luften, forstår du den Allvitendes under,

¹⁶Conosci tu l’equilibrio delle nuvole, le maraviglie di colui la cui scienza è perfetta?

¹⁷du hvis klær blir varme når jorden ligger og dormer i sønnenvind?

¹⁷Sai tu come mai gli abiti tuoi sono caldi quando la terra s’assopisce sotto il soffio dello scirocco?

¹⁸Kan du med ham spenne ut himmelen, så fast som et speil av støpt metall?

¹⁸Puoi tu, come lui, distendere i cieli e farli solidi come uno specchio di metallo?

¹⁹Lær oss hvad vi skal si til ham! Vi kan ikke fremføre noget for bare mørke.

¹⁹Insegnaci tu che dirgli!… Nelle tenebre nostre, noi non abbiam parole.

²⁰Skal det fortelles ham at jeg vil tale med ham? Har nogen sagt at han ønsker sin egen undergang?

²⁰Gli si annunzierà forse ch’io voglio parlare? Ma chi mai può bramare d’essere inghiottito?

²¹Og nu, menneskene ser ikke lyset, enda det skinner klart på himmelen, og en vind er faret frem og har renset den.

²¹Nessuno può fissare il sole che sfolgora ne’ cieli quando v’è passato il vento a renderli tersi.

²²Fra Norden kommer gull; om Gud er der en forferdende herlighet.

²²Dal settentrione viene l’oro; ma Dio è circondato da una maestà terribile;

²³Den Allmektige finner vi ikke, han som er så stor i makt; men retten og den strenge rettferdighet krenker han ikke.

²³l’Onnipotente noi non lo possiam scoprire. Egli è grande in forza, in equità, in perfetta giustizia; egli non opprime alcuno.

²⁴Derfor frykter menneskene ham; men han enser ikke nogen selvklok mann.

²⁴Perciò gli uomini lo temono; ei non degna d’uno sguardo chi si presume savio".